Nyhetsstudio
Island: Skoler skal kartlegge barn for vold
Kartlegging av vold mot barn starter ved islandske grunnskoler i oktober, samtidig som en ny klinikk for barn som har opplevd vold, åpnet i august. Dette melder RUV.
Tiltakene inngår i en pakke på 25 tiltak mot vold mot og blant barn, som ble kunngjort av regjeringen høsten 2024 og presentert våren 2025.
Helsedirektør Alma Möller opplyser at kartleggingen i grunnskolene i hovedsak skal utføres av helsesykepleiere.
– Vi benytter oss av en ressurs som allerede finnes, en samtale mellom helsepersonell og barn i kjente omgivelser, et sted der de føler seg trygge, sa Möller.
Programmet ble prøvd ut ved fem skoler i vår. I første omgang vil kartleggingen tilbys elever på 7. og 9. trinn. Möller sier at programmet trolig vil bli utvidet til å omfatte flere klassetrinn på et senere tidspunkt.
Europeisk interesse for nordnorsk inkluderingsmodell
Nordlands arbeid med inkluderende kultur skapte engasjement under Assembly of European Regions (AER) Summer Academy i Catalonia i Spania.
Sammen med Open Art Nord viste Nordland fylkeskommune og Rådet for personer med funksjonsnedsettelse hvordan kunst og kultur kan åpne dører til deltakelse og medvirkning.
Representanter fra flere europeiske regioner og kommuner tok kontakt for å diskutere samarbeid, erfaringsutveksling og muligheter for medarbeiderutveksling.
– Vi ser at mange regioner i Europa leter etter gode modeller for inkludering. Erfaringene fra Nordland vekker interesse fordi de viser hvordan mennesker med funksjonsnedsettelse kan delta aktivt som kulturutøvere, kunstnere og samfunnsborgere, sier Kim André Haugan Schei, som er nestleder i rådet for personer med funksjonsnedsettelser i Nordland.
Likestilling er viktig for nordisk konkurransekraft
Rapporten Hvordan kan nordisk konkurransekraft dra nytte av likestilling?, utarbeidet av NIKK (Nordisk informasjon om kjønn) på oppdrag fra Nordisk ministerråd, undersøker hvordan likestilling påvirker Nordens konkurransekraft.
Rapporten viser at manglende likestilling kan føre til ineffektiv bruk av kompetanse og økonomiske ressurser, noe som får konsekvenser for produktivitet, innovasjon og arbeidsmarkedet. Dette er særlig aktuelt ettersom Norden står overfor mangel på arbeidskraft og store endringer i den digitale og grønne økonomien.
– Likestilling er en del av fundamentet for et konkurransedyktig Norden. Når talenter ikke får like muligheter til å bidra, utnytter vi ikke fullt ut kompetansen og ressursene som finnes i økonomien vår, sier Karen Ellemann, generalsekretær i Nordisk ministerråd.
– Likestilling er derfor ikke bare noe vi drar nytte av som en konkurransedyktig region, det er en del av det som gjør oss konkurransedyktige og vil bidra til at vi forblir det, sier Karen Ellemann.
Verdensledere møtes på Island idet havplast finnes i alle hav
Plastforurensning i havet har utviklet seg til en global krise; plast finnes nå overalt – fra havoverflaten til havbunnen, i marine organismer og gjennom hele næringskjeden.
I oktober 2026 samler Island over 300 forskere, beslutningstakere, næringslivsledere og aktører med interesse for havet, for å sette fart på arbeidet mot en av de mest akutte truslene mot marine økosystemer.
Det tredje internasjonale symposiet om plastforurensning i havet finner sted i konserthuset og konferansesenteret Harpa i Reykjavík fra 20. til 22. oktober 2026. Arrangementet vil rette søkelyset mot den nyeste forskningen, praktiske løsninger og internasjonalt samarbeid som kreves for å redusere plastforurensning og ivareta havets helse.
Plastforurensning påvises nå i noen av verdens mest avsidesliggende havområder, inkludert Arktis og Antarktis. Mikroplast blir også i økende grad funnet i marine organismer og hos mennesker, noe som understreker behovet for koordinert innsats på tvers av forskning, politikk og næringsliv.
Symposiet arrangeres av den islandske regjeringen i samarbeid med nasjonale og internasjonale partnere som arbeider for en bærekraftig havforvaltning.
Alaska: Allierte styrker setter inn luftskyts under øvelse
North American Aerospace Defense Command (NORAD), samt danske styrker og Nator-styrker, gjennomfører felles luftforsvarsøvelser under Operation Arctic Vanguard (OAV) i september. Øvelsen integrerer jagerfly, lufttanking og luftbåren kommando og kontroll for å styrke forsvaret av de nordlige innflyvningsområdene til Nord-Amerika.
NORADs jagerfly opererer fra Goose Bay i Newfoundland og Labrador (Canada), sammen med fly for lufttanking og søk og redning som opererer fra Bagotville i Québec.
Høyt inntak av energidrikker og koffein blant nordisk ungdom
En undersøkelse blant ungdom i alderen 15–19 år i alle de nordiske landene viser at det er vanlig å drikke energidrikker. Over tre av fem (61 prosent) drikker energidrikker minst en gang i uken, mens 22 prosent gjør det daglig. Smak er hovedårsaken, etterfulgt av ønske om mer energi eller behovfor å holde seg våkne.
De fleste kjøper energidrikker i dagligvarebutikker og drikker dem på skolen, på jobb eller sammen med venner. Tre av ti ungdommer oppgir at de har følt seg uvel eller opplevd negative helseeffekter etter å ha drukket energidrikker.
Noen rapporterer også om ubehag når de ikke drikker energidrikker, for eksempel tretthet og hodepine, og en av seks føler at de ikke klarer hverdagen uten en energidrikk. En av tre ungdommer ønsker å redusere forbruket, hovedsakelig på grunn av pris og helsebekymringer. Høyere priser er tiltaket som oftest anses som effektivt.
Norge og Canada styrker forsvarssamarbeidet
Norge og Canada skal utarbeide en avtale om tettere forsvarssamarbeid og trene og operere mer sammen i Arktis.
Det ble statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Canadas statsminister Mark Carney enige om under et møte i Ottawa søndag, melder NTB.
– Canada er en nær partner for Norge og en viktig alliert i Nato. Vi deler mange grunnleggende verdier og har felles interesser i Arktis. I en urolig tid trenger Norge flere ben å stå på. Nå styrker vi samarbeidet med Canada ytterligere, sier statsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding.
Norge og Canada etablerte tidligere i år et strategisk partnerskap som omfatter blant annet sikkerhet i Arktis, støtte til Ukraina, energi, kritiske mineraler, romfart, kunstig intelligens og klima.
I juli sluttet Canada seg til ubåtsamarbeidet mellom Norge og Tyskland. De tre landene skal få identiske ubåter.
– Det vil styrke vår og Natos evne til å overvåke havområdene i nord. Det er svært viktig for vår felles sikkerhet, sier Støre.
Norge og Canada vil også øke samarbeidet mellom forsvarsindustrien i de to landene. I en felles uttalelse slår statsministrene fast at støtten til Ukraina ligger fast.
De norske og canadiske polarinstituttene skal dessuten samarbeide tettere om forskning i Arktis.
EU beholder forbud mot boring i Arktis til tross for norsk press
Ifølge Euronews vil EU opprettholde forbudet mot ny olje- og gassboring i Arktis. Dette kommer fram i forkant av kunngjøringen 20. oktober av EUs reviderte strategi for EUs arktiske nærområder.
Et forbud mot ny olje- og gassboring i Arktis vil fortsatt være EUs offisielle standpunkt i den reviderte strategien som skal legges frem, opplyser en EU-talsperson til Euronews. Dette til tross for sterkt press fra Norge for å droppe forbudet.
Nordland: Asfalterte en hel øy
I sommer er hver eneste meter fylkesveg asfaltert på øya Røst i Nordland, 8 800 meter totalt. I tillegg er det laget 800 meter fortau, og tre bruer er erstattet med rørgjennomføring.
– Totalt har vi brukt 75 millioner kroner i oppgradering av veiene på Røst, sier fylkesråd for samferdsel i Nordland, Richard Dagsvik (Frp) i en pressemelding.
– En viktig grunn for oppgraderingen er at bruene hadde begrensninger på akseltrykk. Vi må legge til rette for næringsutviklingen og næringstransporten, sier Dagsvik.
Etter befaringen på både bruprosjektet og asfalteringen, var det en fornøyd ordfører, Elisabeth Mikalsen som kunne vise både fylkesråden og administrasjon sluttresultatet med både bredere veg, ny asfalt og fortau med ny belysning.
– Vi er svært fornøyde. Dette er viktig på så mange områder. Viktig for næringstransporten, og viktig for de myke trafikantene og turistene som ferdes på hele øya, sier ordfører Mikalsen.
Danske, amerikanske og canadiske jagerfly trener over Grønland
To danske F-35-kampfly landet onsdag for første gang på Grønland, på Kangerlussuaq lufthavn, melder KNR.
Der trener de sammen med amerikanske F-16- og canadiske F-18-fly.
En F-35-pilot sier til det danske forsvaret at de arktiske forholdene stiller særlige krav til operasjonene. Været kan være hardt og skiftende, samtidig som det er langt mellom flyplasser.
Operasjonen støttes også av et fransk lufttankingsfly, et dansk overvåkingsfly og et Nato AWACS-fly.
USAs president Donald Trump har tidligere kritisert Danmark for manglende sikkerhetstiltak på Grønland, med henvisning til Russland og Kina.
Kebnekaises sørtopp fortsetter å krympe
Kebnekaises isdekte sørtopp fortsetter å smelte, men langt mindre enn de siste årene, melder SVT.
Årets måling viser en høyde på 2088,3 meter over havet, 10 centimeter lavere enn på samme tid i fjor.
Den isfrie nordtoppen, som er 2096,8 meter høy, er dermed Sveriges høyeste punkt for åttende år på rad.
– Årets lave smelting er liten sammenlignet med tidligere år, men det er fortsatt en nedgang til tross for den kalde sommeren, sier Johanna Dahlkvist ved Tarfala forskningsstasjon til Stockholms universitet.
Sørtoppen har sunket rundt 30 meter siden de systematiske målingene startet i 1951. I fjor mistet toppen 1,5 meter, mens smeltingen var hele 3,4 meter i 2024.
FinnGen vil samle helsedata om hele Finlands befolkning
Finlands største genetiske forskningsprosjekt, FinnGen, planlegger å utvide datagrunnlaget sitt til å omfatte helseopplysninger om hele den finske befolkningen, skriver Yle.
Det kan innebære data om rundt 7,1 millioner mennesker, blant annet diagnoser, sykehusopphold og laboratorieresultater. FinnGen har allerede genetiske og helserelaterte data fra over 500.000 finner.
Planene har samtidig utløst bekymring for personvern og datasikkerhet. Professor i offentlig rett Tomi Voutilainen advarer om at det er uklart for innbyggerne hvordan opplysningene deres vil bli behandlet.
Yle viser også til to sikkerhetsbrudd i FinnGen, i 2020 og 2023.
Statsminister Jonas Gahr Støre besøker Canada
Canadas statsminister Mark Carney tar imot Norges statsminister, Jonas Gahr Støre, i Ottawa, Ontario fra 20. til 21. september.
Under besøket vil lederne diskutere muligheter for å styrke det canadisk-norske partnerskapet på tvers av viktige sektorer, som energi, kritiske mineraler og teknologi – inkludert kunstig intelligens og romfart, står det i en pressemelding.
«Statsminister Carney og statsminister Støre vil også fremme Canadas og Norges forsvars- og sikkerhetspartnerskap. Som arktiske nasjoner og Nato-allierte vil de diskutere innsatsen for å styrke sikkerhet og motstandskraft i Arktis og Nord-Atlanteren, modernisere våre forsvarskapasiteter og styrke sikre og robuste forsvarsforsyningskjeder som støtter vår kollektive sikkerhet,» står det i en pressemelding.
– Canada og Norge er sterke partnere med voksende bånd innen energi, forsvar og teknologi. Jeg ser frem til å være vertskap for statsminister Støre når vi utdyper vårt økonomiske forhold, styrker Nato-alliansen og skaper nye muligheter for canadiske og norske arbeidere og bedrifter, sier statsminister Carney.
Nordland fylkeskommune vil styrke beredskapen i næringslivet
Fylkesrådet i Nordland gir i overkant av 900 0000 kroner i støtte til prosjektet «Beredskap for SMB i Nordland».
Målet er å gjøre små og mellomstore bedrifter bedre rustet til å håndtere kriser og bidra i samfunnets beredskap.
Prosjektet skal gjennomføres av Sentrum Næringshage AS i Sandnessjøen og skal bidra til å styrke samarbeidet mellom kommuner og næringsliv i hele fylket.
– Vi vet at næringslivet spiller en avgjørende rolle når samfunnet rammes av kriser. Bedrifter innen transport, energi, logistikk, teknologi og matforsyning er helt nødvendige for at lokalsamfunn skal fungere. Derfor må vi sørge for at også små og mellomstore bedrifter er godt forberedt, sier fylkesråd for næring Svein Øien Eggesvik (Sp).
Prosjektet kommer i kjølvannet av Totalforsvarsåret 2026, der det er satt økt fokus på hvordan offentlig og privat sektor sammen skal styrke samfunnets motstandskraft.
– Nordland er et fylke med store avstander og mange små lokalsamfunn. Da er vi avhengige av et sterkt og forberedt næringsliv. Bedriftene sitter på både ressurser, kompetanse og gjennomføringsevne som er viktige i en krisesituasjon, sier Eggesvik.
Prosjektet skal gjennomføres i flere faser fram til 2028. Det skal blant annet utvikles en kompetansepakke for bedrifter i Helgeland, Salten, Ofoten, Lofoten og Vesterålen. Målet er at minst 50 bedrifter deltar, og at minst 20 av dem etablerer egne beredskapsplaner og utpeker en beredskapsansvarlig.
Sverige og Finland fordyper samarbeidet i nordområdene
Sjef for forsvarskommandoen i Finland, generalløytnant Vesa Virtanen, besøkte Boden i Sverige tidligere i september.
Temaet for besøket var finsk-svensk forsvarssamarbeid (FISE), spesielt i lys av Natos framskutte landstyrke i Finland (FLF Finland).
Som HNN har rapportert, ble Natos framskutte landstyrke i Finland (Forward Land Forces Finland, FLF) offisielt opprettet under en seremoni i Boden i juni 2026.
Kjernen i NATOs framskutte landstyrke i Finlnad er en kampgruppe i Norrbottensbrigaden i Boden i Nord-Sverige. Den vil kunne rykke raskt til finsk Lappland for å utføre operasjoner under et multinasjonalt stabselement i Rovaniemi.
Sjef for forsvarskommandoen i Finland inspiserte kampgruppen og møtte sjefen for avdelingen.
– Enheten spesialiserer seg på arktiske forhold, noe som er viktig ikke bare for Finland, men for hele Alliansens avskrekking og forsvar. Jeg ble imponert over å se den trente og motiverte enheten i aksjon, sa generalløytnant Virtanen.
– Samarbeidet vårt med Sverige har utviklet seg jevnt og trutt, noe vi nå kan se som konkrete skritt i operativ planlegging og aktiviteter. Jeg vil takke svenskene for deres engasjement. Finland og Sverige jobber side om side, og vi er sterkere sammen, konkluderte han.
Under besøket hadde generalløytnant Virtanen og vertene også bredere samtaler om utvikling av bilateralt samarbeid, og samarbeid i nordområdene. Samtalene omfattet også samarbeid om overvåking og ivaretakelse av territoriell integritet.
Færre oppdrag for Redningsselskapet i Troms
Redningsselskapet rykket ut sjeldnere i Troms denne sommeren enn året før. Både antall oppdrag og assistanser gikk ned sammenlignet med fjorårssesongen.
Redningspersonell i Troms gjennomførte totalt 33 oppdrag i løpet av sommeren, mot 60 i samme periode i fjor. Det tilsvarer en nedgang på 45 prosent. Også antallet assistanser falt markant, fra 51 til 28.
Av de 33 oppdragene Redningsselskapet har gjennomført i området, skyldes over en tredel motor- eller girproblemer, mens fritidsfartøy står for mer enn halvparten av assistansene.
– Selv om vi alltid er beredt når noe skjer, håper vi at tallene gjenspeiler at flere har tatt gode valg på sjøen og gjennomført turene sine på en trygg måte, sier Kristian Nygård, beredskapssjef i Redningsselskapet, i en pressemelding.
Frankrikes Europa- og utenriksminister Jean-Noël Barrot besøker Bodø
Frankrikes Europa- og utenriksminister Jean-Noël Barrot besøker Bodø 14.-15. september for samtaler med utenriksminister Espen Barth Eide om europeisk sikkerhet, nordområdene og det strategiske partnerskapet mellom Norge og Frankrike.
Besøket kommer på et tidspunkt hvor europeisk sikkerhet står høyt på dagsordenen, og hvor Norge og Frankrike samarbeider stadig tettere om forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål, Arktis og nordområdene. Under besøket vil ministrene blant annet få briefinger ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) og diskutere utviklingen i Europas sikkerhetssituasjon. EUs arktiske strategi står også på agendaen.
Utenriksministrene møtes til arbeidsmiddag i Bodø kvelden 14. september før programmet fortsetter ved Forsvarets operative hovedkvarter morgenen etter.
Nordiske elever dårligere på skolen
Allerede i 2022 viste resultatene i Programme for International Student Assessment (PISA)-undersøkelsen at nivået hadde falt i de nordiske landene.
Elever i alle nordiske land fikk markant færre poeng enn ved forrige måling, selv om de fortsatt lå over Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)-gjennomsnittet på alle tre fagområder. Denne utviklingen fortsetter i den nyeste målingen, som ble offentliggjort 8. september 2026.
Resultatene har falt i hele Norden, en tendens som har vært negativ det siste tiåret. Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige har alle registrert sine laveste tall innenfor lesing og matematikk siden PISA-målingene begynte.
Selv om noen av tallene er over PISA-gjennomsnittet, viser denne tendensen en bekymringsfull utvikling. Det samme gjelder andre OECD-land der matematikk og leseferdigheter aldri har skåret lavere.
Foreslår forbud mot kommersiell hvalfangst på Island
I februar neste år vil Islands regjering fremmer et lovforslag om et permanent forbud mot hvalfangst, skriver Reuters.
Forslaget har politisk og offentlig støtte, og regjeringen har flertall i parlamentet.
Dersom forbudet vedtas, vil Norge og Japan stå igjen som de eneste landene i verden som fortsetter med kommersiell hvalfangst.
I årets sesong på Island er det fanget 80 finnhvaler av en kvote på 150. Finnhvalen er klassifisert som sårbar av Den internasjonale naturvernunionen, og forslaget begrunnes med etiske, veterinære og bevaringsmessige hensyn.
Lapplands redningsavdeling styrker droneflåten
Lapplands redningsavdeling anskaffer tre nye droner til rundt 8 000 euro per stykk for å oppgradere utstyret sitt.
Det melder den finske statskanalen Yle.
De nye dronene har bedre værbestandighet, mer avanserte kameraer, termisk kamera og automatiske søkefunksjoner som gjør at mannskapet kan fokusere på å analysere bildene i stedet for å styre flyvningen.
Dronene brukes til alt fra røykobservasjoner og brannlokalisering til søk etter savnede personer. I tillegg utstyres de med nyttig tilbehør som flomlys og høyttalere for instruksjoner i redningssituasjoner.
Som et nytt pilotprosjekt skal redningsavdelingen også teste en utløsermekanisme slik at droner kan slippe selvoppblåsende livbøyer direkte til personer som trenger hjelp i vannet.
Meninger
-
Nyhetsbrev fra redaktøren:
Arktisk diplomati, forsvar og klimaparadoks
-
Arne O. Holm mener:
Grønland – USA, diplomatiets seier over gangstermetoder
-
Isforsker:
Arktisk sommeris: Kanskje er virkeligheten mer kompleks enn vi får høre
-
Åpent brev til samferdselsministeren:
Hvis militær mobilitet er viktig, må Sørfold del 2 inn i budsjettet nå.
-
Arne O. Holm mener
Ærlighet varer lengst – også i politikken
-
Tromsø og Nord-Norge må slutte å vente på Forsvarets forskningsinstitutt
-
Nyhetsbrev fra redaktøren
EU, gass og sikkerhet i Arktis
-
Rektor ved UiT:
Arktis: fra periferi til strategisk sentrum
-
Arne O. Holm mener
Når støyen fra dieselbrølet overdøver innestemmen fra Svalbard og Finnmark
-
Nyhetsbrev fra redaktøren
Menneskemøter i nord
Nylige artikler
Nato-kommandoen har ansvar for Arktis, Nord-Atlanteren og Norden – bli med på innsiden av et historisk sjefsbytte
Funn av norrøn kirkeruin på Grønland
Arktisk diplomati, forsvar og klimaparadoks
Grønland – USA, diplomatiets seier over gangstermetoder
Et smeltende Arktis betyr ikke nødvendigvis enklere skipsfart
Mest leste artikler
Kritisk bru isolerer Kirkenes: Ny vei kan vente til 2036
Russiske fiskefartøy krysser Svalbard-kabler gjentatte ganger
Nord-Norge betaler strømregningen i sør mens kraftnettet svikter
Svalbard og Øst-Finnmark trenger tiltak for å sikre bosetting
Autoimmune sykdommer er vanligere i Nord-Norge