High North News

Den 15. mai ble en kinesisk statsborger pågrepet og siktet for forsøk på ulovlig etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter. Mannen skal ha hatt tilhold i en bunker i nærheten av Bodø flystasjon.

Siktede ble varetektsfengslet i fire uker.

TV 2 melder fredag at den siktede kinesiske statsborgeren nå løslates.

– PST løslater den kinesiske borgeren som i mai 2026 ble pågrepet og siktet for forsøk på ulovlig etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter. Pågripelsen skjedde i forbindelse med at siktede hadde tatt opphold i en bunker ved Bodø flystasjon, sier Kathrines Tonstad, politiadvokat hos politiets sikkerhetstjeneste til TV 2.

– Mistankegrunnlaget mot siktede anses svekket gjennom den etterforskningen som hittil er blitt utført. Etterforskningen vil ferdigstilles og deretter oversendes fra PST til Det nasjonale statsadvokatembetet for påtaleavgjørelse, legger Tonstad til.

Pågripes igjen

Ifølge Tonstad vil Nordland politidistrikt nå pågripe siktede for overtredelse av utlendingsloven og forberede sak om utvisning eller bortvisning fra Norge.

PST legger til at det ikke er opplysninger som indikerer at det er noen sammenheng mellom denne saken og kvinnen som ble pågrepet på Andøya, siktet for medvirkning til forsøk på grov etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter for noen uker siden, skriver TV 2.

Den britiske statsministeren Keir Starmers kontor bekreftet torsdag utnevnelsen av en ny forsvarsminister.

Den nye forsvarsministeren, Dan Jarvis, tiltrer etter at John Healey kunngjorde at han trekker seg fra ministerposten.

I et brev til statsministerens kontor uttrykker Healey misnøye med manglende bevilgninger til det britiske forsvaret i en tid med økende trusler.

Statistisk sentralbyrå (SSB) la fredag fram befolkningsframskrivinger.

Fortsatt befolkningsvekst, sterk aldring av befolkningen og en større og mer etablert innvandrerbefolkning er hovedfunnene fra de nasjonale befolkningsframskrivingene.

Ifølge framskrivingens hovedalternativ er alle fylkene, bortsett fra Nordland, forventet å oppleve befolkningsvekst fram mot 2050.

I perioden mellom 2026 og 2050 er det forventet en befolkningsnedgang på ca. 7400 personer i Nordland.

I fylkene Troms og Finnmark er befolkningen henholdsvis forventet å øke med ca. 4700 og 1200 personer.

Over 2100 soldater fra USA, Canada, New Zealand og Singapore er nå i aksjon under luftkampøvelsen Red Flag-Alaska.

Styrkene opererer ut fra Eielson flybase og fellesbasen Elmendorf-Richardson, og gjennomfører operasjoner ved øvingsfeltet Joint Pasific Alaska Range Complex på 120 000 kvadratmeter.

– Denne utgaven fokuserer på å styrke partnerskap ved å øve på operasjoner sammen for å forbedre responskapabiliteter, sier major Gregory Guiney i det amerikanske luftforsvaret.

Øvelsen startet 28. mai, og varer fram til 12. juni.

Inn mot høstens mellomvalg i USA stiller Dan J. Sullivan som republikansk motkandidat til sittende Alaska-senator Dan S. Sullivan.

Nå har viseguvernør Nancy Dahlstrom (R) i delstaten Alaska innledet en etterforskning av om førstnevnte Sullivan stiller til valg for å forvirre velgerne, skriver Alaska Public Media. Han er bedt om å svare på flere spørsmål om sitt navn, sin historie med Det republikanske partiet og eventuelle interaksjoner med Det demokratiske partiet.

Senator Sullivan og hans republikanske allierte har påstått at utfordreren i det skjulte samarbeider med demokratene for å hjelpe deres kandidat til Senatet, Mary Peltola.

Både Peltolas kampanje og Det demokratiske partiet i Alaska har benektet enhver tilknytning til Dan J. Sullivan, og han avviser også å ha noe samarbeid med demokratene.

Hovedutvalget for kompetanse i Finnmark fylkeskommune har vedtatt å tildele 5 548 000 kroner til folkehelsesatsning i fylket i 2026. Av dette går 4 700 000 kroner til kommunene.

– I 2026 får 12 kommuner i Finnmark økonomisk støtte og veiledning til et svært viktig arbeid innenfor folkehelsesatsingen, sier Raymond Robertsen (H), hovedutvalgsleder for kompetanse.

De 12 kommunene deltar i det flerårige nasjonale programmet «Tiltaksutvikling innen program for folkehelse i kommunene», med mål om å utvikle og teste ut grep rettet mot barn og unge. Dette er ment å bidra til å gjøre psykisk helse til en likeverdig del av det lokale folkehelsearbeidet.

Alta og Hammerfest får mest støtte med 700 000 kroner hver.

Etter forhandlingene av revidert statsbudsjett har partene blitt enige om at reglene for korttidsutleie på Svalbard skal strammes inn. Dette gjelder all type korttidsutleie, som for eksempel Airbnb.

Det skriver Svalbardposten.

Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti, Rødt, Senterpartiet og Miljøpartiet de grønne er enige om revidert statsbudsjett, i god tid før budsjettet skal vedtas i Stortinget 19. juni.

Budsjettrammen for Svalbard var i år satt til 804 millioner kroner, men regjeringen har foreslått å øke med ytterligere 72,3 millioner kroner for 2026. Disse millionene skal gå til frakt, energi og varme, beredskapslager og opprydding ved Gruve 3.

Det er i tillegg foreslått 24 millioner til Nasjonal kommunikasjonsmyndighet for å trygge kommunikasjonen mellom Svalbard og fastlandet. Regjeringen vil også at Universitetssenteret på Svalbard skal få ti millioner kroner i tilskudd for å møte økte kostnader.

Dersom Canada velger det tyske verftsselskapet TKMS som leverandør av nye ubåter, kan Norge og Tyskland måtte stå over en planlagt ubåt hver av typen 212CD, for å rekke leveringskravet til Canada.

– Canada har et prekært behov for nye ubåter. Det er i norsk interesse at våre nære allierte opererer med svært kapable kapasiteter i Atlanterhavet. Canada er også en viktig alliert for Norge i Nato, skriver statssekretær i Forsvarsdepartementet Marte Gerhardsen (Ap) til Forsvarets forum.

– Norge har derfor i et felles tilbud sammen med tyske myndigheter åpnet for at Canada kan overta en tysk og en norsk ubåt i produksjonskøen, skriver Gerhardsen.

Både Tyskland og Norge ønsker et tett militært samarbeid med Canada i Nord-Atlanteren og Arktis.

Det nordiske energisystemet står overfor økte sikkerhetsutfordringer og trenger styrket motstandskraft mot cyberangrep, sabotasje og forstyrrelser i kritisk infrastruktur. Det viser en ny analyse som Economic Security Forum har utført på oppdrag av Nordisk ministerråd og Nordisk energiforskning.

Rapporten “Energy Security in the Nordics” presenterer 25 anbefalinger for hvordan Norden i fellesskap kan utvikle mer robust energisikkerhet. Nordisk ministerråds generalsekretær Karen Ellemann understreker at Norden har gode forutsetninger for å møte utfordringene, men at det kreves ytterligere tiltak.

I analysen fremheves særlig behovet for å beskytte kritisk energiinfrastruktur og sikre tilgangen til viktige komponenter i energisystemet. Anbefalingene er blant annet at de nordiske landene bør:

• Utvikle en felles strategisk kurs for energisikkerhet

• Forbedre samordningen rundt tilslutning av store nye elbrukere

• Styrke beredskapen gjennom økt lagerhold av kritiske komponenter

Torsdag gjør den amerikanske atomubåten USS Oregon et kort stopp i islandsk farvann utenfor Reykjanes for forsyninger og mannskapsbytte.

Dette er niende gang at en amerikansk ubåt anløper islandsk territorialfarvann etter at slike besøk ble tillatt av Island i 2023.

USS Oregon er en angrepsubåt av Virginia-klassen og bærer ikke atomvåpen, ifølge den islandske regjeringen.

En ny studie av havhester i Nord-Norge, Midt-Norge, Island og Øst-Grønland viser at 81 prosent av disse sjøfuglene har plast i magen, skriver Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Totalt ble 507 havhester undersøkt i perioden 2018-2024. Studien ble gjennomført i samarbeid med fiskere som får fuglene som utilsiktet bifangst.

Forskerne fant også at havhester i Nord-Norge og Øst-Grønland hadde flere plastbiter enn fugler fra Island. Samtidig var plastbitene i fugler fra Island i gjennomsnitt tyngre i plastbitene i fugler fra Nord-Norge.

En mulig forklaring er at plast som fraktes nordover med havstrømmene brytes ned til stadig mindre biter over tid.

– Vi vet fortsatt for lite om hvor lenge plast blir værende i havhest, og hvor skadelig den er for fuglene, sier Nina Dehnhard, seniorforsker ved NINA.

Onsdag samlet alle partiene på Stortinget seg om en oppdatert langtidsplan for forsvarssektoren.

Foruten en økt budsjettramme, er partiene blant annet enige om at regjeringen i løpet av våren 2027 skal legge fram en ny og utvidet analyse av behovet for å benytte Olavsvern til forsvarsformål. Dette er en tidligere norsk ubåtbase utenfor Tromsø som nå eies av selskapet Olavsvern Group AS.

Ved behandlingen av langtidsplanen i 2024 ba Stortinget regjeringen om å utrede alternativer for å sikre allierte og egne fartøy adgang til havn og fasiliteter i Tromsøregionen.

Regjeringen har gjennomført en bred innledende vurdering av mulige alternativer for utvikling av havnekapasiteten, men utenriks- og forsvarskomiteen mener at regjeringen må foreta en ny vurdering rundt Olavsvern.

En rapport utarbeidet for det islandske finansdepartementet om Islands alternativer for valutaer publisert og diskutert av sentralbanksjefen, rapportforfatterne og ministeren, melder RUV.

– Rapportens vurdering er at det er et lovende alternativ for Island å innføre euro hvis vi velger å bli med i EU, sier finansminister Daði Már Kristófersson.

Ulike politikere har argumentert mot eurospørsmålet.

Den nye danske regjeringen har presentert grunnlaget for sitt arbeid de neste fire årene, med solid fokus på Grønland.

Investeringer, historiske studier og større grønlandsk innflytelse er noe den nye danske regjeringen lover Grønland. Innspillet blir tatt godt imot av folketingspolitikerne Naaja H. Nathanielsen (IA) og Qarsoq Høegh-Dam (N).

Det skriver KNR.

– De siste årene har vist hva det betyr når vi står sammen, sa statsminister Mette Frederiksen (Sosialdemokratene) da hun presenterte sin nye regjering.

De positive tilbakemeldingene handler ikke bare om anerkjennelsen av Grønlands rett til selvbestemmelse. De konkrete løftene om investeringer og utvikling spiller også en rolle i politikernes vurdering av den nye regjeringens grunnlag.

Regjeringen består av Sosialdemokratene, Socialistisk folkeparti, Moderaterne og Radikale venstre med Mette Frederiksen, leder for Sosialdemokratene, som statsminister. Dette er hennes tredje periode.

I det nye regjeringsgrunnlaget er det en rekke ting Danmark vil gjøre for å styrke samarbeidet i det danske riksfellesskapet.

Dette må også gjøres på grønlandske premisser.

De fire neste årene vil fylkesrådet i Nordland bruke over to milliarder kroner på investering i skolebygg og undervisningsutstyr i Nordland.

– De kommende årene blir nye Mosjøen videregående fullført, samtidig som hele nye Narvik videregående blir lagt inn i budsjettene, sier fylkesråd for finans og organisasjon, Aina Nilsen (Sp) i en pressemelding.

Det betyr at mange hundre elever og ansatte ved to av fylkets største skoler vil få helt nye og moderne undervisningslokaler.

Det kommer frem av perspektivmeldingen, som skal behandles i fylkestinget i juni.

Islendingene skal til valgurnene 29. august for å stemme over å fortsette samtalene med EU om medlemskap. Det melder islandske Ruv.is.

Alþinget, det islandske parlamentet, godkjente utenriksministerens forslag til stortingsresolusjon med 34 stemmer mot 8 forrige uke, torsdag ettermiddag.

Spørsmålet på stemmeseddelen blir: «Bør Island igjen starte medlemsforhandlinger med EU?», melder RUV.

Utenriksministerens forslag til stortingsresolusjon, om at det skal holdes en folkeavstemning om å gjenoppta EU-tiltredelsesforhandlingene, måtte godkjennes senest torsdag, for at det skulle være mulig å holde avstemningen 29. august.

Norsk Polarinstitutt signerte mandag en fornyet avtale om styrket forskningssamarbeid med japanske National Institute of Polar Research.

Signeringen fant sted under et seminar i Tokyo, i regi av Arctic Frontiers og den norske ambassaden i Tokyo, med en stor norsk delegasjon til stede, opplyser instituttet i en pressemelding.

Utgangspunktet for seminaret er det mer enn 120 år lange samarbeidet mellom Japan og Norge, og hvordan man kan legge til rette for videre samarbeid om løsninger på globale utfordringer, med Arktis i fokus.

– Avtalen vi nå har signert understreker vårt felles fundament for videre forskning i polarområdene og formaliserer et langt og verdifullt samarbeid innen logistikk og forskning i både Arktis og Antarktis, sier direktør ved Norsk Polarinstitutt, Camilla Brekke.

Blant gjestene som overvar signeringen var Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon.

– Arktis og havene er viktige elementer i Norges relasjon til Japan. Vårt samarbeid om arktiske spørsmål går flere tiår tilbake. Japans forskningsnærvær i Ny-Ålesund på Svalbard ble etablert i 1991, og våre akademiske institusjoner har samarbeidet tett om polar- og havforskning i flere tiår, sa Kronprins Haakon i sin tale.

I en ny undersøkelse fra Indikator Opinion for svenske P4 kommer det fram at bare 1 av 5 svensker kunne tenke seg å flytte nordover for jobb om de tilbys 100 000 kroner i flyttebidrag, rapporterer Sveriges Radio.

Undersøkelsen er gjort blant et tilfeldig utvalg av svensker over 18 år og 2044 personer har svart.

Et av spørsmålene var altså: Kunne du tenkt deg å flytte til Nord-Sverige for å arbeide om du ble tilbudt et flyttebidrag på 100 000 kroner?

22 prosent svarte ja, 40 prosent svarte nei, 13 prosent vet ikke, og for 25 prosent var spørsmålet ikke aktuelt (dvs. jobber ikke/bor allerede i Nord-Sverige).

High North News har tidligere omtalt at den svenske regjeringen vil utrede et flyttebidrag for å gjøre det enklere for arbeidsledige å flytte til andre deler av landet, deriblant Nord-Sverige.

Den såkalte Laksefjordskatten, det største arkeologiske skattefunnet i nord, er nå tilbakeført til Norges arktiske universitetsmuseum.

Skatten består av seks gullringer, ett gullanheng og en sølvring som ble funnet i 1929 ved Laksefjorden i Finnmark. Noen av smykkene er nær 1500 år gamle, og ble trolig gravd ned i vikingtiden.

Gjenstandene har blitt overført fra Aalesunds museum, og skal framover brukes av universitetsmuseet i ny forskning og formidling av Nord-Norges rike historie.

Den svenske regjeringen vil tildele 400 000 svenske kroner til stiftelsen Nordiska museet for arbeid med å tilbakeføre museets samiske samlinger til Sápmi.

Museet har for tiden rundt 10 000 samiske gjenstander i sine samlinger. Det skal bruke midlene til å undersøke gjenstandenes historie og opprinnelse, og avklare forutsetningene for praktisk tilbakeføring i tett samarbeid med Ájtte – Svenskt Fjäll- och Samemuseum i Jokkmokk.

– Tilbakeføring av samiske gjenstander er en sentral del av forsoningsprosessen med samene. Det er samtidig viktig at det skjer gjennom juridisk sikre, transparente og effektive prosesser. Derfor haster det at Nordisk Museum nå tilføres midler til å kartlegge forutsetningene for dette arbeidet, sier Sveriges kulturminister Parisa Liljestrand.