High North News

I februar neste år vil Islands regjering fremmer et lovforslag om et permanent forbud mot hvalfangst, skriver Reuters.

Forslaget har politisk og offentlig støtte, og regjeringen har flertall i parlamentet.

Dersom forbudet vedtas, vil Norge og Japan stå igjen som de eneste landene i verden som fortsetter med kommersiell hvalfangst.

I årets sesong på Island er det fanget 80 finnhvaler av en kvote på 150. Finnhvalen er klassifisert som sårbar av Den internasjonale naturvernunionen, og forslaget begrunnes med etiske, veterinære og bevaringsmessige hensyn.

Lapplands redningsavdeling anskaffer tre nye droner til rundt 8 000 euro per stykk for å oppgradere utstyret sitt.

Det melder den finske statskanalen Yle.

De nye dronene har bedre værbestandighet, mer avanserte kameraer, termisk kamera og automatiske søkefunksjoner som gjør at mannskapet kan fokusere på å analysere bildene i stedet for å styre flyvningen.

Dronene brukes til alt fra røykobservasjoner og brannlokalisering til søk etter savnede personer. I tillegg utstyres de med nyttig tilbehør som flomlys og høyttalere for instruksjoner i redningssituasjoner.

Som et nytt pilotprosjekt skal redningsavdelingen også teste en utløsermekanisme slik at droner kan slippe selvoppblåsende livbøyer direkte til personer som trenger hjelp i vannet.

Europakommisjonens president Ursula von der Leyen har signert en avtale om å styrke internettforbindelsen i avsidesliggende områder i Nord- og Øst-Grønland, skriver DR.

Signeringen skjedde sammen med Danmarks statsminister Mette Frederiksen og Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.

Prosjektet skal sikres gjennom satellittbasert internett, der EU bidrar med rundt 9,1 millioner euro over fem år, og Danmark medfinansierer med 15 millioner DKK.

Tiltaket forventes å øke internetthastigheten fra 6 til 15 megabit per sekund for innbyggerne i disse områdene, noe som gjør det mulig å strømme på vanlig måte. I tillegg til raskere nett vil utbyggingen øke sikkerheten ved å gi en ekstra reservelinje dersom den eksisterende radiokjeden langs kysten skulle svikte.

Avtalen er en del av en samlet EU-investeringspakke på Grønland med en samlet ramme på opptil 200 millioner euro.

I vår simulerte russiske ubåter utplassering av ny teknologi for å deaktivere undersjøiske kabler nær Svalbard. Den russiske øvelsen ble imidlertid avslørt og hindret av Norge, Storbritannia og USA, sier anonyme vestlige tjenestemenn til Reuters.

Mer utdypende skal øvelsen ha blitt gjennomført av Russlands hoveddirektorat for dypvannsforskning (GUGI).

I april offentliggjorde Storbritannia og Norge at de hadde overvåket russiske ubåter fra Kolahalvøya som forsøkte å kartlegge undersjøisk infrastruktur i Nord-Atlanteren. Oppdagelsen av det nye våpenet nær Svalbard og USAs deltakelse har ikke vært omtalt tidligere.

I 2025 flyttet forskere ved Havforskningsinstituttet 20 steinbiter fra kysten utenfor Loppa til kunstige tareskoger i Melkøysundet utenfor Hammerfest.

Nå er ni av fiskene registert på samme sted, noe som tyder på at de trives i de kunstige tareskogene.

– Det interessante er ikke bare at flere av steinbitene blir værende, men at fisk som forsvinner om vinteren kommer tilbake, sier havforsker Hans Kristian Strand.

Flytteforsøket er en del av innsatsen for å restaurere tareskogene langs kysten av Troms og Finnmark etter at de har blitt nedbeitet av kråkeboller.

Kråkeboller er sentralt på menyen til steinbiten, og den har blitt tilbakeført til et område der den tidligere har hatt en viktig funksjon som naturlig predator.

Ifølge instituttet vil det kreve undersøkelser over flere år for å finne ut om de omplasserte steinbitene bidrar til å redusere kråkebollebestanden og framvekst av ny tareskog.

– Det neste store spørsmålet er om vi kan oppnå høy nok lokal tetthet til at steinbitene faktisk påvirker økosystemet, sier havforsker Esben Moland Olsen.

Tirsdag annonserte den canadiske regjeringen at den vil investere 405 millioner canadiske dollar i motorveiprosjektet Mackenzie Valley Highway i Nordvestterritoriene.

Investeringen gjøres gjennom et fond for arktisk infrastruktur, og utgjør ifølge regjeringen et viktig skritt i retning av å etablere en helårsforbindelse mellom landsbyen Wrigley og byen Norman Wells.

– Trygg og pålitelig transportinfrastruktur er avgjørende for sterke, sammenkoblede samfunn i det canadiske Arktis. Denne investeringen vil bidra til å bygge mer pålitelige forbindelser, styrke forsyningskjeder, skape økonomiske muligheter og forbedre tilgangen til viktige tjenester, sier Canadas transportminister Steven MacKinnon og fortsetter:

– Gjennom Arktisk infrastrukturfond investerer vi i infrastruktur som svarer til behovene til nordlige samfunn og urfolkssamfunn, samtidig som vi styrker Canadas motstandskraft, sikkerhet og suverenitet i Arktis.

Turismen i finsk Lappland vokser raskt, og reiselivsbedriftene investerer store summer for å møte etterspørselen.

Apukka Resort i Rovaniemi har mer enn femdoblet omsetningen siden 2022, til rundt 27 millioner euro, skriver finske Yle.

Samtidig frykter reiselivsnæringen at den raske veksten kan gå utover kvaliteten.

Ifølge Harri Mällinen, adiministrerende direktør i Apukka Resort, kan en dårlig opplevelse føre til at turistene velger andre reisemål.

– Det er den største frykten jeg har akkurat nå. Hvis kvaliteten ikke forblir god, vil det redusere kundenes interesse for Lappland, sier hun til avisen.

Næringen er også sårbar for globale kriser. Krigen i Midtøsten førte blant annet til færre turister da flyplasser i regionen ble stengt.

Grønlands helsevesen sliter med stor mangel på leger og sykepleiere, og er i dag helt avhengig av helsepersonell fra Danmark.

Den 1. september ble det lansert en ny løsning for å gjøre det enklere for danske helsearbeidere å ta tidsbegrensede oppdrag på Grønland. For å erstatte dyre vikarbyråer tilbyr ordningen gratis bolig og en bonus på 15 prosent, skriver DR.

Foreløpig er kun 23 heltidsstillinger registrert gjennom ordningen - langt unna målet om 100 avtaler.

Tiltaket har også skapt debatt. Grønlandske sykepleiere kritiserer bonusordningen til de danske kollegene, og eksperter påpeker at grepet bare er et lite første skritt for å løse den kroniske bemanningskrisen.

Onsdag forrige uke tok sysselmesteren på Svalbard arrest i det russiske skipet "Professor Moltsjanov" som lå til kai i Barentsburg på Svalbard.

Dagen etter varslet Russlands ambassadør Nikolay Korchunov at de ville anke beslutningen og kreve frigivelse av skipet.

Mandag morgen opplyser Hålogaland lagmannsrett og Nord-Troms og Senja tingrett til NRK at det ennå ikke har kommet inn noen anke i saken.

Bodømannen Erlend Skaug Ingebrigtsen (Ap) er engasjert som politisk rådgiver for næringsminister Cecilie Myrseth fra 3. september 2026. Det melder fredag.

Ingebrigtsen er sønn av Bodø-ordfører og tidligere fiskeriminister Odd Emil Ingebrigsten (H).

Torsdag beslagla norske myndigheter et russisk fartøy som lå til kai i Barentsburg. Russlands president Vladimir Putin har anklaget Norge for piratvirksomhet.

Beslaget av det russiske skipet Professor Molchanov har bakgrunn i Russlands invasjon av Ukraina. Fartøyet er ilagt et erstatningskrav på 4,2 milliarder dollar.

Professor Sven G. Holtsmark er ekspert på russisk utenrikspolitikk.

– Det avgjørende poenget er at interessene deres i Arktis og interessene deres i Ukraina er vidt forskjellige. I Ukraina var målet å underlegge seg landet, sier han til Forsvarets forum.

Holtsmark jobber ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole.

Russland transporterer store mengder flytende gass fra anlegg i Jamal i Sibir. Denne gassen fraktes langs ruter gjennom nordområdene, enten østover til Kina eller til Europa via norskekysten.

– Denne transporten er avgjørende for Russland, og det er lite sannsynlig at landet ønsker en situasjon som kan undergrave stabiliteten, sier Holtsmark.

– Etter fullskalainvasjonen av Ukraina har ikke Russland kommet med uttalelser som tyder på at Norges deltakelse i sanksjoner eller leveranser av våpen til Ukraina truer med å destabilisere denne situasjonen.

Klimaendringene endrer landskapet på Svalbard i stadig større tempo. Satellittbilder fra i sommer viser at en ny øy har smeltet frem fra Svalbards største isbre, Austfonna.

Det melder Norsk polarinstitutt i en pressemelding.

Den lille øya, som er på størrelse med Frognerparken, er en av nykommerne blant Svalbards mange ishavsøyer. Øya ligger på sørøstkysten av Austfonna i Harald V Land og har tidligere vært landfast på grunn av breen som nå har trukket seg tilbake fra øya og åpnet et strede.

– Vi så den først for omtrent en måned siden på satellittbilder fra i sommer, sier breforsker ved Norsk polarinstitutt, Geir Moholdt.

At det nå er flere hundre meter mellom fronten av Austfonna og øya tyder på at varmt havvann er hovedårsaken, noe som stemmer godt med utviklingen med havoppvarming øst på Svalbard de siste årene. Mye tyder på at trenden vil fortsette i tiden fremover.

– Breene på Svalbard er i ferd med å trekke opp på land. Etter hvert som de trekker seg tilbake blir fjordene lengre, og breene vil til slutt ligge helt på land. Samtidig blir de tynnere på grunn av varmere somre med stor smelting. De siste årene har breer på Svalbard mistet mer enn en meter is på overflaten i snitt per år. Det er langt mer enn det som tidligere er observert, påpeker Moholdt.

Personell fra det finske forsvaret vil delta i den dansk-ledede øvelsesserien Arctic Endurance 26 i høst.

Det fremgår av en pressemelding fra det finske forsvaret.

«Finland opprettholder en aktiv holdning som Nato-medlem, og deltar i å styrke sikkerheten i Arktis sammen med sine allierte. Deltakelse i øvelseskomplekset vil utvikle det finske forsvarets interoperabilitet, informasjonsutveksling og kompetanse i det arktiske operasjonsmiljøet», heter det i pressemeldingen.

Øvelsesserien Arctic Endurance ledes av Danmark i tett koordinasjon med den grønlandske regjeringen, Naalakkersuisut.

Arctic Endurance er del av Nato aktiviteten Arctic Sentry.

Nato-aktiviteten for økt årvåkenhet, Arctic Sentry, ble lansert i februar 2026 og har til hensikt å styrke alliansens tilstedeværelse i den arktiske regionen.

Den 2. september ble det første spadetaket tatt i det forberedende grunnarbeidet for Region Norrbottens nye sykehus i Kiruna.

Det opplyser Region Norrbotten i en pressemelding.

Representanter fra Region Norrbotten, det svenske gruveselskapet LKAB og entreprenørselskapet NCC deltok i seremonien på tomten der det nye sykehuset skal bygges.

Spadetaket markerer starten på neste fase av arbeidet med det nye sykehuset som vil være en del av Kirunas bytransformasjon.

Som kjent pågår en omfattende flytting av den nordsvenske byen for å sikre videre gruvedrift. Kirunas nye sentrum ble offisielt åpnet i 2022. Det gjenstår fortsatt en større prosess knyttet til bytransformasjonen.

– Sykehuset er en av de viktigste delene av samfunnstransformasjonen, og dette er en stor dag. At arbeidet med sykehuset kan starte nå, ved at man kan forberede byggingen, er en viktig begivenhet for alle innbyggere i Kiruna, sier Stefan Hämäläinen, direktør for samfunnsutvikling i LKAB.

– Nå tar vi det neste viktige steget når grunnarbeidet endelig kan begynne. Vi skal bygge et moderne sykehus som gir gode forutsetninger for å møte både dagens og fremtidens behov for helse og medisinsk behandling. Dette er en investering som strekker seg langt utover neste valgperiode. Vi bygger ikke bare et nytt sykehus for dagens Kiruna, vi bygger et sykehus for fremtidige generasjoner, sier Anders Öberg (S), styreleder i Region Norrbotten.

Hvis alt går etter planen, kan innflytting av det nye sykehuset starte i fjerde kvartal 2030.

De nordiske landene har underskrevet en felleserklæring om forsyningssikkerhet og beredskapssamarbeid. Initiativet skal sikre bedre tilgang på varer og tjenester i kriser og krig.

Det opplyser Nærings- og fiskeridepartementet i en pressemelding.

Dagens sikkerhetspolitiske situasjon i Europa har tydeliggjort behovet for motstandsdyktige forsyningskjeder. Nå er de nordiske landene Norge, Sverige, Finland, Island og Danmark sammen med Åland, Færøyene og Grønland enige om en felles deklarasjon om å videreutvikle samarbeidet for å opprettholde produksjon, logistikk og distribusjon av kritiske varer og tjenester under kriser og krig, står det i meldingen.

Deklarasjonen legger til rette for økt samarbeid om blant annet:

· videreutvikling av ordninger for vare- og tjenesteflyt i kriser og krig

· offentlig-privat samarbeid om forsyningssikkerhet og beredskap

· beredskapslagring og materialberedskap

· tilgang til kritiske råvarer og strategiske ressurser

· erfaringsutveksling og kunnskapsdeling mellom landene

– De nordiske landene står sterkere når vi samarbeider. Tett nordisk koordinering er viktig for å sikre at varer og tjenester når fram også i krevende situasjoner, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

14. til 18. september arrangeres verdens største åpne jammertest på Andøya for femte år på rad.

På denne får offentlige og private aktører muligheten til å bryne moderne posisjonsteknologi mot jamme- og spoofingangrep. Målet med testen er å utvikle mer robuste navigasjonssystemer, og i år har over 200 aktører fra verden rundt søkt om å bli med på arrangementet.

Arrangørene er Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), Direktoratet for romvirksomhet, Statens vegvesen, Kartverket, Avinor, Justervesenet og Forsvarets forskningsinstitutt.

Ifølge Nkom viser resultater fra tidligere år at testen har bidratt til tydelige forbedringer på både system- og komponentnivå i flere sektorer – som telekom, bilindustrien, maritim sektor og luftfart.

– Kritiske samfunnsfunksjoner er stadig mer avhengige av nøyaktig posisjon, navigasjon og tid. Derfor er det gledelig at all testingen faktisk gjør produktene bedre og samfunnet vårt tryggere, sier Espen Slette, avdelingsdirektør i Nkom.

Fredag offentliggjorde den grønlandske regjeringen to ekspertrapporter om menneskerettighetsaspektene ved at over 4000 grønlandske jenter og kvinner ufrivillig fikk spiral på 1960- og 70-tallet, kjent som spiralsaken.

Den ene rapporten konkluderer med at den danske statens spiralkampanje var et brudd på menneskerettighetene, men ikke et folkemord. Den andre rapporten vurderer at spørsmålet om folkemord er komplekst, og at en endelig avgjørelse kun kan treffes av en domstol.

Samme dag tok Grønlands regjeringsleder Jens-Frederik Nielsen initiativ til etablering av en forsoningskommisjon i samarbeid med den danske regjeringen.

Dette forslaget stiller Danmarks statsminister Mette Frederiksen seg positiv til.

– En forsoningskommisjon gir oss mulighet til å se tilbake på mørket i vår felles historie og forholde oss kritisk til den og anerkjenne den smerte den kan ha forårsaket, uttaler Frederiksen i en pressemelding.

Ikke i noe annet fylke er tilgangen til og bruken av utmarka så omfattende som i Finnmark. Det viser en ny rapport om utmarksbruk og utmarksnæring utarbeidet av NORCE for Finnmark fylkeskommune.

– Rapporten viser at utmarka er en viktig del av det å leve gode liv i Finnmark. Tilgang til natur, høsting og friluftsliv gir livskvalitet, tilhørighet og aktivitet. Dette er verdier som kan bidra til at folk ønsker å bo og bli i fylket, sier fylkesordfører Hans-Jacob Bønå (H) i en pressemelding.

Rapporten viser til at et bredt aktørfellesskap tilrettelegger for bruk av utmarka, og peker samtidig på behovet for oppdatert kunnskap, planfaglig kapasitet, samarbeid og tydelig rolleforståelse.

– Vi vil særlig trekke fram ny kunnskap som har kommet fram i kartleggingen av utmarksnæringsaktører. Dette er en næring med et stort utviklingspotensial, men hvor de fleste aktørene har begrensede vekstambisjoner og er fornøyde med dagens omfang. Troen på sysselsettingsvekst er størst innenfor utmarksbasert reiseliv, hvor finnmarksbedrifter tilrettelegger for jakt og fiske for tilreisende, sier Vigdis Nygaard, seniorforsker i NORCE.

Hele rapporten kan leses her.

Arrangementer i Finland, Danmark, på Færøyene og Åland i høst vil presentere noen av initiativene som er nominert til Nordisk råds miljøpris 2026.

Årets miljøpris fra Nordisk råd setter søkelyset på initiativer som gir unge mennesker kunnskap, ferdigheter og muligheter til å påvirke utviklingen i lokalsamfunnet og samfunnet for øvrig.

Gjennom fire arrangementer får publikum mulighet til å bli kjent med årets nominerte fra Finland, Danmark, Færøyene og Åland.

De involverte vil holde presentasjoner og delta i samtaler om hvordan det har vært å hjelpe barn og unge med å forstå klima- og naturkrisen, samt å spille en aktiv rolle i det grønne skiftet.

De fire arrangementene i Norden:

• Danmark: Møt Astra Mass Experiment, 29. august

• Finland: Møt «70 Adventures Before Seventh Grade», 8. september

• Færøyene: Møt Rótin, 22. september

• Åland: Møt Åland Nature School, 24. september

– Det er med stor sorg vi har mottatt meldingen om at vår kjære folkekonge, kong Harald V er død, sier fylkesrådsleder i Nordland, Marianne Dobak Kvensjø (H) i en pressemelding.

Fylkesrådsleder i Nordland, Marianne Dobak Kvensjø sier Nordland er i sorg etter meldingen om at kong Harald døde i dag.

– Det er egentlig bare et ord som står igjen. Takk! Takk for at du har vært hele Norges og Nordlands konge, sier Kvensjø.

Kongen og dronningen besøkte Nordland så sent som i juni i år. Besøket i Beiarn var den siste av alle Nordlands kommuner som fikk besøk av kongeparet.

– Spenningen og forventningene til besøket var store. Og det viser bare hvor mye kongen og dronningen har betydd for folket, også i Nordland, påpeker Kvensjø.

Kong Harald var første gang i Nordland som en del av signingsferden sommeren 1991. Og Dronningen har i tillegg vært på et utall turer i nordlandsfjellene.

Fylkesrådsleder Marianne Dobak Kvensjø sier kong Harald var et forbilde.

– Lun, jordnær, humoristisk, og inkluderende. Men ikke minst var han samlende. Samlende for hele folket. Det er med ydmykhet og respekt jeg takker kong Harald for alt han var for alle nordlendinger. Takk.