High North News

– Forslaget til ny motorferdsellov må endres, sier nestleder i fylkesrådet i Nordland, Aina Nilsen (Sp) i en pressemelding.

Hun mener staten vil få for mye makt over kommunene både i Nordland og resten av landet med det utkastet som nå ligger på bordet.

Under høringen i Stortingets klima- og miljøkomite advarte Nilsen mot det hun mener er sentralisering av makt, stikk i strid med intensjonen. Hun mener kommunene må få større handlingsrom, ikke mindre.

– Det er på høy tid å oppdatere lovverket, men ikke på en måte som svekker lokaldemokratiet, sier fylkesråden.

– I kommunene, hvor motorferdsel faktisk skjer, må også myndigheten ligge, sier Nilsen.

Andøya Space etablerer kontor i Bodø for, blant annet, å styrke samarbeidet med sentrale fagmiljøer, myndigheter og premissgivere innen romfart, luftfart og forsvar.

Det melder selskapet i en pressemelding.

Etableringen er et ledd i selskapets videre vekst og skjer samtidig som Andøya forblir selve tyngdepunktet i virksomheten.

Selskapet samarbeider tett med norske og internasjonale miljøer innen romfart, luftfart, forsvar og samfunnssikkerhet.

Satsingen i Bodø har som mål å komme tettere på sentrale fagmiljøer, beslutningstakere og samarbeidspartnere. Den nye tilstedeværelsen skal styrke dialog og samhandling, og er ment å understøtte den operative virksomheten i Andøy.

I fjor høst annonserte ledelsen ved Parkenfestivalen i Bodø at årets blir den siste. Siden 2006, har Parkenfestivalen opplevd å ha solgt ut hele festivaler før et eneste band har blitt annonsert.

Nå inviterer parkensjef Gøran Aamodt til en siste dans i Rensåsparken i Bodø, men forteller også at festivalen vil gjenoppstå i ny drakt den samme helga i august, året etter. Foreløpig er det bare hovedsponsoren Sparebank1 Nord-Norge som er innviet i konsept og navn.

Det var under en dialog i Beddingen kulturhus at Aamodt delte sine tanker om de siste 20 årene, og hva det skal bli av kulturbyen Bodø, som var Europeisk kulturhovedstad i 2024.

– Jeg veldig bekymret for kulturbyen Bodø, for de neste fem årene, sa han til debattleder og redaktør Egon Holstad fra avisa ITromsø.

Nordland fylkeskommune kaller inn til et ekstraordinært møte i Regionalt kraftforum, tirsdag 28. april. Det skjer etter at Statnett varslet at all ny kraftkrevende aktivitet over 5 MW settes på vent i store deler av Nord‑Norge.

Tiltaket skaper uro i næringslivet og reiser spørsmål om framtidig utvikling og investeringer i regionen, heter det i pressemeldingen.

På møtet skal Statnett redegjøre for situasjonen og begrunne behovet for tiltaket. Fylkesråd for næring Svein Øien Eggesvik (Sp) sier målet er å få klarhet i konsekvensene og sikre et bedre grunnlag for videre arbeid. Også stortingsrepresentanter og fylkesrådsleder er invitert for å sikre bred politisk forankring.

Norge og Japan utvider sitt polarsamarbeid gjennom en ny avtale mellom Norsk Polarinstitutt og Japans National Institute of Polar Research.

I pressemeldingen står der at avtalen signeres 1. juni under et seminar i Tokyo, der Kronprins Haakon deltar. Målet er å styrke felles forskning på klima, havis og økosystemer i Arktis og Antarktis.

Japanske forskere har hatt aktivitet i Ny‑Ålesund siden 1991, og institusjonene samarbeider blant annet i RINGS‑prosjektet, som undersøker isdekket i Antarktis for å bedre forstå framtidig havnivåstigning.

Samebyen Gabna i Nord-Sverige vant i rettssaken mot Kiruna kommune om etableringen av et nytt Biltema‑varehus, skriver SVT.

Retten konkluderer med at kommunen ikke har vurdert godt nok hvordan det planlagte handelsområdet påvirker nasjonale interesser knyttet til reindrift.

Dommen innebærer at kommunen enten må gjøre deler av planarbeidet på nytt eller anke til en høyere instans. Utfallet kan forsinke eller endre etableringen.

Fem departementer møter fylkeskommunene i Nord-Norge og Sametinget for å drøfte totalberedskap.

– Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde. Aldri før har det vært viktigere at vi får et bærekraftig, sterkt og motstandsdyktig nord i møte med en stadig økende geopolitisk usikkerhet, sier statssekretær Sigrid Ina Simonsen i Kommunal- og distriktsdepartementet, i en pressemelding.

Torsdag 23. april møttes sentrale aktører i Bodø i regi av Regionalt nordområdeforum for å diskutere problemstillinger og forventninger til det videre beredskapsarbeidet i regionen. Det overordnede temaet for møtet var totalforsvar, sikkerhet og beredskap.

På deltagerlisten var Finnmark, Troms og Nordland fylkeskommuner, Sametinget, Justis- og beredskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet.

Møtet ble regnet som en viktig arena for felles arbeid med å støtte opp om samfunnets motstandskraft og beredskap i Nord-Norge.

For første gang vises Britta Marakatt-Labbas broderi Historjá i Bodø. Verket, som strekker seg over 24 meter, forteller samisk historie gjennom kunstnerens særegne og detaljrike uttrykk.

Det skjer på Nordnorsk kunstmuseum fra 30. april.

Samtidig åpner "When the Body Says Yes" av Melanie Bonajo (de/dem), med tre videoinstallasjoner om kropp, intimitet og tilhørighet i en digital samtid.

Det europeiske frihandelsforbunds (EFTA) overvåkningsorgan (ESA) har innledet søksmål om traktatsbrudd mot Norge på grunn av tillatelsene til gruvedumping i Førdefjorden og Repparfjorden. Meldingen kommer fire dager før saken om tillatelsen til gruvedumping i Førdefjorden blir behandlet i Høyesterett, 27. april.

Det kommer fram av et brev fra ESA til Klima- og miljødepartementet 23. april. Brevet er en såkalt «formal notice» under EØS-avtalen. Dette er det første trinnet i ESA traktatbruddsbehandling mot EØS/EFTA-stater – tilsvarende det Europakommisjonen kaller «letter of formal notice» i EU-retten.

— Dette stryker vår sak ytterligere og viser at vi har hatt rett hele tiden. Tillatelsene til dumping av gruveavfall i Førdefjorden og Repparfjorden er ugyldige. Det bør nå være åpenbart for alle at dumpingen som nå pågår i Førdefjorden er ulovlig og må stanses, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet i en pressemelding.

Samlet har nær 34 000 søkt på studier ved UiT Norges arktiske universitet. 7450 av dem har UiT som førstevalg, en nedgang fra 8417 i 2025.

De mest populære UiT-studiene er rettsvitenskap, medisin, psykologi, lærerutdanning og sykepleie. Søkertallene til lærer- og sykepleiestudiene er høyere enn det nasjonale snittet, skriver universitetet.

Nord universitet melder om fortsatt økning i søkertall: 5651 har universitet som førsteprioritet i sine søknader i Samordna opptak, en oppgang fra 5062 i fjor.

Topp fem-listen over de mest ettertraktende studiene ved Nord universitet inkluderer HR-ledelse, trafikklærerutdanning, økonomi og teknologiledelse, sykepleie og samfunnsfag.

Tirsdag holdt EU og Norge sin femte sikkerhets- og forsvarsdialog i Oslo, der blikket blant annet var rettet mot Arktis.

– Vi ble enige om å styrke vår beredskap for å håndtere sikkerhetsrisikoer, inkludert i den arktiske regionen, og forsterke samarbeidet rundt kritiske sektorer som er nødvendige for sivil‑militært samvirke, sier partene i en felles uttalelse.

De viser også til et nytt rammeverk for dialog mellom EU og Norge om Arktis, der det første møtet vil finne sted våren 2026

Ovennevnte dialogmøte ble ledet av Charles Fries, visegeneralsekretær for fred, sikkerhet og forsvar i Den europeiske utenrikstjenesten, og Eivind Vad Petersson, statssekretær i det norske utenriksdepartementet.

LES OGSÅ: Henter innspill til unionens nye arktiske strategi

Den samiske multikunstneren Aarni Pieski (23) er utnevnt til årets unge kunstner på den internasjonale urfolksfestivalen Riddu Riđđu.

Pieski er fra Utsjok (Ohcejohka) og Helsinki i Finland, og arbeider på tvers av scenekunst, film, litteratur og visuell kunst. Hans kunstnerskap griper an dynamikken mellom identitet, historie og tilhørighet, med spesiell vekt på skeive samiske perspektiver.

– Aarni løfter fram fortellinger og perspektiver som vi trenger mer av, både i den samiske offentligheten og i samfunnet for øvrig, sier festivalsjef Sajje Solbakk.

Publikum får mulighet til å bli kjent med Pieskis kunstnerskap under festivalen, som går av stabelen 8.-12. juni i Kåfjord, Nord-Troms.

– Den russiske aktiviteten i nordområdene har vært relativ stabil til tross for at krigen i Ukraina pågår.

Det sier sjefen for Luftforsvaret, generalmajor Øivind Gunnerud, til High North News.

Gunnerud deltok denne uken på Øvelse Nord ved Nord universitet, en av Norges største møteplasser for beredskap og sikkerhet.

– Vi ser imidlertid endringer i russisk luftmakt, legger han til og utdyper:

– Tar man Ukraina som et eksempel, ser man i hvilken grad det brukes langtrekkende våpen som ballistiske missiler og kryssermissiler.

– Vi følger med på det og tar det innover oss i hvordan vi utvikler vårt eget forsvar, avslutter han.

Den norske og den canadiske kystvakten har inngått en ny samarbeidsavtale, som vil forsterke samarbeidet mellom de to landene i Arktis.

Avtalen ble inngått under Arctic Coast Guard Forum i København sist uke.

I et innlegg på Facebook skriver Sjøforsvaret at avtalen legger til rette for økt og langsiktig samarbeid innen utdanning, øving og utveksling av personell.

Dette inngår i et bredere internasjonalt arbeid for å styrke sikkerhet, beredskap og situasjonsforståelse i Arktis, står det videre.

Øvrige stater som deltok på forumet i København var Finland, Sverige, Danmark, Island og USA.

Havforskerne kartlegger hvert år den nordøstarktiske torskens utbredelse på de tradisjonelle gyteområdene i Lofoten og Vesterålen.

I år observerte havforskerne litt mer skrei enn i fjor, men melder samtidig om et labert resultat.

– Til tross for en oppgang i forhold til fjoråret, kan mengden skrei i toktområdet kun beskrives som svært lav, sier toktleder Knut Korsbrekke i en pressemelding.

Toktet i området ble gjennomført med forskningsfartøyet "Johan Hjort" i perioden fra 25. mars til 6. april.

Resultatene fra toktet er én av flere kilder til kunnskap om skreien. De går inn i forskernes bestandsberegning og kvoteråd for nordøstarktisk torsk.

Den svenske regjeringen vil utrede et nytt flyttebidrag for å gjøre det enklere for arbeidsledige å flytte til andre deler av landet.

Det svenske statlige flyttebidraget ble tatt bort i 2015, men fantes i ulike former på 1960-tallet, skriver Sveriges Radio. Da var hensikten først og fremst å flytte arbeidskraft fra nord til sør.

Til Sveriges Radio sier statsminister Ulf Kristersson at flyttebidraget kan bidra til en motsatt effekt og føre til et styrket arbeidsmarked i nord.

– På 60- og 70-tallet var det sett på som en selvfølgelig at man flyttet dit jobben fantes. Var det ingen jobb der man bodde, da måtte man flytte. I dag finnes det ganske mange mennesker i sør og midt-Sverige som er langvarig uten arbeid. De vil jobbe, men flytter ikke der jobben finnes, sier Kristersson.

Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon reiser på offisielt besøk til Japan 1.–4. juni 2026.

I den forbindelse skal Norsk Polarinstitutt signere en samarbeidsavtale med Japans National Institute of Polar Research.

Det melder Norsk Polarinstitutt på sin nettside.

Signeringen mellom de to forskningsinstitusjonene skjer under et seminar 1. juni, som Arctic Frontiers arrangerer i samarbeid med den norske ambassaden i Tokyo.

– Avtalen med NIPR formaliserer et langt og svært verdifullt samarbeid, der vi har bygget kunnskap i både Arktis og Antarktis. NIPRs langvarige tilstedeværelse i Ny‑Ålesund har blant annet hatt stor betydning for forståelsen av arktisk klima og økosystem. Samarbeidet i RINGS‑prosjektet viser hvordan internasjonal innsats er avgjørende for å redusere usikkerhet om isdekkets utvikling i Antarktis – med globale konsekvenser for havnivå og klima, sier direktør ved Norsk Polarinstitutt, Camilla Brekke.

Flere veiskilt med russisk tekst i Sør‑Varanger og Kirkenes kan bli fjernet, melder Barents Observer.

Det er statens vegvesen som skal avklare fremtiden til skiltene, som har kyrillisk tekst.

De russiske gatekiltene har skapt stor debatt i Sør-Varanger de siste årene.

- Jeg forventer at Statens vegvesen tar tak i det, og at det skjer rimelig kjapt at skiltene tas ned, sier Kurt Mørk Eriksen til NRK, som i lang tid har engasjert seg for å få skiltene i grensekommunen fjernet.

Skiltene ble satt opp ved den norsk-russiske grensa da trafikken og samarbeidet med Russland var stor. Etter at Russland gikk til krig i Ukraina i 2014, har handelen og samarbeidet gått kraftig ned.

I 2023 strammet Norge inn sanksjonsregelverket mot Russland, og siden da har ikke russiskregistrerte personbiler hatt lov til å krysse grensen.

USAs president Donald Trump har utnevnt Alaskas guvernør Mike Dunleavy som ny kommissær i USAs arktiske forskningskommisjon (USARC).

Kommisjonen er et uavhengig føderalt byrå som rådgir presidenten og kongressen om USAs forskningsaktiviteter i Arktis.

- Kommisjonen er glad for å ønske guvernør Dunleavy velkommen, sier Thomas E. Dans, leder for USARC i pressemeldingen.

Han legger til at Alaska spiller en sentral rolle i landets arktiske forskningsvirksomhet.

- Guvernørens perspektiv og erfaring vil bidra til kommisjonens arbeid med å gi råd til presidenten og kongressen om arktiske forskningsprioriteringer og fremme samarbeid mellom den føderale regjeringen, delstaten Alaska og arktiske samfunn.

Samtidig takker USARC avtroppende kommissær Deborah Vo for hennes arbeid med å fremme arktiske forskningsprioriteringer og engasjement med arktiske samfunn.

Forskere har identifisert 37 innsjøer under isbreer i Canadas Arktis, hvorav 35 er nyoppdagede, ifølge CBC News.

En ny studie har avdekket et skjult vannsystem som kan hjelpe forskere med å bedre forstå hvordan isbreer beveger seg og mister is.

Forskere sier at det å vite hvor innsjøene er, og hvordan de fylles og dreneres, kan styrke vår forståelse av hvor raskt isbreer smelter og havnivået stiger. Innsjøene danner et komplekst nettverk av sammenkoblede vannforekomster som strømmer under isen. Disse har i stor grad vært skjult frem til nå.