Den følelsen når statsbudsjettet ligger i baklomma. Da er alt mulig

Men olje- og gassinntektene gjør at Norge kan tøye strikken mye lenger enn alle andre nasjoner

Så lenge den den russisk-amerikansk-skapte energikrisa fortsetter, klarer vi også å torpedere økonomiske lover.

Statistikk og følelser

Vi spiser kaka, men veksten i krigsøkonomien gjør at vi også beholder den.

Jeg tenkte på dette da jeg forleden så en debatt på NRK TV med politikere på den ene siden av bordet, og økonomer av forskjellig valør på den andre.

Der økonomene forsøksvis viste til økonomisk statistikk som fortalte at det ikke sto så verst til i Norge, på tross av høye renter. Men lav arbeidsledighet, kanskje velferdsstatens fremste kjennetegn, trekker både inflasjon og rente opp.

Motsatt Sverige, som vi ofte sammenligner oss med. Med høy og voksende ledighet og følgelig lave renter.

På motsatt side av bordet, partier som stadig nærmer seg hverandre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet. I tillegg til Rødt.

Her var ikke statistikk men følelsen av at det er krevende å være norsk, avgjørende for argumentasjonen.

Kan være riktig

Begge deler kan være riktig, avhengig om man legger vekt på «følelsen» at et lite mindretall har fått det verre, eller statistikk som viser at de fleste har mer å rutte med, også om man tar høyde for høye drivstoffpriser.

I praktisk økonomisk politikk gir dette i neste omgang ulike løsninger.

Kommentar:

Arne O. Holm

Han kan ikke en gang skylde på fylla

Det siste politiske retningen, her beskrevet med økonomiske briller, søker gjerne etter langsiktige løsninger gjennom bred politisk oppslutning. Forsvarsforliket er, i alle fall inntil videre, et eksempel på en slik løsning.

Det pågående arbeidet med et bredt politisk skatteforlik, kan, og jeg understreker kan, bli et annet eksempel.

I motsatt ende følelsen av at det går dårlig. Her dukker det stadig opp ferske og reviderte statsbudsjett baklomma til noen folkevalgte. En privatpraktiserende sjonglering med statsfinansene. Hvor inndekning og konsekvenser for resten av samfunnet er forstyrrende elementer uten at det står i veien for å fikse enhver økonomisk konsekvens av for eksempel krig.

At slike forslag sjelden eller aldri gjennomgår en realitetssjekk for plastrene klistret på sårene, er uvesentlig så lenge de får oppmerksomhet.

Flere TV-drama

På flere kanaler ruller for tida et annet TV-drama.

Epstein-filene og en påstått ukultur i utenrikstjenesten har funnet sin vei inn i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite.

Etter å ha fulgt høringene gjennom TV-ruta er det min påstand at dette er et av de mest bortkastede realityshowet som er sendt fra Løvebakken.

Jo, jeg vet at dette er alvorlig. Men for det første handler ikke komitehøringen om de mest alvorlige anklagene, overgrep og voldtekt av unge jenter.

For det andre er allerede en granskingskommisjon for å avdekke saken satt. I mange år skal kommisjonen granske saken.

Når svaret fra kommisjonen foreligger, vil det være på sin plass med en høring i komiteen. I det minste ville komiteens medlemmer kanskje vært satt i stand til å stille spørsmål. Det var i høy grad var fraværende under den to dager lange høringen som ligger bak oss.

Åpent brev til samferdselsministeren:

Gøran Kimsaas

Hvis militær mobilitet er viktig, må Sørfold del 2 inn i budsjettet nå

Hvite silkeslips

Komiteens leder, Fremskrittspartiets Per Willy Amundsen, traff ikke en gang skytebanen da han med pompøs mine lekset opp for de som var innkalt til høring. Han skjønte at det vare både ubehagelig og krevende, men likevel helt nødvendig.

Bare synd at den samme komitelederen var helt ute av stand til å stille spørsmål. De var verken ubehagelige eller krevende.

De var ikke en gang relevante for alvoret i saken.

Men med budsjett på baklomma og hvite silkeslips mangler det ikke på oppmerksomhet.