Relatert innhold
Foreslår billigere fly på Svalbard
Stive flypriser til og fra Svalbard har lenge vært en frustrasjon blant innbyggerne i Longyearbyen.
Nå håper Høyre å få flertall på Stortinget for å innføre beboerrabatt på flyreiser for fastboende på øygruppen.
Partiet har satt av 20 millioner kroner til ordningen i sitt alternative budsjett, som ble lagt fram på fredag, skriver NRK.
Stortingsrepresentant Anne Kristine Linnestad (H) håper rabatten vil gjøre hver enkelt flybillett rundt 1000 kroner billigere.
– Det er i nasjonal interesse at det bor folk på Svalbard. Det er viktig for beredskapen og for å hevde Norges suverenitet på Svalbard, sier hun til NRK.
Regjeringen har foreløpig ikke tatt stilling til forslaget. Saken er fortsatt til vurdering.
PST: Sabotasjetrusselen i Norge er skjerpet
Som følge av en alvorlig utvikling i 2026 er sabotasjetrusselen i Norge nå skjerpet. Det opplyser PST i en pressemelding torsdag.
PST skriver at de over de siste årene sett flere eksempler på gjennomføring av sabotasje i Europa. Det var en nedgang i antall hendelser i 2025, men i 2026 peker pilen igjen oppover. Dette gjelder både gjennomførte sabotasjeaksjoner, avvergede planer og forsøk på sabotasje.
– I 2026 har det vært en alvorlig utvikling i sabotasjetrusselen. Vi mener det er god grunn til å forvente at russisk etterretning vil gjennomføre sabotasje i Norge det kommende året, sier Inger Haugland, avdelingsdirektør ved PSTs avdeling for statlige trusselaktører.
Ved sabotasjeoperasjoner brukes det ulike metoder, som skadeverk, sprengstoff og droner, skriver PST og viser også til et nylig eksempel er fra august 2026 hvor det ble oppdaget en drone på bakken i nærheten av ukrainske transportfly ved Leipzig/Halle lufthavn i Tyskland.
Dronen var modifisert slik at den fraktet sprengstoff. Tyske myndigheter har offentlig pekt på at Russland kan stå bak.
– I tillegg har flere sabotasjeoperasjoner blitt gjennomført ved bruk av ildspåsettelse. Dette krever lite forberedelser, men kan føre til store skader, sier Haugland.
De mest sannsynlige målene i Norge er forsvarsindustrien og forsvarsrelaterte virksomheter, og selskaper som leverer tjenester til disse, skriver PST. Dette kan for eksempel være aktører involvert i logistikkoperasjoner. Også kritisk infrastruktur kan rammes, for eksempel objekter innen energisektoren.
Råder Noreg til å svare på russiske hybride angrep
Forsvarets forum omtala nyleg The Everywhere War-databasen som viser hybride angrep mot Noreg og andre Nato-land. Russland er enten mistenkt eller dømt for å stå bak dei hybride operasjonane.
– Noreg og Europa må svare og slå tilbake mot dei russiske hybride angrepa. Om ikkje blir de kokt som frosken i kjelen som ikkje merkar at temperaturen stig, sakte men sikkert, seier Elena Davlikanova til Forsvarets forum.
Ho er seniorforskar ved den ukrainske tankesmia Sahaidachnyi Security Center og står bak databasen The Everywhere War.
Davlikanova meiner at norske og europeiske politikarar ikkje har noko truverdig og meiningsfull strategi for å møte dei aukande russiske hybride angrepa.
– Ekspertar og forskarar ser at dette er ei koordinert, fullskala kampanje med kinetiske verkemiddel under terskelen for open krig. Medan politikarane ikkje ønsker å vere ærlege ovanfor folket fordi dei ikkje vil skremme, seier Davlikanova til Forsvarets forum.
Nytt nordisk samarbeid for å styrke blodberedskapen
Gjennom Nordic Blood Supply Project vil Nord-sverige, Norge og Finland samarbeide for å sikre tilgang på blod i kriser og krig i nordområdene.
Målet er at regionene i Nordkalotten skal kunne hjelpe hverandre når behovet blir stort, skrivet SVT.
Sverige har siden 2003 vært med i den nordiske helseberedskapsavtalten, men det har manglet en felles ordning for blodforsyning. Forskjellige regler og lover i landene har gjort utveksling av blod vanskelig.
- Prosjektet er en av de mest prioriterte beredskapsplanleggingene som pågåer her oppe akkurat nå, sier Henrik Brännholm, akuttlege i Region Norrbotten, til SVT.
Samisk roman vant Nordisk råds litteraturpris for første gang på 35 år
Forfatter Sibjørn Skåden ble årets vinner av Nordisk råds litteraturpris, for romanen Planterhaug (Láŋtdievvá).
Det er første gang på 35 år at en samiskspråklig roman tildeles den gjeve litteraturprisen.
I begrunnelsen beskriver jurien en ”original roman med en sjelden lekenhet og historisk dyptgripende fortelling som skiller seg ut i både norsk og samisk samtidslitteratur”.
Norge gjorde rent bord og stakk av med alle de fem prisene til Nordisk råd. Det er første gang i historien at alle vinnerne av de mest prestisjefylte prisene i Norden, kommer fra samme land.
”Alle prisjuryene arbeider individuelt, så den norske dominansen skyldes ganske enkelt at alle juryene hver for seg bestemte seg for å kåre en norsk vinner nettopp i år”, heter det i pressemeldingen.
Russisk oljeeksport via Nordøstpassasjen øker kraftig
Russland har sendt rundt 20 millioner fat olje til Asia gjennom Nordøstpassasjen fra juli til midten av oktober. Det er nesten 50 posent mer enn i hele 2025, ifølge CBC.
Nordøstpassasjen forbinder Russlands vestlige havner til asiatiske markeder.
Ruten er normalt både dyrere og mer risikofylt enn tradisjonelle skipsleder. I år har imidlertid forstyrrelser i Suezkanalen, Hormuzstredet og Svartehavet bidratt til å drive fraktratene langs passasjen kraftig opp.
For Russland, som kontrollerer Nordøstpassasjen, fremstår ruten som et sikrere alternativ til europeiske farvann, der tankskip med russisk olje har blitt arrestert flere ganger i år.
Eksportvolumet av russisk olje forventes å øke med ytterligere 5-10 millioner fat før sesong er over.
Anbefaler solid økning av snøkrabbekvoten
Havforskningsinstituttet anbefaler at fangsten av snøkrabbe på norsk sokkel i Barentshavet ikke skal overstige 16 594 tonn i 2027. Dette er en økning på 35 prosent fra rådet for 2026.
– Rådet går opp fordi alle bestandsindekser som inngår i bestandsvurderingen, ligger høyere i 2026 enn i 2025. Det indikerer at bestanden har økt, og at det er rom for økt fangst i 2027, sier Ann Merete Hjelset, forsker og bestandsansvarlig ved instituttet.
Kvoterådet og endelig kvote for 2026 var 12 336 tonn.
Det er registert snøkrabbe i store deler av Barentshavet, men det kommersielle fisket foregår primært der tettheten av krabbe er størst i Sentralbanken og nord i Hopendjupet.
Endelig snøkrabbekvote for 2027 vil fastsettes av Nærings- og fiskeridepartementet i løpet av høsten.
Starter fiskeriforhandlinger med Russland i Istanbul
I dag, mandag, innledet Norge og Russland forhandlinger om neste års fiskekvoter i Barentshavet. Disse forhandlingene foregår nå ikke digitalt, men i den tyrkiske hovedstaden Istanbul mellom embetspersoner i Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjonen.
– Det er første gang på seks år at man møtes fysisk. Det er for å kunne løse bedre en del av de tekniske og forvaltningsmessige spørsmålene som er krevende, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) til NRK.
Kommisjonen skal fastsette kvoter for nordøstarktisk torsk, nordøstarktisk hyse, lodde, blåkveite og snabeluer – bestander som forvaltes i fellesskap av Norge og Russland.
Særlig sentral i forhandlingene er torskekvoten, som har blitt redusert de siste årene grunnet nedgang i bestanden. Ifølge ministeren ser det ut til at kvotekuttene har virket.
– Det ser noe lysere ut for nærmeste framtid. Det at man i stor grad har fulgt de vitenskapelige rådene, har gjort at svingningen nå begynner å gå opp igjen, sier Næss.
Industrisatsing presser opp boligprisene i Nord-Norge
Mens boligprisene faller i store deler av landet, viser nye tall fra Eiendom Norge at flere kommuner i Nord-Norge har en uvanlig prisvekst.
Hammerfest har den klart sterkeste utviklingen i hele landet i tredje kvartal 2026, med en økning på 4,5 prosent, etterfulgt av Tromsø og Narvik.
Ser man på de siste fire kvartalene samlet, stiller Narvik i en særstilling med landets sterkeste prisvekst på hele 14 prosent. Også Tromsø med 11,4 prosent og Hammerfest med 10,5 prosent har hatt en svært sterk vekst det siste året.
Administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen, peker på store investeringer i industri og nye prosjekter som den viktigste årsaken til at nordnorske kommuner skiller seg ut.
Han trekker blant annet fram Equinors gassinvesteringer i Hammerfest og Nscales datasenter i Narvik som drivkrefter i markedet.
Finland åpner for enklere militær transport fra Norge og Sverige
Finlands forsvarsminister Antti Häkkänen har besluttet å ustede et nytt dekret fra Forsvarsdepartementet om bruk av forsvarsstyrkens kjøretøy.
"Med det nye dekretet fremmer vi militær mobilitet i det endrede sikkerhetsmiljøet. Med reformen vil vi sikre at forsvarets driftsforhold, trafikksikkerhet og militær mobilitet, som er sentral i Finlands forsvar, utgjør en funksjonell helhet," sier Häkkänen i en pressemelding fra Forsvarsdepartementet.
I følge Yle, vil reformen gjøre det enklere for norske og svenske militærekjøretøy å komme inn i Finland uten spesielle kontrolltiltak ved grensen.
Den samme praksisen vil gjelde ved flyplasser og havner.
Sametinget krever over 1,5 milliarder fra staten
I dag skal regjeringen legge fram neste års statsbudsjett.
I 2026 mottok Sametinget for første gang over 800 millioner kroner. Nå har Sametinget vedtatt at de trenger hele 767,5 millioner kroner ekstra, altså over 1,5 milliarder kroner til sammen i 2027, skriver NRK.
Kravet kommer etter den historiske rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen. Sametinget krever at staten tar ansvar for å tette gapet mellom samenes formelle rettigheter, og hva som faktisk gjennomføres i praksis.
Siden Sametinget er et folkevalgt organ, ber de om at midlene ikke øremerkes, slik at de selv kan bestemme hva det samiske samfunnet trenger mest.
De ønsker blant annet å bruke midlene på nye museumsbygg, samisk språkombud og gjenreising etter fornorskningen.
Nytt forskningssenter skal styrke Forsvaret i nord
Mandag morgen melder NRK at regjeringen vil opprette Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Nord i Tromsø og bevilger 20 millioner kroner til etableringen.
Det skal også opprettes en tilleggs lokasjon på Andøya.
FII har allerede to lokasjoner på Østlandet.
Pengene skal blant annet brukes til lokaler, daglig leder og de første ansatte. Målet er å bygge opp et forskningsmiljø med rundt 40 sikkerhetsklarerte forskere i Tromsø. Etter planen skal instituttet stå ferdig i 2036.
Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) sier satsingen skal styrke norsk forsvarsevne.
– No bygger vi opp Forsvaret og styrker Norges forsvarsevne. Forsking som gjør Forsvaret vårt enda sterkere er en viktig del av dette, sier forsvarsministeren.
Statsminister Jonas Gahr Støre besøker Canada
Canadas statsminister Mark Carney tar imot Norges statsminister, Jonas Gahr Støre, i Ottawa, Ontario fra 20. til 21. september.
Under besøket vil lederne diskutere muligheter for å styrke det canadisk-norske partnerskapet på tvers av viktige sektorer, som energi, kritiske mineraler og teknologi – inkludert kunstig intelligens og romfart, står det i en pressemelding.
«Statsminister Carney og statsminister Støre vil også fremme Canadas og Norges forsvars- og sikkerhetspartnerskap. Som arktiske nasjoner og Nato-allierte vil de diskutere innsatsen for å styrke sikkerhet og motstandskraft i Arktis og Nord-Atlanteren, modernisere våre forsvarskapasiteter og styrke sikre og robuste forsvarsforsyningskjeder som støtter vår kollektive sikkerhet,» står det i en pressemelding.
– Canada og Norge er sterke partnere med voksende bånd innen energi, forsvar og teknologi. Jeg ser frem til å være vertskap for statsminister Støre når vi utdyper vårt økonomiske forhold, styrker Nato-alliansen og skaper nye muligheter for canadiske og norske arbeidere og bedrifter, sier statsminister Carney.
Reuters: Russland trente med nytt hemmelig våpen nær Svalbard
I vår simulerte russiske ubåter utplassering av ny teknologi for å deaktivere undersjøiske kabler nær Svalbard. Den russiske øvelsen ble imidlertid avslørt og hindret av Norge, Storbritannia og USA, sier anonyme vestlige tjenestemenn til Reuters.
Mer utdypende skal øvelsen ha blitt gjennomført av Russlands hoveddirektorat for dypvannsforskning (GUGI).
I april offentliggjorde Storbritannia og Norge at de hadde overvåket russiske ubåter fra Kolahalvøya som forsøkte å kartlegge undersjøisk infrastruktur i Nord-Atlanteren. Oppdagelsen av det nye våpenet nær Svalbard og USAs deltakelse har ikke vært omtalt tidligere.
Ikke mottatt anke etter arrest av russisk skip
Onsdag forrige uke tok sysselmesteren på Svalbard arrest i det russiske skipet "Professor Moltsjanov" som lå til kai i Barentsburg på Svalbard.
Dagen etter varslet Russlands ambassadør Nikolay Korchunov at de ville anke beslutningen og kreve frigivelse av skipet.
Mandag morgen opplyser Hålogaland lagmannsrett og Nord-Troms og Senja tingrett til NRK at det ennå ikke har kommet inn noen anke i saken.
Norge myker opp egne restriksjoner på alliert overvåkning i nord
Norge har lempet på begrensningene som tidligere hindret allierte overvåkningsfly i å følge russiske atomubåter fra baser på Kolahalvøya, skriver Barents Observer.
Endringen innebærer at allierte nå kan operere nærmere norske områder enn før, så lenge oppdragene er koordinert med norske myndigheter.
Justeringen kommer etter økt alliert behov for situasjonsforståelse i Barentshavet og et mer krevende sikkerhetsbilde i nord.
Norske myndigheter understreker at praksisen fortsatt skal være kontrollert og forutsigbar.
Ny rapport om åpen gruppe i fiskeriene
Arbeidsgruppen som har gjennomgått åpen gruppe i torskefisket nord for 62°N, overleverte i dag sin rapport til fiskeri- og havministeren.
Åpen gruppe i fiskeriene er en gruppe der det ikke er nødvendig å ha fisketillatelse for å delta. Den største åpne gruppen er torskefisket i nord.
– Åpen gruppe er en viktig bærebjelke i norsk fiskeripolitikk. Den bidrar til rekruttering, aktivitet og bosetting langs hele kysten, og sikrer tilgang til fellesskapets ressurser, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss i en pressemelding.
Arbeidsgruppen som har gjennomgått åpen gruppe er bredt sammensatt med deltakere fra næringen, kystkommuner, forskning og forvaltning.
Oppdraget har vært å vurdere formålet med ordningen og hvordan den fungerer i dag.
Rapporten gir en omfattende gjennomgang av utviklingen i åpen gruppe, og peker på både styrker og utfordringer ved dagens ordning.
– Rapporten viser tydelig at åpen gruppe har stor betydning for kystsamfunnene, særlig i nord. Samtidig synliggjør den at ordningen innebærer krevende avveininger mellom blant annet rekruttering, lønnsomhet og bred deltakelse, sier fiskeri- og havminister Næss.
Arbeidsgruppen foreslår en rekke tiltak som kan påvirke både fiskere, lokalsamfunn og næringsstruktur. Foreslåtte tiltak kan leses her.
Rapporten vil nå bli sendt på høring. Høringsfristen er satt til 15. oktober 2026.
Russland bygger niende ubåt av Jasen M-klassen
Sist uke var det kjølstrekkseremoni for Murmansk, den niende atomubåten av Jasen M-klassen, ved skipsverftet Sevmasj i Severodvinsk, melder det russiske statlige nyhetsbyrået TASS.
Den russiske marinen opererer per nå fem ubåter av Jasen M-klassen. I tillegg til Murmansk er tre andre ubåter av denne klassen under konstruksjon. Disse vil bli en del av Nordflåten og Stillehavsflåten.
Ubåtene bevæpnes med kryssermissilene Oniks og Kalibr, og kan i framtiden bli utstyrt med det hypersoniske kryssermissilet Tsirkon, skriver TASS.
Internasjonalt tokt skal styrke samarbeidet mellom arktiske kystvakter
Fredag 19. juni forlater Kystvaktfartøyet KV Hopen Bergen for å gjennomføre Operation Arctic Cohesion 2026.
Dette er et omfattende, internasjonalt tokt som skal styrke samarbeidet mellom arktiske kystvakter, opplyser Forsvaret i en pressemelding.
Toktet markerer starten på en to måneder lang seilas gjennom Nord-Atlanteren, der Norge sammen med samarbeidspartnere i Island, USA, Canada og Grønland skal gjennomføre en rekke aktiviteter, øvelser og faglige utvekslinger.
Operation Arctic Cohesion 2026 er en sentral del av samarbeidet i Arctic Coast Guard Forum (ACGF), og skal vise hvordan kystvaktene i Arktis samarbeider i praksis for å ivareta sikkerhet, beredskap og miljø i et stadig mer aktivt havområde.
– Sikkerhet og beredskap i Arktis skapes gjennom praktisk samarbeid. Når kystvakter fra flere nasjoner trener, seiler og løser oppdrag sammen, styrker vi vår samlede evne til å ivareta sikkerheten i noen av verdens mest krevende havområder, sier nestkommanderende i Kystvakten, kommandør Ture Lehn.