– Hybride trusler til havs i Arktis har blitt et større problem

– Jeg er mest bekymret for hybride trusler. På et brøkdels sekund kan en undersjøisk kabel eller rørledning skades. På et brøkdels sekund kan et helt land bli frakoblet, slik som Island og Grønland. Svalbard er et annet eksempel. Imidlertid tar det langt mer tid å reparere skaden.

Det sier Claude Véron-Réville, EUs spesialutsending til Arktis, på Arktisk sikkerhetskonferanse i hovedregi av Fridtjof Nansens institutt (FNI) onsdag.

Hennes ord resonnerer godt med bakgrunnen for hvorfor årets konferanse tar for seg nettopp maritim sikkerhet og hybride trusler til havs.

– For første gang i den arktiske sikkerhetsdebatten utpekes hybride trusler til havs som den største utfordringen. De ulike sabotasjeaktivitetene i Østersjøen har gjort det åpenbart at man er sårbar også i Arktis, sier Andreas Østhagen, forskningsleder for hav og Arktis ved FNI, til HNN.

– Dette er også en forskningsdrevet konferanse, og vi har fått midler fra Norges forskningsråd til å forske på maritime hybride aktiviteter sammen med Kystvakten og andre. I tillegg ble det store forskningsprogrammet Polhavet 2050 som ser på konsekvensene av issmeltingen innledet i år. Derfor var det naturlig å fokusere på maritim sikkerhet.

Jordas «hjerte»

På tampen av konferansen trekker Østhagen fram noen hovedpunkter fra de ulike panelsamtalene.

– Et sentralt poeng i panelsamtalen om et isfritt arktis i 2050, er at det nettopp oppstår en rekke problemer når isen smelter, både operasjonelle og praktiske, men også eksistensielle. Det ble påpekt at vi kan betrakte den smeltende isen i Polhavet som et vitalt organ som er i ferd med å dø.

Med dette viser han særlig til klima- og menneskerettighetsjournalist Brett Simpson sin kommentar:

– Vi bør sette spørsmålstegn ved språket vårt. Ofte snakker vi nær sagt om Polhavet og den arktiske isen som en syk, gammel tante som vi besøker for å vise vår respekt, samtidig som vi kiker etter sølvtøy i skapene og tenker på hva vi skal arve. Vi kan derimot bruke en bedre metafor: den arktiske havisen er et vitalt organ for planeten vår. Den har stor betydning for havsirkulasjon, og utgjør på et vis «hjertet» som holder ting i gang, framholdt Simpson.

Handlingsrom overfor Russland?

– I panelsamtalen om hybride trusler til havs kom det fram noe motstridende syn. Det ble påpekt at en måte å håndtere hybride trusler på er gjennom diplomati, og at vi må snakke mer med Russland for å unngå misforståelser. Det kan oppstå situasjoner der intensjoner blir feiltolket og utilsiktet eskalering følger, sier Østhagen og fortsetter:

– Samtidig var det også ganske tydelig i denne sesjonen at hybride trusler til havs i Arktis, for eksempel sabotasjeaksjoner og øvelse på sabotasje, har blitt et større problem, og noe vi faktisk må kunne håndtere som et samfunn.

I forlengelsen peker det seg ut noen interessante spørsmål, mener han.

– Er det vits å prøve med diplomatisk innsats og holde kanalene åpne på et rent praktisk eller politisk nivå? Hva er vårt handlingsrom overfor Russland for å prøve å unngå eskalering og ulykker? Er vi i ferd med å tråkke inn i en blindsone fordi vi er så opptatte av å vise solidaritet med Ukraina? Dette er både viktige og sensitive problemstillinger.

Atlanteren som en «dam»

Østhagen trekker også fram den siste panelsamtalen om hvordan maritime sikkerhetstrusler i Arktis håndteres, med input fra politisk hold, kystvakt og forsvar.

– Samtalen ble til dels veldig teknisk, både forsvarspolitisk og operativt, men det sentrale poenget er den transatlantiske koblingen og at alt må ses i sammenheng. Som det ble påpekt, kan man se på Atlanterhavet som et hav eller en «dam». Dam-metaforen er illustrerende for hvor sammenknyttede forholdene er.

– Jeg tror det er mange i Norge som ikke helt forstår hvor viktig det russerne har på Kolahalvøya og foretar seg derfra er for Storbritannia, USA og Frankrike. Det er derfor at sjefen for operasjoner i den britiske marinen og distriktssjefen for Arktis i den amerikanske kystvakten kommer hit for å diskutere maritime sikkerhetstrusler, sier forskeren.

Med dette sikter han særlig til Russlands ubåter, både de strategiske ubåtene med atomvåpen og spesialiserte ubåter tilknyttet Russlands hoveddirektoratet for dypvannsforskning (GUGI).

Gjenspeiler enorm interesse

Arktisk sikkerhetskonferanse ble for første gang arrangert i 2024, og deltakelsen har økt betydelig over årene. Bare fra i fjor har konferansen gått fra å ha 200 til 400 deltakere.

– Dette gjenspeiler dels at vi byttet til et større lokale for årets utgave. Samtidig sier den store deltakelsen også noe om den globale interessen for nordområdene og Arktis, som har vokst seg enormt stor. Mange av deltakerne har riktignok base i Oslo, men det er også en stor andel som flyr inn fra andre land, spesielt i Nord-Amerika, påpeker Østhagen. 

Forståelse av kompleksiteten

Hva håper du at publikum vil sitte igjen med etter konferansen?

– En forståelse av at det er utrolig komplekse temaer vi snakker om når det gjelder sikkerhetspolitikk i Arktis. Fordi at geografien varierer. Klimaet varierer. Trusselbildet varierer, sier forskeren og fortsetter:

– Det er lett å forenkle ting slik som Donald Trump gjør når han snakker om hvorfor han vil ha Grønland, eller slik noen gjør når de sier at det er et ressurskappløp i Arktis. Etter hvert som Arktis kommer høyere på den internasjonale agendaen, må vi komme oss bort fra disse forenklingene. Vi er nødt til å forstå at Arktis er et enormt komplekst og stort område.

Se hele konferansen her.