politikk

Vurderer ikke nye kompensasjonordninger for Øst-Finnmark på nåværende tidspunkt:

Næringsministeren: – Følger situasjonen i Øst-Finnmark tett

Cecilie Myrseth står ved en rekkverkskant med havn, båter og fjell i bakgrunnen.
– Vi registrerer innspillene fra Kirkenes Næringsforening og tar bekymringene på alvor, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

En ny rapport fra Kirkenes Næringsforening dokumenterer hvordan sanksjonene mot Russland rammer næringslivet i Øst-Finnmark. – Vi tar bekymringene på alvor, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap), men sier de på nåværende tidspunkt ikke vurderer særskilte nye kompensasjonsordninger som følge av sanksjonene. 

Publisert Sist oppdatert

– Vi har forståelse for at næringslivet i Sør-Varanger og Øst-Finnmark er påvirket av endringene som har fulgt etter Russlands angrepskrig mot Ukraina og de omfattende sanksjonene mot Russland. For bedrifter og lokalsamfunn som over lang tid hadde betydelig samhandling med Russland, har omstillingen vært krevende.

Det understreker næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) til High North News. 

– Regjeringen følger situasjonen i Øst-Finnmark tett. Siden 2022 har vi gjennomført en rekke tiltak rettet mot Finnmark og Øst-Finnmark, blant annet gjennom næringsfond, omstillingsmidler og bedriftsrettede virkemidler. Samlet er det bevilget betydelige midler, forteller ministeren. 

Rammer lokalt 

HNN omtalte nylig den ferske rapporten fra Kirkenes Næringsforening som tar for seg hvilke konsekvenser sanksjonene mot Russland har fått for næringslivet i Kirkenes og Sør-Varanger. 

Analysen viser til at rammevilkårene for næringslivet i regionen ble endret på svært kort tid i 2022, etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, og dette kom på toppen av andre utfordringer, som pandemien og kvotenedgangen for viktige fiskearter. 

– Norge har valgt en nødvendig sanksjonspolitikk, men kostnaden bæres ikke likt, sa  daglig leder Kristina Hamre i næringsforeningen. 

Daglig leder Kristina Amalie Hamre i Kirkenes Næringsforening.

Rapporten, som er utarbeidet av Orinor AS, viser blant annet at russisk detaljhandel i Sør-Varanger er anslått redusert fra rundt 60 millioner kroner før pandemien til om lag ti millioner kroner i 2024. Videre er Kirkenes havns inntekter fra russiske fiskefartøy  redusert med om lag 90 prosent. Med 2021 som normalår anslås inntektstapet til rundt 3,22 millioner kroner årlig.

– Samtidig ser vi at lokalt næringsliv har vist stor omstillingsevne. Sysselsettingen er fortsatt høy, men omstillingen har en kostnad som særlig bæres av havne- handels-, og servicebedriftene i grenseområdet, utdypet Hamre. 

I denne situasjonen trakk Hamre og Kirkenes Næringsforening fram at staten må følge opp regionen med tiltak som står i forhold til den dokumenterte belastningen, og framhevet fire beslutninger fra regjeringshold som næringslivet mener er nødvendig:

  • Øst-Finnmark må ha bedre mobilitet til resten av Norge: sikre et forutsigbart ettermiddags- og kveldstilbud mellom Kirkenes og Oslo som gjør dagsreiser mulig.

  • Omstilling: etablere et målrettet program for sanksjonsutsatte bedrifter og maritimt og havnerelatert næringsliv.

  • Sydvaranger gruve: avklare statlig medvirkning og risikoavlastning som kan utløse privat kapital og bidra til realisering av ny gruvedrift.

  • Kraft og nett: sikre framdrift i 420 kV-forbindelsen østover og en forpliktende plan for nødvendig nettkapasitet videre til Sør-Varanger.

– Ikke på nåværende tidspunkt

– Øst-Finnmark er en strategisk viktig region for Norge, og regjeringen vil fortsette arbeidet med å legge til rette for verdiskaping, omstilling og arbeidsplasser i regionen, sier næringsminister Myrseth.

Hun presiserer at Norge står fast ved sanksjonspolitikken.

– Vi registrerer innspillene fra Kirkenes Næringsforening og tar bekymringene på alvor, men vurderer ikke særskilte nye kompensasjonsordninger som følge av sanksjonene på nåværende tidspunkt, avslutter Myrseth. 

Powered by Labrador CMS