EU bør etablere arktisk overvåkningsenhet, mener forskere

I løpet av høsten skal EU-kommisjonen legge fram en oppdatert arktisk strategi.

I en ny rapport utarbeidet på oppdrag fra EU-parlamentets utenrikskomité bidrar forskere med flere anbefalinger til hvordan unionens arktiske politikk kan forsterkes.

Blant de foreslåtte grepene er å etablere en EU-enhet for arktisk overvåkning som kombinerer satellittbilder, sjøtrafikkdata (AIS-data), signaletterretning og etterretning fra partnere.

– Mye av informasjonen finnes allerede, men den er spredt. EU trenger et sted der man kan se det fulle bildet, identifisere trusler tidligere og utstede varsler raskt, sier Andreas Raspotnik, direktør ved Nordområdesenteret, Nord universitet.

Sammen med medforfatterne av rapporten viser Raspotnik til at det hybride trusselbildet i arktiske farvann har blitt forsterket siden 2014 av ulike Russland-tilknyttede aktiviteter. Eksempler er forstyrrelser av fiberoptiske kabler, mistenkelige bevegelser fra forskningsfartøy og skjult utstyr om bord på sivile skip.

I møte med russisk hybrid aktivitet bør EU også finansiere responsteam som kan settes inn ved blant annet skader på undersjøisk infrastruktur og cyberangrep, foreslår forskerne.

En rekke anbefalinger

Rapporten evaluerer EUs arktiske politikk av 2021, og identifiserer nye prioriteringsområder for EU i et Arktis preget av klimaendringer og økende geopolitisk konkurranse. 

I forlengelsen byr forskerne på totalt åtte hovedanbefalinger, inkludert de ovennevnte knyttet til maritim sikkerhet og hybride trusler:

• Etablere en permanent arktisk kunnskapshub i EU-kommisjonen for å gjennomføre konsekvensanalyser av EU-politikk som påvirker Arktis. Dette vil få på plass et arktisk perspektiv i politikkutforming på felt som for eksempel romfart, energi og handel.

• Utvikle et nytt nordlig rammeverk for å fylle gapet etter avviklingen av samarbeidsplattformen Nordlig dimensjon i kjølvannet av Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Forskerne foreslår etablering av en permanent struktur for samarbeid med Norge, Island og Grønland, samt muligens Canada og Storbritannia. Prioriterte felt bør være kritiske råmaterialer, maritim sikkerhet, energiomstilling, sivil beskyttelse, konnektivitet og motstandsdyktighet i samfunnet.

• Forankre Arktis i den nye europeiske sikkerhetsstrategien. Strategien bør utpeke Arktis som en prioritert region, innramme Norge, Island, Grønland og Canada som prioriterte partnere – og samkjøre EU og Natos strategiske signalering.

Andøya romhavn og Ofotbanen-Malmbanen

• Reguleringer innenfor romsektoren: Endre EUs romlov og forordningen om EU-programmet for sikker satellittbasert kommunikasjon Secure Connectivity (IRIS²) for å anerkjenne Andøya Spaceport som oppskytningssted. Per i dag er oppskytninger fra EØS-land som Norge kun tillatt i unntakstilfeller. EU bør også medfinansiere Den europeiske romfartsorganisasjonens planlagte arktiske romsenter i Tromsø.

• Stimulere flaggskipprosjekter på tvers av Finland, Norge og Sverige av strategisk, økonomisk og lokal betydning: Det fennoskandiske skjoldet (grunnfjellsområdet) har kritiske råmaterialer som er avgjørende for den grønne omstillingen og strategisk autonomi. Konkret bør EU blant annet stimulere utviklingen av forsyningskorridoren Kiruna-Narvik: Finansiere og framskynde oppgraderinger av jernbane (Ofotbanen-Malmbanen), havn og multimodal logistikk for å styrke forbindelsen mellom gruvene i Kiruna og Narvik havn for helårlig malmtransport og forsyning av kritiske mineraler.

Klima og vitenskapsdiplomati

• Tenke nytt rundt klimatiltak som en del av EUs arktiske politikk: EU – som står for mindre enn seks prosent av globale utslipp – har begrenset direkte påvirkning på klimaendringer i Arktis. Beslutningstakere i EU bør reflektere rundt hvorvidt generelle klimatiltak skal forbli en formell pilar i den arktiske politikken og heller fokusere på håndgripelige Arktis-relevante tiltak: reduksjon av svart karbon, støtte til klimatilpasning, overvåkning av permafrost og lovgivning om langtrekkende forurensende stoffer.

• Styrke arktisk forskningsdiplomati: Vitenskapsdiplomati er EUs mest konsekvent anerkjente arktiske bidrag, og bør støttes tydelig i unionens langtidsbudsjett for 2028-2034. Støtten bør gi konkrete resultater med prioritering av det femte internasjonale polaråret 2032-2033, All-Atlantic Ocean Research Alliance og fylling av gap etter begrenset vitenskapelig samarbeid med Russland, Kina og USA.

Rapporten har blitt forfattet av Raspotnik, Adam Stępień, forsker ved Nord universitet og Arctic Centre ved Universitetet i Lappland; Andreas Østhagen, forskningsleder for hav og Arktis ved Fritjof Nansens Institutt.

Hele rapporten kan leses her.