Nytt forskningssenter skal styrke Forsvaret i nord

Norske bedrifter utsettes i økende grad for målrettede svindelforsøk. I Nord-Norge er også økningen markant, og enkelte virksomheter har blitt påført store økonomiske tap som følger av slike angrep, melder SpareBank 1 Nord-Norge.

– Angrepene gjennomføres ofte i flere steg, der svindlerne kombinerer SMS-er, e-poster og telefonsamtaler for å bygge tillit og få tilgang til bedriftens nettbank og gjennomføre betalinger, sier Gjermund Koi, fagansvarlig for svindel i SpareBank 1 Nord-Norge.

Svindelen starter gjerne med en SMS eller e-post der svindleren utgir seg for å representere offentlige tjenester eller kjente virksomheter. Målet er å få mottakeren til å klikke på en lenke og oppgi sensitiv informasjon, eksempelvis BankID-passord.

Etter et par dager følges gjerne den første kontakten opp med en oppringning fra personer som kan utgi seg fra å være fra banken, politiet eller andre myndigheter.

– Svindlerne hevder gjerne at virksomheten er utsatt for svindel og at det haster å gjennomføre tiltak for å sikre pengene. Gjennom sosial manipulering får de kunden til å oppgi sensitive opplysninger, eller godkjenne handlinger med BankID, som i realiteten gir svindlerne mulighet til å gjennomføre betalinger, sier Koi.

Han minner om at banken aldri vil be noen om å oppgi passord eller godkjenne handlinger med BankID per telefon, SMS eller e-post.

Mens boligprisene faller i store deler av landet, viser nye tall fra Eiendom Norge at flere kommuner i Nord-Norge har en uvanlig prisvekst.

Hammerfest har den klart sterkeste utviklingen i hele landet i tredje kvartal 2026, med en økning på 4,5 prosent, etterfulgt av Tromsø og Narvik.

Ser man på de siste fire kvartalene samlet, stiller Narvik i en særstilling med landets sterkeste prisvekst på hele 14 prosent. Også Tromsø med 11,4 prosent og Hammerfest med 10,5 prosent har hatt en svært sterk vekst det siste året.

Administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen, peker på store investeringer i industri og nye prosjekter som den viktigste årsaken til at nordnorske kommuner skiller seg ut.

Han trekker blant annet fram Equinors gassinvesteringer i Hammerfest og Nscales datasenter i Narvik som drivkrefter i markedet.

Finlands forsvarsminister Antti Häkkänen har besluttet å ustede et nytt dekret fra Forsvarsdepartementet om bruk av forsvarsstyrkens kjøretøy.

"Med det nye dekretet fremmer vi militær mobilitet i det endrede sikkerhetsmiljøet. Med reformen vil vi sikre at forsvarets driftsforhold, trafikksikkerhet og militær mobilitet, som er sentral i Finlands forsvar, utgjør en funksjonell helhet," sier Häkkänen i en pressemelding fra Forsvarsdepartementet.

I følge Yle, vil reformen gjøre det enklere for norske og svenske militærekjøretøy å komme inn i Finland uten spesielle kontrolltiltak ved grensen.

Den samme praksisen vil gjelde ved flyplasser og havner.

I dag skal regjeringen legge fram neste års statsbudsjett.

I 2026 mottok Sametinget for første gang over 800 millioner kroner. Nå har Sametinget vedtatt at de trenger hele 767,5 millioner kroner ekstra, altså over 1,5 milliarder kroner til sammen i 2027, skriver NRK.

Kravet kommer etter den historiske rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen. Sametinget krever at staten tar ansvar for å tette gapet mellom samenes formelle rettigheter, og hva som faktisk gjennomføres i praksis.

Siden Sametinget er et folkevalgt organ, ber de om at midlene ikke øremerkes, slik at de selv kan bestemme hva det samiske samfunnet trenger mest.

De ønsker blant annet å bruke midlene på nye museumsbygg, samisk språkombud og gjenreising etter fornorskningen.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) registrerer økt interesse fra statlige trusselaktører mot norske kyst- og havområder.

– Vi ser en veldig stor interesse for Arktis og nordområdene fra en rekke land. Det gjelder i hovedsak Russland, men også Kina, sier fagdirektør i PST, Jon Fitje Hoffman, til NRK.

Det er norske havner, kommunikasjonskabler og de flere tusen kilometerne med olje- og gassrør langs havbunnen som russerne ønsker å kartlegge.

Ifølge fagdirektøren kan dette både være for en generell kartlegging og for en eventuell forberedelse til potensielle sabotasjeaksjoner.

Nå ber PST befolkningen om å melde ifra dersom man ser unormal aktivitet. Det innebærer hendelser utenfor normalbildet og personer eller fartøy som oppfører seg mistenkelig.

I tillegg ber PST folk og næringsliv være oppmerksomme på venneforespørsler i sosiale medier som ikke lar seg forklare.

Finlands største genetiske forskningsprosjekt, FinnGen, planlegger å utvide datagrunnlaget sitt til å omfatte helseopplysninger om hele den finske befolkningen, skriver Yle.

Det kan innebære data om rundt 7,1 millioner mennesker, blant annet diagnoser, sykehusopphold og laboratorieresultater. FinnGen har allerede genetiske og helserelaterte data fra over 500.000 finner.

Planene har samtidig utløst bekymring for personvern og datasikkerhet. Professor i offentlig rett Tomi Voutilainen advarer om at det er uklart for innbyggerne hvordan opplysningene deres vil bli behandlet.

Yle viser også til to sikkerhetsbrudd i FinnGen, i 2020 og 2023.

Canadas statsminister Mark Carney tar imot Norges statsminister, Jonas Gahr Støre, i Ottawa, Ontario fra 20. til 21. september.

Under besøket vil lederne diskutere muligheter for å styrke det canadisk-norske partnerskapet på tvers av viktige sektorer, som energi, kritiske mineraler og teknologi – inkludert kunstig intelligens og romfart, står det i en pressemelding.

«Statsminister Carney og statsminister Støre vil også fremme Canadas og Norges forsvars- og sikkerhetspartnerskap. Som arktiske nasjoner og Nato-allierte vil de diskutere innsatsen for å styrke sikkerhet og motstandskraft i Arktis og Nord-Atlanteren, modernisere våre forsvarskapasiteter og styrke sikre og robuste forsvarsforsyningskjeder som støtter vår kollektive sikkerhet,» står det i en pressemelding.

– Canada og Norge er sterke partnere med voksende bånd innen energi, forsvar og teknologi. Jeg ser frem til å være vertskap for statsminister Støre når vi utdyper vårt økonomiske forhold, styrker Nato-alliansen og skaper nye muligheter for canadiske og norske arbeidere og bedrifter, sier statsminister Carney.

Fylkesrådet i Nordland gir i overkant av 900 0000 kroner i støtte til prosjektet «Beredskap for SMB i Nordland».

Målet er å gjøre små og mellomstore bedrifter bedre rustet til å håndtere kriser og bidra i samfunnets beredskap.

Prosjektet skal gjennomføres av Sentrum Næringshage AS i Sandnessjøen og skal bidra til å styrke samarbeidet mellom kommuner og næringsliv i hele fylket.

– Vi vet at næringslivet spiller en avgjørende rolle når samfunnet rammes av kriser. Bedrifter innen transport, energi, logistikk, teknologi og matforsyning er helt nødvendige for at lokalsamfunn skal fungere. Derfor må vi sørge for at også små og mellomstore bedrifter er godt forberedt, sier fylkesråd for næring Svein Øien Eggesvik (Sp).

Prosjektet kommer i kjølvannet av Totalforsvarsåret 2026, der det er satt økt fokus på hvordan offentlig og privat sektor sammen skal styrke samfunnets motstandskraft.

– Nordland er et fylke med store avstander og mange små lokalsamfunn. Da er vi avhengige av et sterkt og forberedt næringsliv. Bedriftene sitter på både ressurser, kompetanse og gjennomføringsevne som er viktige i en krisesituasjon, sier Eggesvik.

Prosjektet skal gjennomføres i flere faser fram til 2028. Det skal blant annet utvikles en kompetansepakke for bedrifter i Helgeland, Salten, Ofoten, Lofoten og Vesterålen. Målet er at minst 50 bedrifter deltar, og at minst 20 av dem etablerer egne beredskapsplaner og utpeker en beredskapsansvarlig.

I vår simulerte russiske ubåter utplassering av ny teknologi for å deaktivere undersjøiske kabler nær Svalbard. Den russiske øvelsen ble imidlertid avslørt og hindret av Norge, Storbritannia og USA, sier anonyme vestlige tjenestemenn til Reuters.

Mer utdypende skal øvelsen ha blitt gjennomført av Russlands hoveddirektorat for dypvannsforskning (GUGI).

I april offentliggjorde Storbritannia og Norge at de hadde overvåket russiske ubåter fra Kolahalvøya som forsøkte å kartlegge undersjøisk infrastruktur i Nord-Atlanteren. Oppdagelsen av det nye våpenet nær Svalbard og USAs deltakelse har ikke vært omtalt tidligere.

14. til 18. september arrangeres verdens største åpne jammertest på Andøya for femte år på rad.

På denne får offentlige og private aktører muligheten til å bryne moderne posisjonsteknologi mot jamme- og spoofingangrep. Målet med testen er å utvikle mer robuste navigasjonssystemer, og i år har over 200 aktører fra verden rundt søkt om å bli med på arrangementet.

Arrangørene er Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), Direktoratet for romvirksomhet, Statens vegvesen, Kartverket, Avinor, Justervesenet og Forsvarets forskningsinstitutt.

Ifølge Nkom viser resultater fra tidligere år at testen har bidratt til tydelige forbedringer på både system- og komponentnivå i flere sektorer – som telekom, bilindustrien, maritim sektor og luftfart.

– Kritiske samfunnsfunksjoner er stadig mer avhengige av nøyaktig posisjon, navigasjon og tid. Derfor er det gledelig at all testingen faktisk gjør produktene bedre og samfunnet vårt tryggere, sier Espen Slette, avdelingsdirektør i Nkom.

På oppdrag fra Nordland fylkeskommune har SALT og Menon Economics gjennomført en mulighetsstudie i fiskerikommunene Flakstad, Moskenes, Røst, Værøy og Øksnes.

Rapporten ble lagt fram onsdag denne uken og presenterer muligheter og konkrete utviklingsspor som kan bidra til økt verdiskaping, flere arbeidsplasser og mer robuste lokalsamfunn i en tid med lavere torskekvoter i fiskerinæringen. Det opplyser Nordland fylkeskommune i en pressemelding.

– Mulighetsstudien tar utgangspunkt i kommunenes egne fortrinn og ideer, og viser at det finnes både framtidstro og konkrete muligheter for videre utvikling i kystsamfunnene, sier Svein Eggesvik, fylkesråd for næring i Nordland fylkeskommune.

– Nå skal vi se nærmere på rapporten og hvordan vi kan bidra til en positiv utvikling i samarbeid med kommunene, legger han til og sier rapporten vil være et kunnskapsgrunnlag for videre utviklingsarbeid i kommunene.

Norge har lempet på begrensningene som tidligere hindret allierte overvåkningsfly i å følge russiske atomubåter fra baser på Kolahalvøya, skriver Barents Observer.

Endringen innebærer at allierte nå kan operere nærmere norske områder enn før, så lenge oppdragene er koordinert med norske myndigheter.

Justeringen kommer etter økt alliert behov for situasjonsforståelse i Barentshavet og et mer krevende sikkerhetsbilde i nord.

Norske myndigheter understreker at praksisen fortsatt skal være kontrollert og forutsigbar.

Miljødirektoratet har avdekket flere gjentatte miljøbrudd ved Kirkenes lufthavn og ber Avinor om umiddelbare forbedringer.

Det skriver iFinnmark.

Kontrollene viser mangler i håndtering av kjemikalier, lagring av farlige stoffer, avfallshåndtering og internkontroll.

Direktoratet vurderer situasjonen som alvorlig og har gitt Avinor frist til å rette opp avvikene. Flyplassledelsen erkjenner at miljøarbeidet ikke har vært godt nok og opplyser at de har satt i gang tiltak for å få kontroll på rutiner og lagring.

Finalistene til Årets unge bonde 2026 er nå klare, melder landbruks- og matdepartementet i en pressemelding.

Ambjørg Skibdalen fra Telemark, Joar Straume fra Nordland og bondeparet Iselin Mentzoni Eliassen og Jørgen Juul Thomassen fra Troms er valgt ut blant over 500 nominerte fra hele landet.

Joar Straume (22) flyttet fra Vestlandet til Helgelandskysten for å realisere drømmen om egen gård. Nå driver han Nordbostad gård på Mindland i Nordland sammen med kona Elena.

I Troms driver Iselin Mentzoni Eliassen (27) og Jørgen Juul Thomassen (29) Buktenes gård i Kvænangen i Troms. Gården er kommunens siste melkebruk.

Vinneren av Årets unge bonde 2026 kåres under Dyrsku'n i Seljord 11. september.

Norges forsvarsminister Tore O. Sandvik hadde torsdag sin første telefonsamtale med den nye britiske forsvarsministeren Wes Streeting,

På telefonmøtet sto sikkerhetsutfordringer i nordområdene og tettere forsvarssamarbeid høyt på agendaen, melder Forsvarsdepartementet i en pressemelding.

– Norge og Storbritannia har sterke kulturelle, geografiske og historiske bånd. Sammen har vi stått skulder til skulder gjennom de 77 årene Nato har eksistert. Vi er nå godt i gang med å utvide det allerede sterke og nære forsvarssamarbeidet vårt, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik og legger til:

– Sammen styrker vi Natos forsvarsflanke i Arktis og nordområdene for å trygge Norge og våre allierte i en urolig tid.

Et av hovedtemaene som ble diskutert var videre styrking av det strategiske forsvarssamarbeidet mellom Storbritannia og Norge gjennom Lunna House-avtalen. Denne ble undertegnet i desember 2025 og er den mest omfattende forsvarssamarbeidsavtalen som Norge og Storbritannia har inngått i nyere tid.

Sandvik og Streeting snakket også om behovet for fortsatt støtte til Ukraina og europeiske bidrag til Nato og det nord-europeiske sikkerhetssamarbeidet Joint Expeditionary Force (JEF).

I 2025 hadde 61 prosent av unge i Nord-Norge mellom 15 og 22 år sommerjobb, melder Kunnskapsbanken i SpareBank 1 Nord-Norge.

Denne andelen med sommerjobb er nær 10 prosentpoeng høyere enn i 2015, og godt over landsgjennomsnittet på 53 prosent.

Blant unge innvandrere hadde 44 prosent sommerjobb, mot 71 prosent blant norskfødte med to norskfødte foreldre.

Andelen unge med sommerjobb varierer også betydelig mellom kommunene. Beiarn (85 prosent) og Båtsfjord (79 prosent) hadde flest unge med sommerjobb, mens Nesna (39 prosent) hadde færrest.

Fylkesrådet i Nordland bevilger seks millioner kroner til Nordlandsforskning. Pengene går til etablering av et nytt forskningssenter: MEA – forskningssenter for hav- og kystsamfunn. Målet er at ny kunnskap skal gi sterkere lokalsamfunn og grønn vekst langs kysten i Nordland.

Prosjektet som nå får støtte, varer i tre år. Det skal legge grunnlaget for et fast forskningssenter i fylket.

Målgruppen er kommuner, regionråd, næringsliv og kystsamfunn i Nordland.

– Dette er en viktig investering i framtida til kysten vår, sier fylkesråd for næring Svein Øien Eggesvik (Sp) i en pressemelding.

Arbeidsgruppen som har gjennomgått åpen gruppe i torskefisket nord for 62°N, overleverte i dag sin rapport til fiskeri- og havministeren.

Åpen gruppe i fiskeriene er en gruppe der det ikke er nødvendig å ha fisketillatelse for å delta. Den største åpne gruppen er torskefisket i nord.

– Åpen gruppe er en viktig bærebjelke i norsk fiskeripolitikk. Den bidrar til rekruttering, aktivitet og bosetting langs hele kysten, og sikrer tilgang til fellesskapets ressurser, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss i en pressemelding.

Arbeidsgruppen som har gjennomgått åpen gruppe er bredt sammensatt med deltakere fra næringen, kystkommuner, forskning og forvaltning.

Oppdraget har vært å vurdere formålet med ordningen og hvordan den fungerer i dag.

Rapporten gir en omfattende gjennomgang av utviklingen i åpen gruppe, og peker på både styrker og utfordringer ved dagens ordning.

– Rapporten viser tydelig at åpen gruppe har stor betydning for kystsamfunnene, særlig i nord. Samtidig synliggjør den at ordningen innebærer krevende avveininger mellom blant annet rekruttering, lønnsomhet og bred deltakelse, sier fiskeri- og havminister Næss.

Arbeidsgruppen foreslår en rekke tiltak som kan påvirke både fiskere, lokalsamfunn og næringsstruktur. Foreslåtte tiltak kan leses her.

Rapporten vil nå bli sendt på høring. Høringsfristen er satt til 15. oktober 2026.

Sist uke ble Sveriges honorære konsulat gjenåpnet med Christian Hjort som ny honorærkonsul. Hjort har bakgrunn som flerårig direktør for JM Hansen Eiendom.

– Konsulatet i Tromsø styrker Sveriges nærvær i en region med betydelige næringslivsinteresser, og bidrar til å skape gode forutsetninger for grenseoverskridende samarbeid mellom landene, samtidig som det forbedrer servicen til svenske borgere i Nord-Norge, skriver Sveriges ambassade i Oslo.

– Jeg ser fram til å ta fatt på de konsulære oppgavene, og ikke minst til å bidra til å styrke de allerede sterke båndene mellom våre to land, uttaler Hjort.