Relatert innhold
Foreslår billigere fly på Svalbard
Stive flypriser til og fra Svalbard har lenge vært en frustrasjon blant innbyggerne i Longyearbyen.
Nå håper Høyre å få flertall på Stortinget for å innføre beboerrabatt på flyreiser for fastboende på øygruppen.
Partiet har satt av 20 millioner kroner til ordningen i sitt alternative budsjett, som ble lagt fram på fredag, skriver NRK.
Stortingsrepresentant Anne Kristine Linnestad (H) håper rabatten vil gjøre hver enkelt flybillett rundt 1000 kroner billigere.
– Det er i nasjonal interesse at det bor folk på Svalbard. Det er viktig for beredskapen og for å hevde Norges suverenitet på Svalbard, sier hun til NRK.
Regjeringen har foreløpig ikke tatt stilling til forslaget. Saken er fortsatt til vurdering.
Ekstremt varm oktober i Nord-Norge og på Svalbard
Oktober var uvanlig varm i Nord-Norge og på Svalbard. Enkelte områder i Nordland, nordlige Troms og Finnmark ble klassifisert som ekstremt varme, ifølge Meteorologisk institutt.
På Svalbard lufthavn ble det målt 10,2 grader. Samme temperatur ble registrert den 7. oktober i fjor.
På landsbasis ble det satt over 60 rekorder for høyeste månedstemperatur og mer enn 20 rekorder for høyeste døgnmaksimum.
– Vi har nådd et punkt hvor du kan se fingeravtrykk av klimaendringer i alle værhendelser, sier klimaforsker Reidun Gangstø.
Nytt nordisk samarbeid for å styrke blodberedskapen
Gjennom Nordic Blood Supply Project vil Nord-sverige, Norge og Finland samarbeide for å sikre tilgang på blod i kriser og krig i nordområdene.
Målet er at regionene i Nordkalotten skal kunne hjelpe hverandre når behovet blir stort, skrivet SVT.
Sverige har siden 2003 vært med i den nordiske helseberedskapsavtalten, men det har manglet en felles ordning for blodforsyning. Forskjellige regler og lover i landene har gjort utveksling av blod vanskelig.
- Prosjektet er en av de mest prioriterte beredskapsplanleggingene som pågåer her oppe akkurat nå, sier Henrik Brännholm, akuttlege i Region Norrbotten, til SVT.
Heimevernets nye innsatsstyrke i Tromsø er etablert
Den nye innsatsstyrken Upsilon i Tromsø har gjennomført sin «ilddåp» under den nylige operasjonen Havskygge.
– Vi fikk øvd alle kapasitetene i et komplekst oppdrag som innebar maritim innsetting og manøver på land, skriver sjefen for Nord-Hålogaland heimevernsdistrikt (HV-16).
Innsatsstyrken får gradvis mer personell i takt med tilførsel av materiell. Styrking av overvåknings- og beskyttelsesevner gjennom bruk av droner og anti-dronesystemer er en viktig del av satsingen, framgår det.
Navnet Upsilon kommer fra en serie etterretningsoperasjoner som pågikk i Nordland og Troms under andre verdenskrig, spesielt mot slagskipet Tirpitz, der Tromsø-offiseren Hugo Munthe-Kaas var sentral.
Samisk roman vant Nordisk råds litteraturpris for første gang på 35 år
Forfatter Sibjørn Skåden ble årets vinner av Nordisk råds litteraturpris, for romanen Planterhaug (Láŋtdievvá).
Det er første gang på 35 år at en samiskspråklig roman tildeles den gjeve litteraturprisen.
I begrunnelsen beskriver jurien en ”original roman med en sjelden lekenhet og historisk dyptgripende fortelling som skiller seg ut i både norsk og samisk samtidslitteratur”.
Norge gjorde rent bord og stakk av med alle de fem prisene til Nordisk råd. Det er første gang i historien at alle vinnerne av de mest prestisjefylte prisene i Norden, kommer fra samme land.
”Alle prisjuryene arbeider individuelt, så den norske dominansen skyldes ganske enkelt at alle juryene hver for seg bestemte seg for å kåre en norsk vinner nettopp i år”, heter det i pressemeldingen.
Anbefaler solid økning av snøkrabbekvoten
Havforskningsinstituttet anbefaler at fangsten av snøkrabbe på norsk sokkel i Barentshavet ikke skal overstige 16 594 tonn i 2027. Dette er en økning på 35 prosent fra rådet for 2026.
– Rådet går opp fordi alle bestandsindekser som inngår i bestandsvurderingen, ligger høyere i 2026 enn i 2025. Det indikerer at bestanden har økt, og at det er rom for økt fangst i 2027, sier Ann Merete Hjelset, forsker og bestandsansvarlig ved instituttet.
Kvoterådet og endelig kvote for 2026 var 12 336 tonn.
Det er registert snøkrabbe i store deler av Barentshavet, men det kommersielle fisket foregår primært der tettheten av krabbe er størst i Sentralbanken og nord i Hopendjupet.
Endelig snøkrabbekvote for 2027 vil fastsettes av Nærings- og fiskeridepartementet i løpet av høsten.
Starter fiskeriforhandlinger med Russland i Istanbul
I dag, mandag, innledet Norge og Russland forhandlinger om neste års fiskekvoter i Barentshavet. Disse forhandlingene foregår nå ikke digitalt, men i den tyrkiske hovedstaden Istanbul mellom embetspersoner i Den blandede norsk-russiske fiskerikommisjonen.
– Det er første gang på seks år at man møtes fysisk. Det er for å kunne løse bedre en del av de tekniske og forvaltningsmessige spørsmålene som er krevende, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) til NRK.
Kommisjonen skal fastsette kvoter for nordøstarktisk torsk, nordøstarktisk hyse, lodde, blåkveite og snabeluer – bestander som forvaltes i fellesskap av Norge og Russland.
Særlig sentral i forhandlingene er torskekvoten, som har blitt redusert de siste årene grunnet nedgang i bestanden. Ifølge ministeren ser det ut til at kvotekuttene har virket.
– Det ser noe lysere ut for nærmeste framtid. Det at man i stor grad har fulgt de vitenskapelige rådene, har gjort at svingningen nå begynner å gå opp igjen, sier Næss.
Markant økning i svindelforsøk i nord
Norske bedrifter utsettes i økende grad for målrettede svindelforsøk. I Nord-Norge er også økningen markant, og enkelte virksomheter har blitt påført store økonomiske tap som følger av slike angrep, melder SpareBank 1 Nord-Norge.
– Angrepene gjennomføres ofte i flere steg, der svindlerne kombinerer SMS-er, e-poster og telefonsamtaler for å bygge tillit og få tilgang til bedriftens nettbank og gjennomføre betalinger, sier Gjermund Koi, fagansvarlig for svindel i SpareBank 1 Nord-Norge.
Svindelen starter gjerne med en SMS eller e-post der svindleren utgir seg for å representere offentlige tjenester eller kjente virksomheter. Målet er å få mottakeren til å klikke på en lenke og oppgi sensitiv informasjon, eksempelvis BankID-passord.
Etter et par dager følges gjerne den første kontakten opp med en oppringning fra personer som kan utgi seg fra å være fra banken, politiet eller andre myndigheter.
– Svindlerne hevder gjerne at virksomheten er utsatt for svindel og at det haster å gjennomføre tiltak for å sikre pengene. Gjennom sosial manipulering får de kunden til å oppgi sensitive opplysninger, eller godkjenne handlinger med BankID, som i realiteten gir svindlerne mulighet til å gjennomføre betalinger, sier Koi.
Han minner om at banken aldri vil be noen om å oppgi passord eller godkjenne handlinger med BankID per telefon, SMS eller e-post.
Industrisatsing presser opp boligprisene i Nord-Norge
Mens boligprisene faller i store deler av landet, viser nye tall fra Eiendom Norge at flere kommuner i Nord-Norge har en uvanlig prisvekst.
Hammerfest har den klart sterkeste utviklingen i hele landet i tredje kvartal 2026, med en økning på 4,5 prosent, etterfulgt av Tromsø og Narvik.
Ser man på de siste fire kvartalene samlet, stiller Narvik i en særstilling med landets sterkeste prisvekst på hele 14 prosent. Også Tromsø med 11,4 prosent og Hammerfest med 10,5 prosent har hatt en svært sterk vekst det siste året.
Administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen, peker på store investeringer i industri og nye prosjekter som den viktigste årsaken til at nordnorske kommuner skiller seg ut.
Han trekker blant annet fram Equinors gassinvesteringer i Hammerfest og Nscales datasenter i Narvik som drivkrefter i markedet.
Finland åpner for enklere militær transport fra Norge og Sverige
Finlands forsvarsminister Antti Häkkänen har besluttet å ustede et nytt dekret fra Forsvarsdepartementet om bruk av forsvarsstyrkens kjøretøy.
"Med det nye dekretet fremmer vi militær mobilitet i det endrede sikkerhetsmiljøet. Med reformen vil vi sikre at forsvarets driftsforhold, trafikksikkerhet og militær mobilitet, som er sentral i Finlands forsvar, utgjør en funksjonell helhet," sier Häkkänen i en pressemelding fra Forsvarsdepartementet.
I følge Yle, vil reformen gjøre det enklere for norske og svenske militærekjøretøy å komme inn i Finland uten spesielle kontrolltiltak ved grensen.
Den samme praksisen vil gjelde ved flyplasser og havner.
Sametinget krever over 1,5 milliarder fra staten
I dag skal regjeringen legge fram neste års statsbudsjett.
I 2026 mottok Sametinget for første gang over 800 millioner kroner. Nå har Sametinget vedtatt at de trenger hele 767,5 millioner kroner ekstra, altså over 1,5 milliarder kroner til sammen i 2027, skriver NRK.
Kravet kommer etter den historiske rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen. Sametinget krever at staten tar ansvar for å tette gapet mellom samenes formelle rettigheter, og hva som faktisk gjennomføres i praksis.
Siden Sametinget er et folkevalgt organ, ber de om at midlene ikke øremerkes, slik at de selv kan bestemme hva det samiske samfunnet trenger mest.
De ønsker blant annet å bruke midlene på nye museumsbygg, samisk språkombud og gjenreising etter fornorskningen.
PST ber folk varsle om mistenkelig aktivitet langs norskekysten
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) registrerer økt interesse fra statlige trusselaktører mot norske kyst- og havområder.
– Vi ser en veldig stor interesse for Arktis og nordområdene fra en rekke land. Det gjelder i hovedsak Russland, men også Kina, sier fagdirektør i PST, Jon Fitje Hoffman, til NRK.
Det er norske havner, kommunikasjonskabler og de flere tusen kilometerne med olje- og gassrør langs havbunnen som russerne ønsker å kartlegge.
Ifølge fagdirektøren kan dette både være for en generell kartlegging og for en eventuell forberedelse til potensielle sabotasjeaksjoner.
Nå ber PST befolkningen om å melde ifra dersom man ser unormal aktivitet. Det innebærer hendelser utenfor normalbildet og personer eller fartøy som oppfører seg mistenkelig.
I tillegg ber PST folk og næringsliv være oppmerksomme på venneforespørsler i sosiale medier som ikke lar seg forklare.
FinnGen vil samle helsedata om hele Finlands befolkning
Finlands største genetiske forskningsprosjekt, FinnGen, planlegger å utvide datagrunnlaget sitt til å omfatte helseopplysninger om hele den finske befolkningen, skriver Yle.
Det kan innebære data om rundt 7,1 millioner mennesker, blant annet diagnoser, sykehusopphold og laboratorieresultater. FinnGen har allerede genetiske og helserelaterte data fra over 500.000 finner.
Planene har samtidig utløst bekymring for personvern og datasikkerhet. Professor i offentlig rett Tomi Voutilainen advarer om at det er uklart for innbyggerne hvordan opplysningene deres vil bli behandlet.
Yle viser også til to sikkerhetsbrudd i FinnGen, i 2020 og 2023.
Statsminister Jonas Gahr Støre besøker Canada
Canadas statsminister Mark Carney tar imot Norges statsminister, Jonas Gahr Støre, i Ottawa, Ontario fra 20. til 21. september.
Under besøket vil lederne diskutere muligheter for å styrke det canadisk-norske partnerskapet på tvers av viktige sektorer, som energi, kritiske mineraler og teknologi – inkludert kunstig intelligens og romfart, står det i en pressemelding.
«Statsminister Carney og statsminister Støre vil også fremme Canadas og Norges forsvars- og sikkerhetspartnerskap. Som arktiske nasjoner og Nato-allierte vil de diskutere innsatsen for å styrke sikkerhet og motstandskraft i Arktis og Nord-Atlanteren, modernisere våre forsvarskapasiteter og styrke sikre og robuste forsvarsforsyningskjeder som støtter vår kollektive sikkerhet,» står det i en pressemelding.
– Canada og Norge er sterke partnere med voksende bånd innen energi, forsvar og teknologi. Jeg ser frem til å være vertskap for statsminister Støre når vi utdyper vårt økonomiske forhold, styrker Nato-alliansen og skaper nye muligheter for canadiske og norske arbeidere og bedrifter, sier statsminister Carney.
Nordland fylkeskommune vil styrke beredskapen i næringslivet
Fylkesrådet i Nordland gir i overkant av 900 0000 kroner i støtte til prosjektet «Beredskap for SMB i Nordland».
Målet er å gjøre små og mellomstore bedrifter bedre rustet til å håndtere kriser og bidra i samfunnets beredskap.
Prosjektet skal gjennomføres av Sentrum Næringshage AS i Sandnessjøen og skal bidra til å styrke samarbeidet mellom kommuner og næringsliv i hele fylket.
– Vi vet at næringslivet spiller en avgjørende rolle når samfunnet rammes av kriser. Bedrifter innen transport, energi, logistikk, teknologi og matforsyning er helt nødvendige for at lokalsamfunn skal fungere. Derfor må vi sørge for at også små og mellomstore bedrifter er godt forberedt, sier fylkesråd for næring Svein Øien Eggesvik (Sp).
Prosjektet kommer i kjølvannet av Totalforsvarsåret 2026, der det er satt økt fokus på hvordan offentlig og privat sektor sammen skal styrke samfunnets motstandskraft.
– Nordland er et fylke med store avstander og mange små lokalsamfunn. Da er vi avhengige av et sterkt og forberedt næringsliv. Bedriftene sitter på både ressurser, kompetanse og gjennomføringsevne som er viktige i en krisesituasjon, sier Eggesvik.
Prosjektet skal gjennomføres i flere faser fram til 2028. Det skal blant annet utvikles en kompetansepakke for bedrifter i Helgeland, Salten, Ofoten, Lofoten og Vesterålen. Målet er at minst 50 bedrifter deltar, og at minst 20 av dem etablerer egne beredskapsplaner og utpeker en beredskapsansvarlig.
Reuters: Russland trente med nytt hemmelig våpen nær Svalbard
I vår simulerte russiske ubåter utplassering av ny teknologi for å deaktivere undersjøiske kabler nær Svalbard. Den russiske øvelsen ble imidlertid avslørt og hindret av Norge, Storbritannia og USA, sier anonyme vestlige tjenestemenn til Reuters.
Mer utdypende skal øvelsen ha blitt gjennomført av Russlands hoveddirektorat for dypvannsforskning (GUGI).
I april offentliggjorde Storbritannia og Norge at de hadde overvåket russiske ubåter fra Kolahalvøya som forsøkte å kartlegge undersjøisk infrastruktur i Nord-Atlanteren. Oppdagelsen av det nye våpenet nær Svalbard og USAs deltakelse har ikke vært omtalt tidligere.
Snart klart for ny jammertest på Andøya
14. til 18. september arrangeres verdens største åpne jammertest på Andøya for femte år på rad.
På denne får offentlige og private aktører muligheten til å bryne moderne posisjonsteknologi mot jamme- og spoofingangrep. Målet med testen er å utvikle mer robuste navigasjonssystemer, og i år har over 200 aktører fra verden rundt søkt om å bli med på arrangementet.
Arrangørene er Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), Direktoratet for romvirksomhet, Statens vegvesen, Kartverket, Avinor, Justervesenet og Forsvarets forskningsinstitutt.
Ifølge Nkom viser resultater fra tidligere år at testen har bidratt til tydelige forbedringer på både system- og komponentnivå i flere sektorer – som telekom, bilindustrien, maritim sektor og luftfart.
– Kritiske samfunnsfunksjoner er stadig mer avhengige av nøyaktig posisjon, navigasjon og tid. Derfor er det gledelig at all testingen faktisk gjør produktene bedre og samfunnet vårt tryggere, sier Espen Slette, avdelingsdirektør i Nkom.
Ny rapport lagt fram om fiskeriavhengige kommuner
På oppdrag fra Nordland fylkeskommune har SALT og Menon Economics gjennomført en mulighetsstudie i fiskerikommunene Flakstad, Moskenes, Røst, Værøy og Øksnes.
Rapporten ble lagt fram onsdag denne uken og presenterer muligheter og konkrete utviklingsspor som kan bidra til økt verdiskaping, flere arbeidsplasser og mer robuste lokalsamfunn i en tid med lavere torskekvoter i fiskerinæringen. Det opplyser Nordland fylkeskommune i en pressemelding.
– Mulighetsstudien tar utgangspunkt i kommunenes egne fortrinn og ideer, og viser at det finnes både framtidstro og konkrete muligheter for videre utvikling i kystsamfunnene, sier Svein Eggesvik, fylkesråd for næring i Nordland fylkeskommune.
– Nå skal vi se nærmere på rapporten og hvordan vi kan bidra til en positiv utvikling i samarbeid med kommunene, legger han til og sier rapporten vil være et kunnskapsgrunnlag for videre utviklingsarbeid i kommunene.
Norge myker opp egne restriksjoner på alliert overvåkning i nord
Norge har lempet på begrensningene som tidligere hindret allierte overvåkningsfly i å følge russiske atomubåter fra baser på Kolahalvøya, skriver Barents Observer.
Endringen innebærer at allierte nå kan operere nærmere norske områder enn før, så lenge oppdragene er koordinert med norske myndigheter.
Justeringen kommer etter økt alliert behov for situasjonsforståelse i Barentshavet og et mer krevende sikkerhetsbilde i nord.
Norske myndigheter understreker at praksisen fortsatt skal være kontrollert og forutsigbar.