forskning
Isbreer på Svalbard smelter i rekordfart
Marine brefronter på Svalbard smelter i rekordfart. I løpet av de to siste årene har ti av breene på Svalbard trukket seg helt opp på land.
Publisert
Store brefronter som strekker seg ut i havet, er et karakteristisk trekk ved Svalbard.
Siden 2013 har forskere ved Norsk polarinstitutt kartlagt alle brefrontene som går ut i havet på øya.
Årets målinger viser at breene har trukket seg tilbake mer enn noen gang tidligere.
– I år viser målingene rekordstor tilbaketrekning. Den siste rekorden ble satt i fjor, så spesielt de to siste årene har det vært kjempestore tilbaketrekninger.
Det forteller isbreeforsker Geir Moholdt ved Norsk polarinstitutt til High North News. Han har forsket på breene på Svalbard i over 20 år.
Flere hundre meter smeltet bort
Flere av de store breene på Svalbard har trukket seg tilbake med 600 til 900 meter i perioden mellom 2024 og 2026. Dette gjelder blant annet Kronebreen, Monacobreen, og Storisstraumen på Austfonna.
Moholdt forklarer at smeltesesongen på overflaten er kort og intens, der isbreene trekker seg tilbake et par meter per år.
De største istapene foregår imidlertid under vann. Der kan breene smelte med flere meter per dag.
– Havet er varmt langt utover høsten, og det tar lang tid før vannet avkjøles på vinteren.
Ifølge Norsk polarinstitutt skyldes smeltingen trolig en kombinasjon av varmere havstrømmer og regional oppvarming grunnet varmere atmosfære og mindre sjøis.
Når breene trekker seg opp på land endrer også livet i fjordene seg.
– Det gjør at det blir mindre sirkulasjon i fjorden, noe som endrer levekårene for både store og små arter innenfor området. For enkelte arter kan det kanskje være en fordel, men for flertallet er det en stor og ugunstig endring, forklarer Moholdt.
Frykter utviklingen
Moholdt håper de kraftige tilbaketrekningene de to siste årene er et unntak, men frykter at utviklingen vil fortsette.
– Det kan føre til at naturlandskapet på Svalbard endrer seg raskt, med nye øyer der breene tidligere lå, og mindre spektakulær natur. Breene kan rett og slett bli litt tammere.
Han legger til Arktis endrer seg ekstra raskt, og at utviklingen henger sammen med de globale klimaendringene.
– Utviklingen har allerede kommet så langt at det vil fortsette enten vi vil eller ikke, men det er fortsatt mulig å begrense omfanget ved å kutte i utslipp av klimagasser, avslutter han.
