Mener oppmerksomhet til urealiserte Kina-prosjekter i Arktis kan gi et misvisende bilde av kinesisk innflytelse

- Et av de første spørsmålene mine norske venner spør meg når de hører om prosjektet, er om norske politikere er for naive når det kommer til Kina.

Det sier PhD-forsker ved Nordområdesenteret ved Nord universitet, Ahad Hadian, til High North News.

Han har undersøkt hvordan norske myndigheter har balansert samarbeid og sikkerhet med Kina i perioden 2000 til 2024. Han mener økt sikkerhetsfokus i norsk Kina-politikk er viktig for å styrke bevisstheten hos folk, samtidig advarer han mot å overreagere.

– Norske politikere tar smarte valg for å beskytte nasjonale interesser. Norge skiller mellom ulike sektorer, der de gir grønt lys for handel innen mindre kritiske områder, samtidig som de blokkerer og kontinuerlig overvåker de mer kritiske sektorene.

– Dette viser kontroll, ikke naivitet, slår han fast.

I et nytt politisk notat peker Hadian på at annonserte Kina-prosjekter ofte får mer oppmerksomhet i arktiske debatter enn selve gjennomføringen.

Feil oppfatning av kinesisk innflytelse

I notatet viser Hadian til at Nato i 2022 advarte om at Kina investerte "titalls milliarder dollar i Arktis". En studie fra i fjor fant imidlertid ut at mange av disse prosjektene ikke ble gjennomført.

Prosjekter som Arctic Connect, en undersjøisk kommunikasjonskabel mellom Asia og Europa, og byggeplaner om en flyplass på Grønland, som begge involverte Kina, endte til slutt med å stoppe opp.

Selv om planene ikke blir realisert, bidrar disse prosjektene til medie-overskrifter som ikke alltid gjenspeiler Kinas tilstedeværelse i Arktis, mener han.

– Dette kan skape en oppfatning av kinesisk innflytelse som ikke nødvendigvis samsvarer med det som faktisk foregår, noe som gjør det viktig å vurdere både intensjoner og resultater.

Han mener Europa trenger et komparativt risikorammeverk som vurderer faktisk atferd, kapasitet og gjennomføring, snarere enn antakelser basert på nasjonalitet eller urealiserte planer.

– Utfordringen for Europa handler ikke bare om Kina er til stede i Arktis, men også hvordan man skal svare på denne tilstedeværelsen på en måte som beskytter europeiske interesser samtidig som man unngår politiske beslutninger basert på ufullstendig informasjon.

Bedre bevis fører til bedre politikk

I notatet lanserer Hadian tre forslag til EU og europeiske stater:

For det første en anbefaling om å etablere et "felles prosjektregister over kinesisk aktivitet i Arktis som tydelig skiller mellom foreslåtte, pausede, kansellerte og gjennomførte prosjekter", som en måte å få en bedre forståelse av Kina i Arktis.

Deretter et forslag til å bruke én felles mal for risikovurdering av kritisk infrastruktur og forskningssamarbeid.

Til slutt foreslår han å benytte EUs kommende politiske gjennomgang for Arktis i 2026 til å knytte arktisk politikk sammen med økonomisk sikkerhet, forskningssikkerhet og digital suverenitet.

Han understreker at bedre bevis fører til bedre politikk, og at Arktis i økende grad formes av samspillet mellom sikkerhet, økonomi, teknologi og vitenskapelig samarbeid.

– Å forstå Kinas rolle krever at man ser på disse dimensjonene sammen, i stedet for gjennom et rent geopolitisk perspektiv. Uavhengig forskning kan følge prosjekter over tid og sjekke hva som faktisk skjedde. Slik kunnskap er avgjørende hvis Europa ønsker politikk basert på bevis i stedet for overskrifter, avslutter Hadian.