Maries sykdom er vanligere jo lenger nord du kommer - nå leter forskere etter svar

– De trodde i mange år at smertene, slitenheten og betennelsene skyldtes overbelastning fra trening og fotball. Men det gikk jo aldri over, forteller Marie Dahlskjær (32) til High North News.

I leiligheten sin i Bodø sentrum forteller hun om en oppvekst preget av sterke smerter, sykehusopphold og lange perioder borte fra skolen.

Først da hun var 12 år gammel fikk plagene en forklaring. Dahlskjær ble diagnostisert med både barneleddgikt og bindevevssykdommen sklerodermi.

Begge er autoimmune sykdommer - tilstander hvor immunforsvaret svikter og angriper kroppens eget vev.

Dahlskjærs historie er samtidig del av et større geografisk mønster. Flere autoimmune sykdommer forekommer oftere i Nord-Norge enn lenger sør i landet.

Nøyaktig hvorfor det er slik, er spørsmålet forskere forsøker å finne svar på.

Et tydelig nord-sør skille

– Forskjellen er størst på barneleddgikt. Der ser vi at forekomsten er 83 prosent høyere i Nord-Norge sammenlignet med Sør-Norge, forteller professor og lege Ketil Størdal ved Universitetet i Oslo til High North News.

Størdal har vært veileder og medforfatter på forskning som har undersøkt geografiske forskjeller i autoimmune sykdommer hos barn.

Mønsteret gjelder ikke bare barneleddgikt. Forskerne finner også regionale forskjeller i blant annet inflammatorisk tarmsykdom (IBD) og type 1-diabetes.

I tillegg har forskning helt siden 2014 vist at risikoen for å utvikle multippel sklerose (MS) stiger med økende breddegrad.

Og fenomenet stopper ikke ved Norges grenser.

Ifølge Størdal er det rapportert forskjeller mellom nordlige og sørlige deler av både Storbritannia og Tyskland når det gjelder barneleddgikt. I Finland er det også funnet høyere forekomst av inflammatorisk tarmsykdom i nord.

– Vi ser en besnærende sammenheng med det å leve nærmere polene, oppsummerer Størdal.

For Dahlskjær var det først etter at hun ble kjent med forskningen at hun begynte å se på sykdommen sin i et geografisk perspektiv.

– Etter at jeg ble bevisst på forskjellene, har jeg tenkt mer og mer over hvorfor det er så mange her i Nord-Norge som rammes.

Men selv om mønsteret er tydelig, er årsaken langt vanskeligere å finne.

Kan det være solen?

Når forskerne skal lete etter en forklaring på hvorfor forekomsten øker mot nord, er lys og D-vitamin blant faktorene som naturlig peker seg ut.

Nord-Norge har lange perioder med lite sollys om vinteren, og kroppen produserer D-vitamin når huden eksponeres for sol.

Forskerne har derfor undersøkt om D-vitamin tidlig i livet kan forklare noe av forskjellen.

– Vi har målt D-vitamin for diabetes, cøliaki og inflammatorisk tarmsykdom, og det forklarer ikke forskjellene. Tidlig i livet ser vi altså ingen sammenheng mellom D-vitamin og disse sykdommene, forklarer Størdal.

Men Størdal vil ikke avskrive sollyset.

– I tillegg til D-vitamin kan det jo være andre ting med sollyset og klimaforhold som har en betydning. Det er ting vi jobber med å studere nå.

Om slike forhold faktisk påvirker risikoen for å utvikle sykdom, er fortsatt et åpent spørsmål. Men for Dahlskjær er klimaet allerede en høyst konkret del av livet med sykdommen.

Hun merker det særlig når vinteren kommer.

– Jeg bor jo på feil plass, det kan jeg innrømme. Man blir veldig stiv og får mer vondt på vinteren, og varme er noe som hjelper. Derfor bruker jeg mye krefter på å tilpasse og tilrettelegge for meg selv.

På de tyngste dagene kan morgenrutinen ta flere timer. Varm dusj, varmebehandling og riktig medisiner til rett tid må til før kroppen fungerer som hun ønsker.

Været trenger heller ikke være på sitt kaldeste for å være krevende. For Dahlskjær kan skiftende temperaturer være verre enn stabil kulde.

– Om det er femten minus og snø som holder seg stabilt i en måned, så er det faktisk bedre enn at temperaturen endrer seg.

Gener forklarer noe - miljøet kan forklare mer

Sollyset er bare én mulig brikke. Forskerne har også undersøkt om forskjellene kan skyldes hvem som bor i nord.

De har justert for blant annet utdanning, inntekt, mors alder, antall barn, keisersnitt og om moren kommer fra et annet land. Forskjellene består også etter disse justeringene.

Kanskje forklaringen ligger i genene?

– For barneleddgikt har vi sett at genetikk forklarer en del av forskjellene mellom nord og sør. Men for de andre sykdommene, som IBD og diabetes, så er det ting vi fortsatt jobber med å finne ut av, sier Størdal.

Nå undersøkes det om selve det arktiske miljøet og oppvekstvilkårene i nord kan påvirke immunsystemet i tidlig alder.

– Det kan jo tenkes at det å leve i kalde strøk, der vintrene varer lenger og jorden er frossen og dekket med snø, er faktorer som kan virke inn på den tidlige tarmfloraen, utdyper han.

Størdal understreker at de neppe vil finne én enkelt årsak:

– Jeg tror det er et samspill mellom flere faktorer, og at forklaringen vil variere for de ulike sykdommene.

Overlapp mellom sykdommene

Det er også et annet trekk ved sykdommene som kan gi forskerne spor. En ny studie viser at barn som får én autoimmun sykdom, har høyere sannsynlighet for å få flere.

– Vi har sett at de seks sykdommene vi har studert, som er de vanligste autoimmune sykdommene for barn, har ganske stor grad av overlapp mellom seg, sier Størdal.

Dahlskjær er selv blant dem.

– Jeg kjenner flere som også har mer enn én diagnose. Det er veldig interessant å tenke på hvorfor det er sånn. Det er nok mange faktorer som spiller inn.

Her kan genetikk igjen være en del av forklaringen. Noen genvarianter kan gjøre en person mer sårbar for flere autoimmune sykdommer samtidig.

– For eksempel vet vi at for diabetes og cøliaki er det mye av de samme genvariantene som gir deg økt sjanse for begge to. Men det kan også være at felles miljøfaktorer kan forklare noe av overlappingen som vi ser, sier Størdal.

Men også her er bildet sammensatt. Arv kan forklare noe, mens miljø og andre forhold kan spille inn på andre deler av sykdomsbildet.

For Dahlskjær er det uansett én ting som har endret seg siden hun selv var barn: kunnskapen om sykdommene.

– Det var ikke så mye forskning på barneleddgikt da jeg var liten. Men de siste årene føler jeg det har skutt i været. Det er kjempebra for de unge nå, som kan få riktig medisinering tidlig, avslutter hun.