Første storøvelse som fullverdig Nato-hovedkvarter: – Mye god læring

– Noe av det som er viktigst for oss nå er å få det nye allierte luftoperasjonssenteret til å virke godt i henhold til Natos og nasjonale intensjoner.

Det understreker sjef for Luftforsvaret, generalmajor Øivind Gunnerud, til HNN når vi spør om hva som står i fokus for Luftforsvaret i nordområdene.

Det nye luftoperasjonssenteret, CAOC Bodø, ble innviet i oktober 2025 og skal styrke Natos evne til å beskytte alliert luftrom. Senteret har et særlig ansvar for kommando og kontroll for luftrommet i Norden og nordområdene.

Etter kun et halvår i drift har senteret for første gang styrt, koordinert og kontrollert luftoperasjonene som et Nato-hovedkvarter, da den store vinterøvelsen Cold Response gikk av stabelen for bare noen få uker siden. Øvelsen inkluderte luftoperasjoner over flere nordiske land.

– Bedre enn forventet

Gunnerud forteller at øvelsen overordnet sett gikk utmerket for det relativt ferske senteret, som kan overvåke om lag 30.000 bevegelser i alliert luftrom hver eneste dag.

– På enkelte områder har det til og med gått bedre enn det mange kanskje hadde forventet, sier luftforsvarssjefen og fortsetter: 

– Vi har naturligvis mye nytt personell som skulle være med på en såpass viktig øvelse for første gang. Øvelsen er medium stor i forhold til antall land, folk og flysystemer, som er det vi styrer. Dette gikk imidlertid veldig bra. Vi fikk også mye god læring, som vi nå skal omsette til neste gang, slik at vi blir enda litt bedre, fortsetter han. 

– Det er i tillegg veldig viktig at ting gikk sikkert for seg. Mange av operasjonene er jo ikke risikofrie, legger han til.

Bindeledd mellom land

Med mye nytt personell, hvordan har samarbeidet mellom Nato-landene ved senteret vært? 

– Samarbeidet har gått som planlagt, understreker Gunnerud og viser til viktigheten av for eksempel liaisonoffiserer ved senteret. Disse fungerer som bindeledd mellom forskjellige land sine styrker og bidrar til forbedret kommunikasjon. 

– Dette bidrar til at man får en større forståelse for de avdelingene man skal sy sammen der ute, hvilke behov de har, hva som skal til for at de skal virke, og ikke minst hva de kan bidra med. Hensikten er å sy sammen det vi kaller luftmakten, til å virke best mulig i forhold til hvilke oppdrag vi blir satt til. Dette fungerte bra, forklarer han. 

Nordisk integrering

Gunnerud er også tydelig på at luftoperasjonssenteret fortsetter å være et godt utgangspunkt for den stadige integreringen av de nordiske luftforsvarene. 

– Å være en del av dens oppbygging og utvikling kan styrke oss i et nordisk perspektiv, har også den svenske luftforsvarssjefen tidligere uttalt til HNN.

– Vi integreres akkurat nå svært godt i dette luftoperasjonssenteret, men vi har også etablert trening, øving og utdanning sammen på mange andre arenaer også, understreker Gunnerud og legger til:

– Istedenfor at vi for eksempel etablerer hver vår utdanning i hvert vårt land, setter vi dette sammen i større grad. På den måten kan vi unngå å duplisere skoleavdelinger for å drive utdanning. Et eksempel er ulike kurs som tilbys i de forskjellige landene for å bygge kompetanse.

Avslutningsvis er det nå også klart at Forsvarets base Bodø blir videreført som permanente lokaler for luftoperasjonssenteret, i stedet for fjellanlegget på Reitan utenfor Bodø. Det bekreftet Forsvarsdepartementet til NRK tidligere i år. 

I desember besluttet regjeringen å tilby Forsvarets base Bodø som permanente lokalisering, selv om dette opprinnelig var tiltenkt som midlertidig tilholdssted. 

– Vi jobber med å utbedre den eiendomsmassen vi har. Vi fikk en del erfaringer under øvelsen på noen justeringer vi må gjøre, som vi tar med oss til neste gang, avslutter Gunnerud.