Read English version.

En lang politisk debatt i det grønlandske parlamentet, Inatsisartut, i går avslørte ikke annet enn det som har vært oppfatningen lenge: Det er et utbredt ønske blant de grønlandske politiske partier at landet skal bli selvstendig. Men ikke nå.

Mangler økonomisk grunnlag

Først må det være et økonomisk grunnlag for selvstendigheten, og et slikt grunnlag kan synes å finnes i en nokså fjern fremtid.

En etter en sto partienes representanter frem i parlamentet og forsikret om sine ønsker om Grønlands løsrivelse fra riksfellesskapet med Danmark og Færøyene, en gang i fremtiden. Kun partiløse Michael Rosing sa noe annet:

- Selvstendighet står ikke på min ønskeliste. Jeg ønsker et Grønland som kan gi oss alle mulighetene for et godt liv, bevare vår egen kultur og for å kunne representere oss selv i verden under eget flagg. Disse mulighetene eksisterer innenfor riksfellesskapet, sa Rosing.

- Hva er Grønland verd?

De to desidert største og toneangivende partiene i grønlandsk politikk, Siumut (sosialdemokratisk) og Inuit Ataqatigiit (sosialistisk) vil begge ha selvstendighet for landet, når økonomien tillater det.

Siumuts Vivian Motzfeldt uttrykker det slik:

- Vi har i mange år levd som en del av en stat, og det tilbakevendende spørsmål stilles stadig: Hva er verdien for Grønland, hvor mye er vi verd?

Nå har Grønland, ugjenkallelig, innledet en selvstendighetsprosess. Siumut mener, at det er på tide at få redegjort hvordan og hvorledes vi kan gjøre det annerledes.

Motzfeldt understreket at dette må skje skrittvis.

Selvbærende og holdbar

Hennes partifelle, Naalakkersuisoq (minister) for selvstendighet, utenriksanliggender og landbruk; Suka K. Frederiksen, understreket også at for Naalakkersuisut (selvstyret) er det viktig at;

• Veien frem mot selvstendighet hviler på utvikling av en selvbærende og holdbar økonomi. I den forbindelse er det også viktig å holde fast på en ansvarlig finanspolitikk, hvor de fremadrettede investeringer i mennesker og infrastruktur er bygget inn.

Les også (teksten fortsetter):

Den andre store koalisjonspartneren i selvstyret, Inuit Ataqatigiit, var også nøye med å understreke viktigheten av bærekraft, også for et selvstendig Grønland. Partiets talsperson, Hans Aronsen, presiserte at de fremdeles arbeider for selvstendighet

Den enkeltes ansvar

- Overordnet sett skal dette skje på et bærekraftig grunnlag, miljømessig, sosialt, kulturelt og økonomisk.

Samtidig med den økonomiske og politiske utviklingen, skal det enkelte menneske ta ansvar, både for seg selv og for fremtidens samfunn, på samme måte som at samfunnet har ansvar for det enkelte menneske.

- Fra Inuit Ataqatigiit vektlegger vi, at vi skal ha råd til velferden. Og dette sier vi fordi vi står overfor store økonomiske utfordringer med tanke på selvstendigheten.

Ikke uten omkostninger

Opposisjonspartiet Demokraatit (sosialliberalt) er enda mer lunken til snarlig selvstendighet for landet. Nivi Olsen slo fast at man først kan oppnå selvstendighet når borgere som i dag ikke er selvforsørgende faktisk blir nettopp det.

- Det er disse personene som vil bli rammet på alle områder dersom vi velger selvstendighet her og nå.

Hun føyde til at Demokraatit ikke ønsker at folk på Grønland skal innbilles at selvstendighet for landet kommer uten omkostninger.

Olsens partifelle, partileder Randi Vestergaard Evaldsen, konkluderte:

- Vi er ikke i tvil, og har aldri vært det: vi ønsker, at Grønland oppnår politisk selvstendighet, men vi ønsker det ikke her og nå. For oss er det viktig, at vi først skaper et solid utdanningsmessig og økonomisk fundament, så vi kan sikre opprettholdelse av dagens nivå for service og velferd for grønlenderne.