næringsliv
Nussir-oppkjøp vekker uro:
Gruvekjøperens toppsjef har jobbet for Putin-allierte oligarker
Toppsjefen i selskapet som vil kjøpe Nussir-gruven har hatt sentrale roller i selskaper kontrollert av russiske oligarker med nære forbindelser til Putin. Nå krever politikere svar om sikkerhetsvurderingene som er gjort.
Publisert
I begynnelsen av november ble det kjent at gruveselskapet ACG Metals vil kjøpe Nussir-gruven Hammerfest for rundt to milliarder kroner. Med i oppkjøpet følger også Nye Sulitjelma Gruver (NSG), som skal gjenoppta gruvedriften i Sulitjelma.
ACG Metals er et internasjonalt gruveselskap notert på London-børsen, med hovedkontor på De britiske Jomfruøyer. Selskapet driver allerede en kobbergruve i Tyrkia som nylig ble satt i full drift. I styret sitter blant annet USAs tidligere utenriksminister og CIA-sjef Mike Pompeo.
Transaksjonen skjer gjennom det canadiske selskapet Blue Moon, som kjøpte alle aksjene i Nussir og NSG i 2024. Oppkjøpet fra ACG Metals skal etter planen fullføres 30. november.
Salget har imidlertid skapt sterke reaksjoner etter avsløringer om toppsjefen i ACG Metals, den russisk-britiske forretningsmannen Artem Volynets.
– Når russiske forretningsmenn med tidligere kontakt med oligarker nær Putin er involvert i dette kjøpet, bør alle varselklokker ringe. Jeg vil ha svar fra næringsministeren på hvilke vurderinger som er gjort, sier FrP-leder Sylvi Listhaug til NRK.
Da blir konsekvensen at det blir mindre av det kritiske og strategiske metallet kobber til Europa
- Kobber er kritisk i Europa
Nussir er Norgest største kjente kobberforekomst og fikk i fjor strategisk status i EU. Kobber er et av verdens viktigste metaller, med økende etterspørsel fra blant annet forsvarsindustrien. Forekomsten i Nussir-fjellet regnes som en av de største i Europa. Området inneholder også store mengder gull og sølv.
Gruven er under utbygging, med planlagt oppstart neste år.
Direktør i Nussir Øystein Rushfeldt har brukt 18 år på å utvikle prosjektet og skal fortsette som prosjektleder etter oppkjøpet. Han er også selv aksjonær i Blue Moon.
Rushfeldt mener det nye eierskapet kan bidra til å styrke Europas egen kobberproduksjon. Han advarer også om konsekvensene av å si nei til oppkjøpet.
– Da blir konsekvensen at det blir mindre av det kritiske og strategiske metallet kobber til Europa, som gjør at EU kommer ytterligere ut og kjøre i forhold til den situasjonen som allerede i dag er kritisk, sier han til VG.
Rushfeldt reagerer på oppmerksomheten rundt Volynets' bakgrunn, og beskriver reaksjonene som en form for diskriminering.
Selv om Volynets er grunnlegger, styreleder og administrerende direktør i selskapet, eier han en mindre andel av selskapets aksjer, påpeker Rushfeldt.
- De store aksjonærene er jo dønn vestlige, og det er de som bestemmer hva som skjer med selskaper.
Jobbet for Putins oligarker
Volynets har hatt sentrale lederstillinger i selskaper kontrollert av oligarker med forbindelser til Vladimir Putin. Fem av hans tidligere sjefer og kolleger er i dag underlagt vestlige og norske sanksjoner.
Fra 2003 til 2013 hadde han sentrale roller i flere av Russlands største industriselskaper, kontrollert av oligarkene Viktor Vekselberg, Oleg Deripaska og Suleiman Kerimov.
Alle tre ble sanksjonert av USA i 2018. Ifølge amerikanske myndigheter skal oligarkene ha tjent penger på det russiske maktregimet.
Volynets ledet blant annet forhandlingene som resulterte i etableringen av aluminiumsgiganten UC Rusal, hvor han senere hadde en toppstilling fra 2007 til 2010. Deretter ble han toppsjef i Deripaskas holdingselskap En+. I 2013 var han også en kort periode styreleder i Kerimovs investeringsselskap Nafta Moskva.
Deripaska er omtalt som "Putins favoritt" av The Guardien, mens Kerimov tilhører Putins "indre sirkel" ifølge BBC.
Sier han brøt med Russland
Volynets bekrefter at han tidligere har jobbet for selskaper tilknyttet de russiske milliardærene, men avviser at han har forbindelser til dem i dag.
Til Finansavisen 3. november sa han at han brøt med russisk næringsliv i 2013.
VG har imidlertid avslørt at Volynets satt i styret til den Moskva-baserte gruvegiganten Norilsk Nickel fra 2018 til 2019.
Der jobbet han blant annet med Vladimir Potanin og Aleksej Basjkirov, som senere ble satt på USAs sanksjonsliste. Potanin ble sanksjonert i 2022, mens Basjkirov ble sanksjonert i 2023.
Volynets opplyser til VG at styrevervet var knyttet til selskapsstyring og kontroll, og at stillingen ikke innebar at han representerte bestemte aksjonærer. Han sier videre at han ikke har hatt kontakt med Potanin eller Basjkirov etter at han forlot styret i 2019.
I 2016 deltok Volynets også på et russisk økonomisk forum i St. Petersburg, arrangert av russiske myndigheter, ofte omtalt som "Putins Davos". Der presenterte han planer om å hente inn opptil 500 millioner dollar til investeringer i Russland og nabolandene, skriver VG.
Volynets sier at investeringene aldri ble realisert, og understreker at han i denne perioden jobbet for et internasjonalt investeringsselskap.
Ifølge han selv besøkte han Russland sist i 2020, på en privat reise.
Bekymring for nasjonal sikkerhet
Oppkjøpet har skapt spørsmål om sikkerhetsrisikoen for utenlandske investeringer i norsk mineralnæring.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har tidligere advart mot oppkjøp fra stater som Russland og Kina, enten direkte eller via stråmenn og kompliserte selskapsstrukturer.
Slike investeringer kan skape avhengigheter og benyttes som pressmiddel, heter det i PSTs trusselvurdering for 2025.
Regjeringen har foretatt ulike vurderinger av salget og har hatt møter med ACG Metals.
Ifølge Næringsminister Cecilie Myrseth er det foreløpig ingenting som gir grunnlag for å stanse transaksjonene.
- Sikkerhet og beredskap er øverst på vår prioriteringsliste når vi nå ønsker å få opp flere mineralprosjekter i Norge, sa Myrseth til NRK.
Hun ønsket ikke å gå nærmere inn på hvilke konkrete sikkerhetsvurderinger som er gjort.
– Men vi har verktøy, blant annet med sikkerhetsloven, for å kunne gripe inn dersom vi mener at det er viktig for å gjøre sikkerhets- og beredskapsvurderinger.
Onsdag ba MDG Stortinget om å sette salget på pause fram til norske sikkerhetsmyndigheter har slått fast at handelen ikke utgjør noen sikkerhetstrussel. Men forslaget ble nedstemt.
Næringsministeren har nå bedt om å orientere Stortinget om det planlagte oppkjøpet. Det vil skje bak lukkede dører.
Regjeringen har mulighet til å stanse oppkjøpet ved hjelp av sikkerhetsloven dersom transaksjonen truer nasjonale sikkerhetsinteresser.
