Trump vil lette på reglene for boring etter olje i Alaska

Trump-administrasjonen har satt i gang et nytt initiativ for å rulle tilbake deler av et regelverk fra Obama-tiden som gjelder boring til havs i Arktis utenfor Alaska. Administrasjonen hevder at endringene vil redusere unødvendig byråkrati samtidig som sikkerhetsstandardene opprettholdes.

Donald Trump mener dette vil bidra til å vekke ny interesse i næringen for et av verdens mest krevende områder for oljevirksomhet.

Forslaget, som ble kunngjort denne uken av det amerikanske innenriksdepartementet, er det siste steget i president Donald Trumps bredere kampanje for å «frigjøre Alaskas ekstraordinære ressurspotensial» gjennom utvidet olje- og gassutvikling.

Forsleget etterfølger presidentordrer fra tidligere i år med mål om å fremskynde energiprosjekter over hele delstaten, inkludert offshoreområder i Beaufort- og Tsjuktsjerhavet mellom Sibir og Alaska.

Den foreslåtte forskriften vil revidere deler av Arctic Exploratory Drilling Rule fra 2016, vedtatt under tidligere president Barack Obama etter Shells problemfylte borekampanje utenfor Alaska i 2012.

Denne forskriften innførte spesifikke sikkerhetskrav for arktiske områder, blant annet krav om beredskap for avlastningsbrønn, utstyr for kildekontroll, omfattende krav til planlegging og styrkede tiltak for oljevernberedskap. Bakgrunnen var bekymring for at de ordinære forskriftene for offshorevirksomhet ikke i tilstrekkelig grad tok høyde for regionens avsidesliggende beliggenhet, sjøis og krevende værforhold.

USAs innenriksminister Doug Burgum (R) sier at endringene er ment å ivareta sikkerheten samtidig som de fjerner krav som nå anses som unødvendig detaljerte.

– President Trump har gjort det klart at Amerika fullt ut må benytte seg av Alaskas ekstraordinære ressurspotensial for å sikre nasjonen og innbyggerne som kaller Alaska sitt hjem, sier Burgum i en pressemelding.

– Det nye, foreslåtte regelverket gjenspeiler en disiplinert og målrettet tilnærming som øker effektiviteten i reguleringen, reduserer unødvendige hindringer og sikrer at leting etter energiressurser i Arktis utføres på en trygg og ansvarlig måte, under strengt statlig tilsyn.

Redusert tilsyn

I praksis fjerner ikke forslaget statlig tilsyn med boring i Arktis. I stedet vil det lette på eller oppdatere en rekke tekniske krav som selskaper lenge har hevdet enten overlapper med annet regelverk eller ikke lenger gjenspeiler fremskritt innen boreteknologi.

Ifølge Innenriksdepartementet vil endringene berøre krav knyttet til sanntidsovervåking av utblåsningssikringer, utstyr for kildekontroll og inneslutning, påkrevd kapasitet for avlastningsrigger, avstengningsenheter på havbunnen, utsparinger i havbunnen, gjennomgang av beredskapsplaner for oljeutslipp, kranoperasjoner på kunstige øyer samt prosedyrer for stans i driften.

Les også:

Trump åpner for mer utvinning i Alaska

For oljeselskaper kan dette innebære lavere kostnader knyttet til etterlevelse av regelverk og større operasjonell fleksibilitet i forkant av boring av letebrønner utenfor kysten av Alaska. Tilhengere hevder at det gjeldende regelverket pålegger kostbare, arktisk-spesifikke krav utover dem som gjelder ellers på den amerikanske kontinentalsokkelen. Noe som gjør det vanskeligere å rettferdiggjøre letevirksomhet rent kommersielt i en region som allerede er preget av korte driftssesonger, høye logistikkostnader og usikker lønnsomhet.

Miljøgrupper og enkelte eksperter på arktisk politikk svarer at mange av kravene ble innført som et direkte resultat av erfaringen fra Shells kampanje i Arktis, og er utformet for å redusere risikoen for en utblåsning i et område der beredskapsrespons fortsatt er svært vanskelig.

Kritikere hevder at en svekkelse av disse sikkerhetstiltakene kan øke miljørisikoen i et av verdens mest sårbare marine økosystemer.

– I nok en gavepakke til fossilindustrien har administrasjonen varslet tilbakerulling av viktige sikkerhetstiltak og kutt i avgiftene oljeselskaper må betale for å bore. Dette vil gjøre det enda billigere og enklere å bore på offentlig land, mens berørte lokalsamfunn er uten stemme og midler, sier miljøvernorganisasjonen Wilderness Society.

– Hvis innenriksdepartementets foreslåtte endringer blir endelig vedtatt, kan selskaper innen fossil energi gjøre som de vil på våre offentlige landområder uten sikkerhetsrekkverk eller offentlig medvirkning, og dermed frata dagens og fremtidige generasjoner friheten til å nyte disse uberørte stedene slik de er i dag, mener organisasjonen.

Oljeboring er nasjonal politikk

Forslaget markerer det siste kapittelet i en ti år lang politisk vippe mellom demokratiske og republikanske administrasjoner om energiutvikling i Arktis.

Obama-administrasjonen strammet inn regelverket for offshoreboring og trakk store deler av USAs arktiske havområder fra framtidig utvinning. Trump forsøkte å reversere disse begrensningene i sin første periode og foreslo å lempe på regelen for arktisk boring i 2020, selv om disse endringene aldri ble endelig vedtatt. 

President Joe Biden (D) gjeninnførte deretter vern for store deler av Polhavet og innførte ytterligere begrensninger på offshoreutleie, samtidig som han også begrenset utvikling i deler av Alaskas nasjonale petroleumsreserve.

Trumps andre administrasjon har igjen tatt grep for å utvide mulighetene for olje- og gassutvikling både på land og til havs.

Offshore versus onshore i Alaska

Debatten visker ofte ut et viktig skille mellom Alaskas offshore- og onshore petroleumsressurser.

Dagens regel gjelder bare offshore leteboring på den føderale ytre kontinentalsokkelen i Beaufort- og Tsjuktsjerhavet, der selskaper først må få føderale konsesjonsrunder før de kan få leteboretillatelser.

Dette skiller seg fra føderale landområder som Arctic National Wildlife Refuge (ANWR) og National Petroleum Reserve-Alaska (NPR-A). ANWR er et naturreservat opprettet av Kongressen, der utvikling har vært politisk omstridt i flere tiår.

NPR-A er derimot et enormt føderalt petroleumsreservat vest for Prudhoe Bay, som allerede har produserende oljefelt og har blitt sentrum for Alaskas nylige leteaktivitet.

Industriens interesse har variert kraftig mellom disse regionene.

Nylige konsesjonsrunder i ANWR har tiltrukket seg liten interesse fra store produsenter til tross for gjentatte føderale tilbud, og enkelte runder har bare fått en håndfull bud, mens store områder ikke har mottatt noen bud i det hele tatt.

Til sammenligning har konsesjonsrunder i deler av NPR-A generelt tiltrukket seg sterkere deltakelse på grunn av etablerte petroleumssystemer, eksisterende infrastruktur og lavere geologisk usikkerhet.

Leiesalg for offshoreområder i Arktis har også slitt de siste årene. Til tross for anslag om betydelige uutnyttede ressurser i Beaufort- og Tsjuktsjerhavet, har store internasjonale oljeselskaper i stor grad trukket seg tilbake fra leting i arktiske områder på grunn av høye kostnader, regulatorisk usikkerhet, miljømotstand og skiftende investorprioriteringer.

Shell avsluttet sin offshoreinnsats i Alaska i 2012 etter at boreriggen Kulluk gikk på grunn på sørøstsiden av øya Sitkalidak i Alaska.