– Ingen tvil om at mottaket i Finnmark har vært avgjørende for aktiviteten 

Skreifisket utenfor Lofoten har vært labert denne sesongen, og mange båter har dratt nordover mot kysten av Finnmark for å fiske opp kvota. 

Likevel er bildet sammensatt i Lofot-regionen, og det kan se ut som at fisket, til glede for mange, har tatt seg opp på yttersida av Lofotøyene den siste tiden. 

Tørrfiskprodusenten Sufi AS driver fiskemottak på Ramberg, og daglig leder Ole Olsen kan med et smil fortelle at fisken til og med står nært land. 

Han legger imidlertid ikke skjul på at Bergsfjordbruket i Vest-Finnmark, som selskapet kjøpte opp høsten 2023, har vært svært viktig for drifta. 

Stabilt i Finnmark

– Mottaket i Finnmark har vært helt avgjørende for å holde trøkket og aktiviteten til selskapet oppe. Det er det ingen tvil om, understreker Olsen til High North News.

Hvordan har aktiviteten ved Bergsfjordsbruket vært denne sesongen? 

– Stabilt er ordet som kan beskrive det best. Fra tidlig i januar har det vært et jevnt sig av fisk. Hver gang vi har tenkt at fisket blir slakkere, har det tatt seg opp raskt. Det er nettopp det stabile fisket som har bidratt til å gjøre Vest-Finnmark til en populær region å fiske i, sier han og fortsetter: 

– Om du ikke nødvendigvis får ti tonn på de beste dagene, kan du få stabile mengder når du først kommer deg ut på havet. Her i Lofoten har det vært mer 'start og stopp'.

Stor verdi

Vil du si at det ikke hadde vært "nok" dersom dere kun satset på anlegget i Lofoten? 

– Situasjonen hadde ikke vært helt svart dersom vi ikke hadde hatt anlegget på 'Vest-Finnmarka'. I likhet med oss, er en stor andel av fiskeribedriftene i Lofoten tørrfiskprodusenter og belager seg ikke bare på fisk kjøpt over kai. I tillegg kan man jo også få fisk kjørt inn på hjul. Men, det er klart at anlegget i Finnmark gjør ting enklere. 

Hovedproduksjonen for Sufi i Lofoten er tørrfisk og saltfisk. Ved tørrfiskproduksjon henges fisken på hjell under vinterfisket og selges normalt på sensommeren eller høsten. Eksportverdien har vært svært høy i de internasjonale markedene, særlig til kunder i land som Italia.

– Næringa i Lofoten har over mange år vist seg å være ganske robust, i stor grad på grunn av tørrfiskproduksjon. Det er ikke til å stikke under en stol; har man et fiskemottak en plass i Finnmark der det skulle komme lite fisk, blir det veldig liten annenhåndsverdi, fortsetter Olsen. 

Rekordlav tørrfiskproduksjon

Hvordan blir produksjonen av tørrfisk i år da? 

– Ja.. du kan si, det blir jo et rekordlavt kvantum med tørrfisk i år. Det blir det, svarer Olsen. 

Er det på grunn av mengden fisk som har blitt landet? 

– For vår del er det ikke mengden fisk som har vært avgjørende for en lavere produksjon, sier han og utdyper: 

– For det første har tørrfiskvolumet gått ned de siste årene når det gjelder konsumet i Italia. Med tanke på hvor lite som produseres i år regner vi imidlertid med å få igjen på prisene i markedet. Samtidig, overproduserer man med noen kilo i år vil man ha store utfordringer ettersom prisnivået for fisken er så høyt. 

Prisen som fiskemottakene betaler fiskerne for skreien i år, er som kjent eksepsjonelt høy og bikker 100 kroner kiloen flere steder. For tørrfiskprodusentene som kjøper inn fisken på vinteren, og som selger senere på året, blir fallhøyden stor på det som blir igjen på lager dersom prisnivået i markedene faller.

– Risikoen blir høyere og høyere. Men markedet har tatt prisen bra, egentlig over all forventing, sier Olsen. 

Lave kvoter påvirker

Tilbake til årets vinterfisket utenfor Lofoten er tilbakemeldingene fra mange at skreifisket er labert denne sesongen, i likhet med tidligere år.

Torskekvoten er på det laveste på 30 år, og merkes kanskje spesielt hardt i denne regionen der innsiget av fisk har vært labert over tid. 

Men dere har ikke hatt så store utfordringer? 

– På yttersida har det etter hvert blitt et veldig godt fiske. Vi har vært heldige som har fått tak i et bra volum med råstoff. Utfordringen for oss har ikke primært vært mangel på fisk, men lave kvoter. Båtene har blitt veldig fort ferdige med kvotene sine, forteller Olsen.

– Men, selv om noen mener kvota burde vært høyere er det ikke til å komme unna at det ikke er like mye fisk i havet nå som har vært tidligere. Det må man bare ta innover seg, legger han til og fortsetter:

– En 10-11 meters båt sin kvote er på rundt 20 tonn fisk. For noen få år siden var den samme kvota på rundt 60-70 tonn fisk. Mange av båtene i dag blir fort ferdige med kvotene, men skulle de samme fartøyene fiska tre ganger så mye fisk ville det nok ikke vært enkelt for alle å komme i mål. 

Mangel på sei bekymrer

Selv om Olsen sier de har kommet godt igjennom årets skreifiske, trekker han imidlertid fram utfordringene  – og viktigheten – av fiske på andre fiskearter både for Sufi og fiskeindustrien generelt. 

Mindre mengder av både torsk og andre arter gjør nemlig situasjonen vanskelig for mange når det gjelder å holde hjulene i gang og beholde arbeid til faste ansatte gjennom hele året. 

– I de delene av året når man ikke har torsk har det tidligere vært et bra fiske på andre arter, som for eksempel sei. Denne klarer man nå ikke å finne noen plasser. I tillegg er det mindre hyse og hardere reguleringer på lange, brosme, kveite og breiflabb. Hvor skal volumene hentes? 

– For kun noen år siden kjøpte vi over 1000 tonn sei på anlegget på Ramberg i løpet av en måned på vårparten. De siste par årene har man nesten ikke fått en eneste sei på land. Det har vært en kjempeutfordring. Å maksimere verdiskapinga av det som kommer på land er derfor nøkkelen, forteller han avslutningsvis.