kronikker
Kommentaren: Hva gjør man når ingen lovlige protester hjelper?
Publisert
Sist oppdatert
Av og til er det eneste riktige å bryte loven. Nettopp derfor sitter jeg nå lenket til en borerigg på toppen av et fjell i Sogn og Fjordane i dag.
Møtet med selskaper og politikere som har bestemt seg for at arbeidsplasser er mer verdt enn livet i fjorden, og livet i bygda, kan fort virke som et brutalt overgrep. Men skal du gi opp av den grunn? Det korte svaret er nei.
Tenk deg at et gruveselskap plutselig ville utvinne mineraler fra Keiservarden i Bodø. Tenk deg at toppen av Tromsdalstinden over en periode på 15 år bare forsvant ned i havet. Det er utenkelig – er det ikke?
I dag sitter jeg på det samme fjellet. De samme boreriggene. I dag bryter jeg loven for å sikre fremtiden til Førdefjorden og folkene som bor rundt den. Men jeg gjør det også for Repparfjorden, og for andre fjorder som gruveselskapene enda ikke har oppdaget. Av og til må man begå et lite lovbrudd for å forhindre en større urett.
Møtet med selskaper og politikere som har bestemt seg for at arbeidsplasser er mer verdt enn livet i fjorden, og livet i bygda, kan fort virke som et brutalt overgrep. Men skal du gi opp av den grunn? Det korte svaret er nei.
Tenk deg at et gruveselskap plutselig ville utvinne mineraler fra Keiservarden i Bodø. Tenk deg at toppen av Tromsdalstinden over en periode på 15 år bare forsvant ned i havet. Det er utenkelig – er det ikke?
I dag sitter jeg på det samme fjellet. De samme boreriggene. I dag bryter jeg loven for å sikre fremtiden til Førdefjorden og folkene som bor rundt den. Men jeg gjør det også for Repparfjorden, og for andre fjorder som gruveselskapene enda ikke har oppdaget. Av og til må man begå et lite lovbrudd for å forhindre en større urett.
