Arne O. Holm mener Vi har ikke politikernes magiske evner. Men så ber vi heller ikke om tryllekunster.
Fra den siste debatten i møteserien High Noon under Festspillene i Nord-Norge. Fra venstre: Arne O. Holm i High North News, stortingsrepresentant Mimir Kristjánsson, utenrikskommentator og journalist i NRK Gro Holm, journalist og historiker Halvor Tjønn og førsteamanuensis Dag Einar Thorsen ved Universitetet i Sørøst-Norge. (Foto: Astri Edvardsen)
Kommentar: Forleden la Høyre 58 milliarder kroner i skattelettelser i valgkamppotten. Jeg er ikke økonom, og lar meg imponere over penger jeg ikke visste fantes. Sjøl satt jeg og 130 andre og lette etter to milliarder for å ruste opp Øst-Finnmark, mens Erna Solberg viste sine evner som tryllekunstner.
Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Et forunderlig sammenfall i både tema og omgivelser.
Sola hadde tatt et uventet krafttak og øste D-vitaminer ut over et solhungrig nord i det Festspillene i Nord-Norge gikk av stabelen i Harstad sør i Troms fylke. Vinterblek hud ble uten blygsel vist fram i full offentlighet.
Nesten nølende tok nordlendingene steget ut av vinterhabitten og inn i sommerkjoler og bukser med korte bein.
Sola fikk vente
Før de likevel, mer enn hundre av dem, fire dager på rad snudde på hælen og benket seg foran et podium inne i et lokale som på kveldstid er en pub.
Sola fikk vente. Kanskje stolte tilhørerne på at den var kommet for å bli. I alle fall noen dager. Vi har en egen evne, vi nordlendinger, til å glemme regn og iskald nordavind så snart sola viser seg og vindmåleren tar en pause.
Vinterblek hud ble vist fram uten blygsel.
Der inne i mørket arrangerte High North News møte- og debattserien «High Noon», slik vi nå har gjort i fire år under Festspillene i Nord-Norge. En analog direkteøvelse (som nå også kan sees i opptak i denne avisen) i ei tid hvor det meste avgjøres på skjerm.
Så også Erna Solbergs presseskattekonferanse hvor bare journalister har adgang. Kanskje var det derfor vi ikke fikk svar på hvor disse 58 milliardene skal hentes.
Ganske særlig imponerende etter at et samlet Storting har vedtatt et Forsvarsløft på 600 milliarder kroner hvert år de neste 12 årene. Mange, meg selv inkludert, har pekt på at dette krever både budsjettdisiplin og aksept for at sivilsamfunnet går ei trangere framtid i møte.
Imponerende, som sagt, at svaret på økte forsvarsutgifter er å senke statens inntekter med 58 milliarder kroner hvert år i samme periode.
Men jeg er altså ikke økonom.
Men så er jeg jo ikke økonom.
Bombene faller
Derimot er jeg kanskje overdrevent opptatt av at den nordlige delen av Norge settes i stand til, både militært og sivilt, å møte framtidas trusler. Bombene faller allerede noen kilometer fra grensa der Norge møter Russland.
Longyearbyen på Svalbard, strategisk plassert i Barentshavet, med den russiske byen Barentsburg som eneste nabo, skriker etter finansiering av infrastruktur.
Men dette har vi visst ikke råd til.
Mitt spede forsøk på å finne løsninger var å lede debatter om Svalbard, skattelette i Finnmark, diktaturenes frammarsj på bekostning av demokratiene og de internasjonale konsekvensene av opprustning og bilaterale avtaler med Donald Trump.
Fire dager i strekk med fulle hus.
En drøm å kunne møte leserne våre.
Inspirerende og krevende
For en journalist er det en drøm å kunne møte sine lesere ansikt til ansikt. Å få direkte tilbakemeldinger på innsatsen den lille redaksjonen i High North News legger ned hver dag er inspirerende, men også krevende.
Som nyhetsavis mangler vi politikernes magiske evner og kan ikke trylle fram løsninger for Arktis og nordområdene.
Men vi kan fortelle historier om og fra nord. I avisen og på ulike scener.
Og håpe at historiene når fram til politikere, både de med og de uten penger på kistebunnen.
God sommer.