Klovner i kamp – i Midtøsten og Arktis

Den konservative amerikanske avisen Wall Street Journal mente tidligere i sommer at Trump hadde gjort seg fortjent til Fredsprisen han så lenge har ønsket seg.

Begrunnelsen, med avisens velkjente ironiske snert, var at Trump hele åtte ganger hadde stoppet sin egen krig mot Iran. En krig, skal det legges til, uten verken mål eller mening.

Trump bør få Fredsprisen

Og siden krigen fortsatt er i full gang, rekker den amerikanske presidenten med stor sannsynlighet å avslutte den et par ganger til før han finner noen å legge skylda for et endelig nederlag på.

Med samme ironiske brillene legger jeg for egen regning til at for hver dag krigen mot Iran fortsetter, styrker Donald Trump sitt fredspriskandidatur. USA er nemlig, riktignok ifølge ubekreftede opplysninger, i ferd med å tømme lagrene for avanserte våpen.

Det gjelder i første rekke ulike deler av rakettsystemene som angriper Iran. Men også lagrene av defensive våpen, som skal stoppe iranske angrep med droner og raketter, er i ferd med å gå tom.

Mindre blodig, men likevel i Trump-administrasjonens imperialistiske ånd, fortsetter forsøkene på å erobre Grønland. Kravet om at USA skal overta Grønland, gjentas til stadighet. Nå er også den mislykkede Iran-krigen blitt en del begrunnelsen for angrepene retter mot en alliert, arktisk stat.

Grønland som redning

I alle fall hvis vi skal tro Donald Trumps spesialutsending til Grønland, Jeff Landry. Til Fox News, en reaksjonær amerikansk TV-kanal, sa Landry i mai i år at amerikansk oljeproduksjon på Grønland ville kunne presse oljeprisen ned. Den har som kjent steget markant etter USAs angrep på Iran.

Det skulle vise seg at amerikanske selskap med sterke bånd til Trump allerede var i gang med å planlegge akkurat det. Containere med produksjonsutstyr var sendt til Grønland. Oljeboringen skulle foregå på den svært avsidesliggende halvøya Jameson Land, på østkysten av Grønland.

Mengden av olje som skal befinne seg her, ifølge det amerikanske selskapet Greenland Energy, var formidabelt og på linje med sokkelen utenfor Norge. Akkurat det vet vi lite om. Det har vært boret etter olje på og rundt Grønland mange ganger, uten suksess.

Gir seg ikke

I et brev til aksjonærene 6. august varslet Greenland Energy Company at de ville bore den første brønnen i løpet av vinteren.

Bare noen dager senere, 11. august, varslet ei selskapet i ei pressemelding at slik ble det likevel ikke. Ikke alle formaliteter var på plass.

Som for eksempel tillatelse fra myndigheten på Grønland.

For også på Grønland, ikke minst på Grønland, kreves det grundige utredninger før industriell virksomhet kan starte opp i et av verdens mest sårbare områder. Så kraftig var beskjeden fra myndighetene at de amerikanske investorene ikke hadde annet valgt enn i det minste å utsette planene.

Nå siktes det mot produksjonsstart en gang i løpet av 2027, selv om grønlandske myndigheter er svært skeptiske til om en ansvarlig saksbehandling lar seg gjennomføre på så kort tid.

USAs krig mot Iran angår altså i høyeste grad også den politiske utviklingen i Arktis

Men at amerikanske oljeselskap, med sterke bånd til Donald Trump, trodde de kunne redde presidenten ut av Iran-krisa ved å ta seg til rette på Grønland, så jeg ikke komme.