Første møtet med mørketiden: - Som å være på en annen planet

Da Julia En Khi Otterskred (21) fra Singapore og Melina Heise (20) fra Tyskland  pakket koffertene og flyttet til Bodø for å studere, var det med en viss ide om hva som ventet dem.

Begge hadde lest om mørketiden, sett bilder av nordlyset og hørt historier om vinteren her i nord. Men ingen av dem var forberedt på hvordan det faktisk ville føles å leve gjennom sin første arktiske vinter.

- For å være helt ærlig, så føles det som å være på en annen planet. Man blir vant til å se verden i mørket. Det høres trist ut, men det er sant, sier Julia.

Vanskelig å forstå

High North News møter de to biologistudentene på Nord universitet. Julia er inne i sitt tredje år, mens Melina er i sitt andre. Begge har reist langt, og veien til Bodø var preget av tilfeldigheter.

De hadde hørt om mørketiden, men møtet med den nordlige vinteren traff langt hardere enn forventet.

Melina hadde heller ikke forestilt seg hvor brått mørketiden kommer.

- Jeg tror kroppen går i et sjokk i begynnelsen, jeg forventet ikke hvor drastisk mørket ville føles. Det er noe helt annet når du faktisk står i det, sier hun.

Sjokk, ensomhet og lite energi

Når et nytt studieår startet i august, er Bodø fortsatt lys og grønn. Men høsten er kort, og etter noen få uker tar vinteren over. For nye studenter kan det føles som om alt skjer samtidig: nytt land, nytt språk, nye venner - og så blir det mørkt.

- Når man er helt ny, og skal møte nye folk uten noen form for nettverk fra før av, så er man veldig sårbar. Mørket blir en faktor som bidrar til stress og ensomhet, forklarer Julia.

I starten var snøen eksotisk og spennende. Men da eksamensperioden nærmet seg og dagslyset forsvant, ble det tyngre.

- Det var første gang jeg opplevde så lite dagslys, det var ganske rart og jeg hadde veldig lite energi til tider, sier Melina.

Motivasjonen sank i takt med lyset.

- Man må stå opp tidlig for å studere mens det er mørkt, da vil man åpenbart sove istedenfor å gå til biblioteket, sier Julia.

I tillegg kom ensomheten.

- På førsteåret mitt ble jeg venner med mange utvekslingsstudenter, men de fleste av dem dro hjem til jul før meg. Det var definitivt tøft i perioder, forklarer hun.

Og så er det været, en faktor ingen av dem var forberedt på.

- Noen ganger er det skikkelig vindfullt, samtidig som det regner. Jeg det liker det virkelig ikke, forteller Melina.

Små grep i hverdagen

Etter flere år i Bodø har begge funnet måter å håndtere mørketiden på. Det handler om små, men viktige grep.

Mangelen på sollys gjør at man må hente næringen et annet sted. Julia understreker derfor hvor viktig det er å sørge få i seg D-vitaminer gjennom vinteren.

- Det er også viktig å legge til i rutinen å være sosial med venner, lage avtaler så man har noe å se frem til, poengterer Melina.

- Jeg tror også det hjelper å delta i studentidrett. Jeg var med på volleyball det første året, og det var en god måte å integrere seg på, føyer Julia til.

Og midt i mørket finnes det øyeblikk som gjør alt verdt det.

- Det er utrolig, jeg har sett det i tre år nå, men det føles som å se det for første gang hver gang jeg opplever det, sier Julia om nordlyset.

-  Hver gang jeg ser nordlyset må jeg ta bilder av det. Det er utrolig vakkert, sier Melina.

Når lyset kommer tilbake

Nå som dagene blir lysere og lysere merker begge en tydelig endring.

- Jeg føler meg mye mer motivert til å gjøre noe i løpet av dagen. Siden det er lyst lengre blir jeg også på universitetet lengre, sier Melina.

Om de ville anbefalt andre å studere i Arktis, er svaret nyansert.

- Det kommer veldig an på personen. Jeg ville bare ha anbefalt det til folk som jeg vet er glad i å være utendørs, som nyter naturen, liker å gå på ski og fjellturer, og vil oppleve nordlyset, sier Julia.

For studentene har mørketiden vært både en utfordring og en opplevelse de aldri glemmer.

De har kjent på kulde, ensomhet og mangel på dagslys - men også på fellesskap, mestring og naturfenomener som ikke finnes noe annet sted i verden.

Det er livet i Arktis, slik mange nykommere opplever det: krevende, fremmed, og helt spesielt.