Samtidig som næringsminister Iselin Nybø klapper seg på skuldrene over at regjeringen «støtter reiselivsnæringen - også på Svalbard» (Sp 9/6 2020), kan man lese i Svalbardposten at LO ikke får gehør hos Justisdepartementet for å øke krisestøtten til tredjelandsborgere på Svalbard (Sp 11/6 2020).

La oss først se på utspillet til næringsministeren.

Tiltakene Nybø peker på er vage og ikke direkte knyttet næringslivet på Svalbard. Det mest konkrete myndighetene viser til er ytterligere støtte til Sysselmannen - en statlig etat som nesten alltid er budsjettvinner i oktober når proposisjon 1 legges frem, samt støtte til nok et statlig foretak, Svalbard museum. Ellers vises det til de generelle nasjonale tiltakene som i følge den lokale næringen ikke treffer godt nok.

Det Iselin Nybø (V) presenterer kan umulig være tilfredsstillende for henne og hennes partifeller. Hvor er støtten til de små og mellomstore bedriftene og hvor er støtten til gründerne?

Det er ikke de statlige etatene som blør penger og må permittere ansatte. Det er lokale bedrifter som over natten mistet sine viktigste salgsmåneder og som trenger hjelp til å holde hodet over vannet til vintersesongen 2020/21. Det er bedriftseiere som til sammen representerer anslagsvis 6-700 ansatte, hvorav godt over 80 prosent er permitterte, som trenger regjeringens støtte nå.

Usosialt av myndighetene

Særlig lystig er det heller ikke å lese at man fra Justisdepartementets side nekter å utvide støtteordningen for tredjelandsborgerne på Svalbard. Mange av de er ansatte i reiselivsnæringene og er tapere på alle hold. Man har de laveste lønningene, de høyeste husleiene og nå er man også tapere i kampen om koronapenger.

Statseide Store Norske skulle se på om man kunne gjøre noe med husleiene til folk som hadde mistet jobbene sine under koronakrisen (Sp 18/3 2020), men foreløpig har de sittet musestille i båten sin. Også eiendomsinvestor Fredrik Eken var villig til å redusere husleia hvis lokalstyret kunne gjøre noe med de kommunale avgiftene, men de sitter like stille i sin båt (ibid).

De arbeidsgiverne som allerede er hardt rammet av krisen, kan ikke forventes å ha råd til å subsidiere bolig til de permitterte, spesielt ikke siden de som oftest må leie boliger for sine ansatte fra statlige eller private eiendomsforetak uansett. De store boligporteføljene er det de offentlige som besitter.

Ingen støtte til retur

Og når alt rakner rundt oss, vil ikke regjeringen bistå med annet enn noen lusne små tusenlapper i engangsstønad til tredjelandsborgerne som har vært med på å bygge Longyearbyen i oppgangstiden. Knapt nok til å betale husleie, og iallfall ikke nok til å leve av. Takk for hjelpa, men nå får du greie deg selv.

Les også:

Etter press fra lokale arbeidsgivere og politikere har man til nød strukket seg til å kunne spandere en engangsbillett hjem til det landet de kom fra. Men det finnes ingen støtte til returbilletten.

Så dette er et rop til sentrale myndigheter i Oslo og på Løvebakken: vi trenger dere nå! Vi trenger hjelp til å beholde de permitterte tredjelandsborgerne som bidrar med masse Svalbardkompetanse og lokalkunnskap, men vi trenger også hjelp til å beholde de lokale bedriftene som skal sysselsette disse menneskene post korona.

For at veien skal bli litt lettere å gå behøver vi støtteordninger som er tilpasset virkeligheten på Svalbard: Den litt rare, men fantastiske øya vi befinner oss på her 78 grader nord.