Polhavstoktet har nådd sitt vestligste punkt

I juli startet forskningsfartøyet Kronprins Haakon på et 50 dager langt tokt som del av forskningsprogrammet Polhavet 2050.

Etter å ha samlet inn prøver på Nordpolen gikk ferden i retning av Canada, og nå har toktet nådd sitt vestligste punkt.

Forskerne og resten av besetningen har dermed nådd flere viktige milepæler for ekspedisjonen. De har for første gang kommet hele veien over den transpolare havstrømmen, og kan nå gjennomføre prøvetaking fra Makarovbassenget og Lomonosovryggen. 

– Tidligere har vi bare kunnet studere den østlige kanten av strømmen. Nå kan vi undersøke hele utstrekningen, og få et langt bedre bilde av transporten gjennom Polhavet, sier Paul Dodd, toktleder og forsker ved Norsk Polarinstitutt, i en pressemelding. 

Etter planen vil forskerne få et høyoppløselig datasett som dekker Polhavets tre viktigste områder: Marakov-, Amundsen- og Nansenbassenget.

Prioriterer prøvetaking

Opprinnelig skulle FF Kronprins Haakon seile 50-100 kilometer lenger vestover. Imidlertid ble framdriften for langsom grunnet store flak med flerårsis, høyt istrykk og dårlig sikt.

– Vi kunne trolig ha kommet oss gjennom den planlagte ruten dersom vi hadde brukt mer tid. Men vi vurderte at det var viktigere å sikre alle målingene vi har planlagt enn å bruke tid på å presse oss lenger vest, forteller Dodd.

Framover går toktet østover ca. 1200 kilometer mot nordkysten av Svalbard. Underveis vil forskerne stoppe omtrent hver 20. kilometer for å ta prøver fra atmosfæren, snøen, sjøisen, havet og havbunnen. 

Om bord er totalt 30 forskere som samler inn fysiske, kjemiske og biologiske data som skal gi ny kunnskap om Polhavet.

Polhavet 2050 er et tiårig, tverrfaglig forskningsprogram som samler 18 norske forskningsinstitusjoner.

Målet er å bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for framtidig forvaltning av havområdene Arktis.