Sanksjonene mot Russland rammer næringslivet i Øst-Finnmark hardt

Den nye rapporten Sanksjonenes skygge viser hvilke konsekvenser Russlands krig mot Ukraina og de påfølgende sanksjonene, har fått for næringslivet i Sør-Varanger og Øst-Finnmark.

Rammevilkårene for nærlivslivet i regionen ble endret på svært kort tid i 2022, etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina, og dette kom på toppen av andre utfordringer, som pandemien og kvotenedgangen for viktige fiskearter. 

– Rapporten gir endelig en dokumentasjon for hvordan sanksjonene har rammet og hvor hardt og geografisk skjevt sanksjonene rammer, sier daglig leder Kristina Amalie Hamre i Kirkenes Næringsforening til High North News.

– Trafikken over grenseovergangen ved Storskog er redusert til en femtedel av nivået før pandemien og sanksjonsinnstrammingene, mens den russiske grensehandelen er redusert fra rundt 60 til 10 millioner kroner, trekker Hamre fram.

Rammer lokalt

Hamre og Kirkenes Næringsforening er tydelig på støtten til Norges nødvendige reaksjon på Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. Samtidig mener foreningen at staten må erkjenne at konsekvensene av sikkerhets- og utenrikspolitiske beslutninger er geografisk skjevt fordelt.

– Når næringslivet ved Norges, Natos og Schengens yttergrense mister etablerte markeder og inntekter, må den nasjonale oppfølgingen stå i forhold til belastningen, skriver næringsforeninga i en pressemelding. 

Den aktuelle rapporten er utarbeidet av Orinor AS på oppdrag fra Kirkenes næringsforening og belyser blant annet følgende funn, som viser omfanget som lokalt næringsliv står overfor:

• Russisk detaljhandel i Sør-Varanger er anslått redusert fra rundt 60 millioner kroner før pandemien til om lag ti millioner kroner i 2024.

• Kirkenes havns inntekter fra russiske fiskefartøy er redusert med om lag 90 prosent. Med 2021 som normalår anslås inntektstapet til rundt 3,22 millioner kroner årlig.

• Antall anløp av russiske fiskefartøy ved Kirkenes havn falt fra 419 i 2019 til 205 i 2025. Havnen budsjetterer med bare 20 anløp i 2026.

• Omsetningen i utsatte deler av detaljhandel, marine næringer og serviceindustri i Sør-Varanger falt samlet med rundt 160 millioner kroner fra 2023 til 2024. Tallet beskriver utviklingen i næringene og er ikke et isolert mål på sanksjonstap.

– Samtidig ser vi at lokalt næringsliv har vist stor omstillingsevne. Sysselsettingen er fortsatt høy, men omstillingen har en kostnad som særlig bæres av havne- handels-, og servicebedriftene i grenseområdet, presiserer Hamre til HNN.

– Kan ikke snu dette alene

Hva er tilbakemeldingene fra bedrifter i Kirkenes rundt situasjonen? 

– Bedriftene beskriver bortfall av kunder, inntekter og tidligere verdikjeder. De maritime virksomhetene er særlig hardt rammet: Kirkenes havns inntekter fra russiske fiskefartøy er redusert med rundt 90 prosent. Henriksen Shipping Service mistet sitt viktigste kundesegment og avviklet virksomheten, forteller Hamre 

– Samtidig viser bedrifter som Kimek og Barel at næringslivet har evne til å finne nye markeder og omstille seg. Men, omstilling krever sitt, og det kan ikke være opp til enkeltbedrifter å snu dette alene, presiserer hun. 

Hamre minner om at handel og samarbeid med Russland før den fullskala invasjonen av Ukraina ikke var ikke noe enkeltaktører i Kirkenes alene fant på, og trekker fram at dette var en villet handling fra norske myndigheters side.

– Må ta grep

– Norge har valgt en nødvendig sanksjonspolitikk, men kostnaden bæres ikke likt. Bedrifter i Sør-Varanger har mistet kunder, markeder og inntekter nærmest over natten. Da må nasjonale myndigheter også ta ansvar for omstillingen, framhever Hamre i næringsforeningen. 

Hva mener dere er det viktigste som må gjøres nå? 

– Nasjonale myndigheter må erkjenne at omstillingsansvaret som Sør-Varanger og Øst-Finnmark samfunnet har tatt på seg ikke kan ligge hos bedriftene alene. Bedriftene har vist stor omstillingsevne, men bortfallet av kunder og markeder har kostet, sier hun.

Hamre og Kirkenes Næringsforening mener staten må følge opp regionen med tiltak som står i forhold til den dokumenterte belastningen.

Foreningen peker særlig på behovet for bedre rammevilkår for investeringer, omstilling og bosetting, og framhever fire beslutninger fra regjeringshold som næringslivet mener er nødvendig:

• Øst-Finnmark må ha bedre mobilitet til resten av Norge: sikre et forutsigbart ettermiddags- og kveldstilbud mellom Kirkenes og Oslo som gjør dagsreiser mulig.

• Omstilling: etablere et målrettet program for sanksjonsutsatte bedrifter og maritimt og havnerelatert næringsliv.

• Sydvaranger gruve: avklare statlig medvirkning og risikoavlastning som kan utløse privat kapital og bidra til realisering av ny gruvedrift.

• Kraft og nett: sikre framdrift i 420 kV-forbindelsen østover og en forpliktende plan for nødvendig nettkapasitet videre til Sør-Varanger.

– Vi mener dette er fire konkrete tiltak man kan følge opp raskt, og det er de fire mest nødvendige tiltakene for å styrke investeringer, arbeidsplasser og bosetting i det staten omtaler som et av Norges viktigste områder. 

NHO Arktis: Behov for tiltak

Også NHO Arktis uttalte seg nylig om den ferske rapporten fra Kirkenes næringsforening. Regiondirektør Geir Håvard Hanssen i NHO Arktis er tydelig på behovet for tiltak. 

– Dette er den første store sammenstillingen av tall som viser hvilke konsekvenser sanksjonene har hatt for næringslivet i Øst-Finnmark. Analysen setter tall på det næringslivet har varslet om lenge og gir et viktig kunnskapsgrunnlag for diskusjonen om veien videre for regionen, sier Hanssen i en pressemelding. 

– Når Øst-Finnmark har hatt et omsetningsfall på 1,4 milliarder kroner og deler av næringslivet i Sør-Varanger har mistet sentrale markeder nærmest over natta, understreker det behovet for tiltak som kan bidra til vekst, investeringer og nye arbeidsplasser i regionen, legger han til. 

Hanssen er tydelig på at Øst-Finnmark har fått stor interesse fra regjering og Storting, men at det samtidig har manglet på tiltak som styrker rammevilkårene for næringslivet. 

– Skal vi få flere investeringer, flere arbeidsplasser og styrke lokalsamfunnene i regionen, må handling følge ordene, sier han.

NHO Arktis trekker blant annet fram behovet for et eget hurtigspor for saker som kan bidra til aktivitet, investeringer og arbeidsplasser i Øst-Finnmark.

– Vi må ta grep som gir effekt raskt, samtidig som vi igangsetter større og langsiktige tiltak som styrker regionen over tid. Vi må løse de strukturelle utfordringene, men samtidig få gjennomført tiltak som kan skape aktivitet her og nå. Det haster med å komme i gang.

Må ta del i mulighetene

Et av grepene som Hanssen framhever omhandler hvordan lokalt næringsliv kan ta del i mulighetene som skapes og peker særlig på investeringene innen forsvar i regionen. 

– Når Forsvarsbygg skal investere milliarder i Finnmark, må vi sikre at disse investeringene også bidrar til aktivitet og verdiskaping i regionen. Korte, regionale verdikjeder styrker både beredskapen og næringsutviklingen. Vi må legge til rette for at lokale og regionale bedrifter kan ta del i de mulighetene som skapes, avslutter han.