Islands EU-avstemning: Sterke økonomiske interesser sikret nei-siden seier, mener professor

52,8 prosent av islendingene stemte nei, og 47,2 prosent stemte ja til en ny runde med forhandlinger med EU om medlemskap.

Deltakelsen i folkeavstemningen var høy. 82,5 prosent av rundt 270 000 stemmeberettigede deltok. 

Regjeringen respekterer resultatet og vil ikke gå videre med medlemskapsforhandlinger i denne valgperioden, stadfestet Islands statsminister Kristrún Frostadóttir.

I forkant av avstemningen var det et jevnt løp mellom nei- og ja-siden, som særlig diskuterte suverenitet, økonomi og fiskeri.

– En avgjørende faktor bak resultatet har vært en veldig profesjonell og velfinansiert nei-kampanje som synes å ha vært bakket opp av sterke økonomiske krefter, sier Rasmus Gjedssø Bertelsen, nordområdeprofessor ved UiT Norges arktiske universitet, til HNN.

– Historisk sett har islandsk politikk og samfunn vært preget av økonomisk og politisk maktfulle kretser som ønsker å isolere Island for å fastholde egen maktposisjon. Dette ser man også tydelig i dag: Der er kretser som drar fordel av å holde landet utenfor EU fordi de tjener på den svake og ustabile islandske krona. De drar også fordel av mindre konkurranse i islandsk økonomi, fortsetter han.

– Framsatte nær absurde påstander

– Nei-kampanjen spilte på nasjonale følelser på vellykket vis, og klarte å styre debatten ved å framsette nær absurde påstander som det har krevd store krefter å diskutere og tilbakevise. Et eksempel er at islendinger ville kunne bli tvunget inn i en EU-hær. Det ble også framsatt fullstendig urealistiske tall for hvor mye det ville koste Island å bli medlem av unionen, skisserer professoren.

Hvem som konkret har finansiert nei-kampanjen er imidlertid ikke kjent.

– Mens det finnes lovverk omkring kampanjebidrag til politiske parter, er det svært lite lovgivning om åpenhet når det gjelder bidrag til folkelige bevegelser. Det er veldig alvorlig at vi ikke får innsyn i hvem giverne er, påpeker Bertelsen.

Selv mener han at det er beklagelig at folkeavstemningen ikke resulterte i et ja til å utforske et mulig islandsk EU-medlemskap.

– I mine øyne er det beklagelig at Island ikke vil forhandle med EU om medlemskap fordi jeg tror at særlig innføring av euroen ville ha vært veldig bra for de fleste islendinger. Men igjen – det ville ha vært ufordelaktig for snevrere sterke økonomiske interesser, og derfor engasjerte de seg med hell i å sikre et nei.  

– Kan gå flere tiår

I kjølvannet av nei-et i denne folkeavstemningen tror Bertelsen at det blir lenge til at spørsmålet om EU-medlemskap igjen kommer på den islandske agendaen.

– Den nåværende sosialdemokratiske regjeringen forsøkte å skape langsiktig stabilitet rundt nye medlemskapsforhandlinger ved å gjøre dem til gjenstand for en folkeavstemning. Men ettersom flertallet sa nei, vil det bli veldig vanskelig for en ny regjering å ta opp denne tråden med mindre omstendighetene virkelig endres. Jeg tror det kan gå flere tiår før EU-spørsmålet for alvor tas opp igjen, sier han.

Det islandske nei-et vil også få ringvirkninger i den norske EU-debatten, tror Bertelsen.

– Dette vil styrke leiren som ønsker at Norge skal fortsette å stå utenfor EU, og svekke de kretser som vil at landet skal tre fullt inn i unionen.