Russiske fiskefartøy krysset Svalbard-kabler gjentatte ganger

De siste dagene har russiske fiskefartøy gjentatte ganger krysset traseen til undersjøiske kabler som forbinder Norge med Svalbard, ifølge offentlig tilgjengelig AIS-sporing. Dette gjelder blant annet fabrikkttråleren Lira, som tidligere vakte oppmerksomhet hos norske myndigheter etter at kommunikasjonsutstyr ble funnet om bord.

Fartøyene opererte i farvann der russisk fiske er tillatt i henhold til fiskeriavtalen mellom Norge og Russland.

Den gjentatte aktiviteten over Svalbards undersjøiske kabelsystem er ikke bevis for overvåking eller sabotasje, og det finnes heller ingen dokumentasjon for at fartøyene forsøkte å sabotere kablene.

Dobbeltbruk

Men aktiviteten er verdt å merke seg ettersom Norge og allierte land i økende grad er bekymret for sårbarheten til kritisk undersjøisk infrastruktur overfor russisk hybridaktivitet.

– Dette er en utfordring knyttet til dobbeltbruk i praksis, sier Elizabeth Buchanan, ekspert på polar geopolitikk ved Australian Strategic Policy Institute.

Hun peker også på aspektet ved psykologisk krigføring knyttet til virksomhet med dobbel bruk.

– Det bryter ikke med regler eller åpenlyst med avtalte normer, men landet det gjelder vil likevel føle ubehag, sier hun.

AIS-data viser at russiske fiskefartøy, deriblant Arctica, Bootes, Mekhanik S. Agapov, Kapitan Sulimov, Lira og Kurshskaya Kosa , gjentatte ganger har beveget seg over området der Svalbard-kablene ligger de siste dagene. Fartøyenes spor viser flere passeringer over kablene, og ikke en enkelt tur.

Formålet med aktiviteten kan ikke fastslås ut fra AIS-data. Fiskefartøy foretar rutinemessig gjentatte passeringer mens de arbeider med fiskeredskap, og AIS avslører ikke hvilket utstyr et fartøy kan ha i vannet.

Fortsatt fiskerisamarbeid

Fartøyene har heller ikke forbud mot å operere i området bare fordi de er russiske.

Norge og Russland har opprettholdt fiskerisamarbeid i flere tiår, også gjennom perioder med alvorlig politisk spenning. De to landene ble enige om en fiskeriordning for 2026 som omfatter delte bestander i Barentshavet, inkludert torsk og hyse.

Norsk regelverk tillater russiskflaggede fartøy å fiske i angitte områder av Norges økonomiske sone nord for 62 grader nord, innenfor fastsatte kvoter og vilkår.

Norge har likevel innført ytterligere restriksjoner for russiske fiskefartøy siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina.

I 2022 begrenset Norge russiske fiskefartøy som var unntatt fra de generelle havnerestriksjonene til tre norske havner, Tromsø, Kirkenes og Båtsfjord, der de er underlagt inspeksjon.

Regjeringen sa den gang at tiltakene var ment å styrke kontrollen, samtidig som fiskerisamarbeidet med Russland ble opprettholdt. Norge anser dette samarbeidet som viktig for forvaltningen av felles bestander i Barentshavet. 

Utestenger russiske selskaper

I juli 2025 gikk Norge lenger ved å sanksjonere de to russiske fiskeriselskapene Norebo og Murman Seafood, etter et EU-vedtak.

Den norske regjeringen sa at selskapene var knyttet til en russisk statsstøttet overvåkings- og etterretningskampanje rettet mot kritisk undersjøisk infrastruktur i norske og allierte havområder.

Les også

Norge og Russland er enige om fiskeriavtale for 2026

Fartøy som tilhører de to selskapene, fikk dermed ikke fornyet lisens til å fiske i Norges økonomiske sone i 2026. 

En tidligere mistenkt

Lira er relevant i et bredere sikkerhetsperspektiv, selv om omstendighetene rundt fartøyet fortsatt er uklare.

Norsk politi inspiserte Lira og søsterfartøyet Ester i Kirkenes i november 2022 og fant eldre radioutstyr om bord på begge skipene.

Funnet ble rapportert til Politiets sikkerhetstjeneste (PST), og norske myndigheter mente at utstyr med tilgang til militære frekvenser, kan gi brukes til etterettning.

Utstyret var imidlertid ikke bevis på spionasje. Videre undersøkelser påpekte at radioene var gammelt utstyr fra sovjettiden som hadde vært mye brukt om bord på fiskefartøy, blant annet til kommunikasjon til sjøs. Ingen offentlige funn slo fast at Lira hadde brukt utstyret til etterretningsformål.

Tidligere skader

Bekymringen rundt russiske fiskefartøy forsterkes likevel av tidligere skader på norsk undersjøisk infrastruktur.

I januar 2022 sluttet en av de to fiberoptiske kablene som knytter Svalbard til fastlands-Norge, å fungere. Kabelen driftes av Space Norway og er viktig for kommunikasjonen på øygruppen, inkludert tilkoblingen til Svalbard satellittstasjon.

Norsk etterforskning konkluderte med at skaden trolig var forårsaket av menneskelig aktivitet. AIS-data viste at den russiske tråleren Melkart 5 gjentatte ganger krysset kabeltraseen i dagene før skaden.

Norske medier rapporterte at fartøyet krysset området mer enn 30 ganger i løpet av to dager, mens senere rapportering satte antallet kryssinger til mer enn 100. 

Politiet henla til slutt etterforskningen fordi det ikke forelå tilstrekkelige bevis for å fastslå kriminell aktivitet. Etterforskningen pekte på fiskeriaktivitet, teknisk svikt og andre mulige årsaker, og det ble ikke påvist sammenheng mellom trålingen og bortfallet av kabelen. 

I 2021 forsvant om lag fire kilometer kabel som tilhørte Lofoten-Vesterålen havobservatorium fra sin opprinnelige posisjon. Forskere hentet senere opp om lag tre kilometer og fant at kabelen var blitt dratt så langt som 11 kilometer fra stedet der den var installert. 

Disse hendelsene fastslår ikke et mønster av russisk sabotasje. De viser imidlertid sårbarheten til undersjøisk infrastruktur i norske farvann og vanskeligheten med å avgjøre om skade er tilfeldig, knyttet til fiskeriaktivitet eller bevisst påført.

– Dette understreker også at ikke alle sikkerhetsutfordringer i regionen kan håndteres med makt, forklarer Buchanan, og sier at Russland tilsynelatende ikke lar seg avskrekke, selv med Natos pågående øvelser i Arktis.