– Kunsten kan være motvekt til ekstremisme

Hva er kunstens rolle i brytningstid? Dette spørsmålet løftet Arktisk Filharmoni og High North News opp til debatt i Tromsø og Bodø denne uka.

Debatten var en forløper til sesongåpningen av Klangen av nord der filharmonien og Lapplands kammerorkester presenterer nordisk musikk skrevet i turbulente tider.

Konsertrekken til verdens to nordligste orkestre starter i Tromsø onsdag, fortsetter i Bodø på torsdag og avrundes i Rovaniemi søndag.

På programmet er følgende verk signert komponister fra henholdsvis Finland, Danmark og Norge:  

• Jean Sibelius – fiolinkonsert i d-moll op. 47 (1904)

• Carl Nielsen – symfoni nr. 4, Det uudslukkelige (1916)

• David Monrad Johansen – Pan, symfonisk musikk for orkester, op. 22 (1939)

På scenen i Tromsø gir programsjefen i Arktisk Filharmoni, Solmund Nystabakk, et innblikk i komponistene og deres samtid.

Så til Tyskland i spenningstid

En av fellesnevnerne for komponistene var at Sibelius og Monrad Johansen knyttet seg til nazismen.

– Da Sibelius skrev fiolinkonserten sin, var Finland gjenstand for flere grep fra det russiske regimet anført av tsar Nikolaj 2. Russisk ble innført som offisielt forvaltningsspråk, og en ny vernepliktslov innebar at finlendere skulle gå inn i den finske hæren, forteller Nystabakk og fortsetter:

– Sibelius var en del av den finske nasjonsbyggingen som startet på 1800-tallet. For eksempel gikk stadig flere familier som før hadde hatt svensk som hjemmespråk over til å snakke finsk fordi de anså det som viktig for å bygge en selvstendig finsk nasjonal kultur. Og under det påtrykket som Finland fikk fra det russiske imperiet på denne tida, var det nok ganske nærliggende å utvikle politiske sympatier for Tyskland, kanskje særlig for folk som drev med klassisk musikk i en germansk tradisjon, slik som Sibelius.

Landssvik

Monrad Johansen fra Mosjøen ble på sin side medlem av Nasjonal samling og representant i NS-regjeringens kulturråd under andre verdenskrig.

– Monrad Johansen var en av de fremste kulturforvalterne i NS-regjeringen, og ble dømt i landsvikoppgjøret etter krigen. Hans verk Pan ble bestilt av NRK i 1939 i anledning 80-årsdagen til Knut Hamsun, som selv ble dømt til å betale en stor bot etter krigen. Slik var verket på et vis en landssvikers hyllest til en annen, sier Nystabakk.

– Samtidig kan man også nevne at Monrad Johansen, etter at han var ferdig med fire års straffearbeid, klarte å gjenreise sin musikalske karriere. Senere ble han også en hyllet komponist i Norge, legger han til.

Kraften som ikke lar seg kue

Danske Carl Nielsen skrev sin fjerde symfoni med tittelen Det uudslukkelige i årene 1914-1916 da første verdenskrig pågikk.

– Da Nielsen arbeidet med denne symfonien lette han etter, eller var på sporet av, en slags livsgnist eller kraft som ikke lar seg underkue. I lys av den da pågående krigen, er det vanskelig ikke å se dette verket som nettopp en krigsprotest, påpeker Nystabakk.

Nielsen var opptatt av en verden som går under, men så gir han også uttrykk for en tro på gjenoppbygging, påpeker HNN-redaktør Arne O. Holm.

 – Ja, det er et spørsmål om i hvilken grad han sto for en humanistisk idealisme om at det gode til slutt må vinne, eller om man må helt dithen at alt går under før noe kan begynne å spire igjen, sier programsjefen i Arktisk Filharmoni.

Brytninger til ulike tider

– I den klassiske musikktradisjonen har man hatt lett for å anta at symfoniene som de store komponistene har etterlatt seg, er så verdifulle kunstverk at vi bare må fortsette å spille dem. Men jeg mener at det snarere er slik at vi bør ta dem opp igjen for å spørre hva de forteller om, og hva som vekker gjenkjennelse i nåtida, sier Nystabakk og fortsetter:

– Og når vi nå henter fram musikk fra brytningstider på første halvdel av 1900-tallet, er det nærliggende å tenke på vår egen tid som brytingstid.  

Denne tråden tar Gunhild Hoogensen Gjørv, professor i sikkerhetsstudier og geopolitikk ved UiT Norges arktiske universitet, opp.

– Vi står i en brytningstid fordi det gjøres forsøk på å bryte ned den liberale verdensordenen. Denne verdensordenen gjenspeiler visse verdier, men alle har ikke dratt fordeler av dem. I forlengelsen ser vi at det oppstår protest og ekstremisme, sier hun.

I møte med ulike verdier

– At det høyreradikale partiet AfD vant det tyske delstatsvalget her om dagen var ikke overraskende, men det er noe overraskende hvor sterk tiltrekningskraft dette ekstreme partiet har fått, påpeker Gjørv og fortsetter:

– Vi har ikke snakket nok om de som har blitt marginaliserte, og har hatt vanskelig for å anerkjenne at en del folk har meninger og verdier som er avvisende overfor andre. Som for eksempel er rasistiske og mot innvandring.

– Dette må vi tørre å ta opp, og tross dets feil og mangler, er demokratiet det beste systemet vi har for å diskutere. Siktemålet er ikke at vi skal komme fram til konsensus, men kompromisser om hvordan vi skal leve sammen selv om vi har ulike verdier.

Bindemiddel

– I det hele tatt bør vi bruke mer tid på å finne ut hva som kan holde oss sammen; hvor ligger vårt fellesskap? sier Gjørv.

På dette området mener direktør i Arktisk Filharmoni, Trud Berg, at kunsten og musikken har noe å bidra med.

– Kunsten kan utgjøre et lim. Kunsten er det som kan binde oss sammen, både i Nord-Norge, på tvers av landegrensene i nordområdene og i hele Europa. Den kan danne en motvekt til de høyreekstreme kreftene i Tyskland, som er ganske skumle for tida. Jeg har i det hele tatt tro på at kunsten i seg selv skaper et viktig fellesskap, sier Berg.

– Musikk og kultur som helhet er svært viktig i samfunnet i urolige tider. Kultur bringer folk sammen. Den gjør oss menneskelig. Og gjennom ulike typer kunst kan man utforske egne følelser og kanskje få inspirasjon til nye tanker, supplerer Aino Kurki, leder for Lapplands kammerorkester.

– Musikk kan også virke styrkende og betryggende. Og i musikken er ingen språkbarrierer, den utgjør et slags universelt språk, legger hun til.