Russisk skip arrestert på Svalbard: – Svalbardtraktaten gir ikke immunitet

Arrestasjonen av det russiske skipet "Professor Molchanov" i Barentsburg på Svalbard har skapt sterke reaksjoner fra russisk hold. 

Blant annet har Norges ambassadør i Moskva blitt kalt inn på teppet, mens Russlands ambassade i Norge har kalt arresten for "et politisk motivert brudd på folkeretten."

Trust Arktikugol, Russlands selskap på Svalbard, mener arrestasjonen kan være et brudd på Svalbardtraktatens artikkel 3 og vurderer klage til retten, opplyste selskapets norske advokat Arnt Angell til Svalbardposten.

Artikkel 3 sikrer borgere fra alle land som har signert Svalbardtraktaten lik rett til adgang og opphold til farvannene, fjordene og havnene, uten hensyn til grunn eller formål.

"De skal der kunne drive uhindret allslags maritim-, industri-, bergverks- og handelsvirksomhet på fullstendig like fot, forutsatt at de retter sig efter de stedlige lover og forskrifter," står det i traktaten. 

– Tilsidesetter ikke norsk lov

High North News har snakket med flere forskere som peker på at Svalbardtraktaten ikke tilsidesetter norsk lov. 

– Norge har suverenitet på Svalbard. Svalbard er underlagt norsk lov. Det er ikke slik at Svalbardtraktaten trumfer eller tilsidesetter norsk lov, og når Norge har implementert et vedtak fra den internasjonale domstolen i Haag må det også etterfølges der.

Det understreker forskningsleder for hav og Arktis, Andreas Østhagen, ved Fridtjof Nansens institutt til HNN.

Vedtaket som Østhagen viser til er dommen fra den internasjonale voldgiftsdomstolen i Haag, som påla Russland å betale erstatning til det ukrainske selskapet Naftogaz på 4,2 milliarder dollar som følge av midler som ble ekspropiert av Russland i 2014. 

Naftogaz er Ukrainas største olje- og gasselskap og er heleid av den ukrainske staten. Selskapet har jobbet for å få dommen anerkjent i flere land, blant annet i Norge, der Nord-Troms og Senja tingrett har slått fast at voldgiftskjennelsen er rettskraftig. 

– Ikke rett til særbehandling

Professor i rettsvitenskap, Øystein Jensen, ved Fridtjof Nansens institutt er også tydelig på at artikkel 3 i seg selv ikke gir immunitet mot ordinær rettshåndhevelse.

– Traktaten beskytter likebehandling; den etablerer ikke et generelt rettslig fristed for eiendeler som tilhører en stat. Så, artikkel 3 gir Russland rett til likebehandling, ikke rett til særbehandling eller immunitet fra norsk rettshåndhevelse, understreker han. 

– Det er derfor slik at Svalbardtraktaten, herunder dens artikkel 3, er et tilleggsargument snarere enn sakens egentlige tyngdepunkt, legger han til. 

– Russland/Arktikugol kan hevde at arresten griper inn i den likestilte adgangen til maritim og kommersiell virksomhet. Men da må de i praksis vise at Russland eller russiske aktører behandles dårligere enn andre traktatparter. 

Handler ikke om Svalbard

Forskerne Østhagen og Jensen er videre tydelige på at saken i utgangspunktet verken handler om Svalbardtraktaten eller Svalbard. 

– Overordnet er dette etter mitt syn først og fremst en sak om fullbyrdelse og statsimmunitet, ikke en Svalbardtraktat-sak, selv om Svalbard som åsted gjør den politisk svært sensitiv, sier Jensen.

Han tror at statsimmunitet blir et sentralt rettslig spørsmål dersom Russland går videre og sier det faktiske spørsmålet om hva fartøyet brukes til kan få stor betydning i saken.

– Saken illustrerer dessuten et større poeng om folkerettens håndheving: Selv om det ikke finnes noe internasjonalt «verdenspoliti», kan en stat som ikke etterlever internasjonale avgjørelser møte helt konkrete konsekvenser når statlige eiendeler befinner seg innenfor andre staters jurisdiksjon, sier Jensen. 

– Ikke en part

Det russiske skipet "Professor Molchanov" ligger til kai i Barentsburg der det ble arrestert i forrige uke. 

Sysselmesteren på Svalbard tok arrest i skipet etter pålegg fra Nord-Troms og Senja tingrett og opptredte i en rolle tilsvarende den namsfogden har på fastlandet. 

– Det er viktig å understreke at dette er en sivil tvist som staten og Sysselmesteren på Svalbard ikke er part i, understreket sysselmester Lars Fause til HNN. 

– Dette er en sak mellom Naftogaz og Russland. Norge er ikke part i saken, og var ikke kjent med saken før etter at beslutningen om arrest ble tatt, sa også kommunikasjonsrådgiver Andreas Bondevik i Justis- og beredskapsdepartementet til Aftenposten. 

Kjernen i konflikten

I det overordnede bildet trekker Østhagen ved Fridtjof Nansens institutt fram at man bør ha i mente at Russland ser seg selv i en indirekte krig med Vesten.

– Alt vi gjør blir tolket som et angrep på Russland. Og her er det også snakk om å direkte overta statlige russiske kapasiteter, et fartøy, som i utgangspunktet ikke har gjort noe galt. Det er jo for så vidt da forståelig at Russland reagerer, fordi de mener at det er vår støtte til Ukraina og dette ukrainske selskapet Naftogaz som er problemet, sier han og fortsetter:

– Kjernen i konflikt her er at Russland har invadert et annet land, og deretter nekter å ta ansvar for både den handlingen og konsekvensene av den. Dette handler egentlig ikke om Svalbard. Men Svalbard blir en kontekst som kan gjøre at saken eskalerer ytterligere. Spørsmålet blir hvor langt Russland vil ta dette videre.

Russlands ambassade i Norge skriver på sin Facebook-side at advokater som representerer den russiske siden har begynt å forberede et rettslig svar til den norske domstolen.

High North News har vært i kontakt med Nord-Troms og Senja tingrett som tirsdag ettermiddag opplyser at det ikke er kommet inn begjæring om etterfølgende muntlig behandling i saken.