meninger
Arne O. Holm mener
Han kan ikke en gang skylde på fylla
Kommentar: Noe er galt når det føles som en befrielse at nyhetsbildet her hjemme i Norge bokstavelig talt fylles av politikere på, ja fylla. Fra bunnen av flaska herjer de i bil på trafikkerte motorveier, eller på sosiale meldingstjenester.
Publisert
Sist oppdatert
Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Før de legger seg såkalt paddeflate og i neste omgang hylles for nettopp det.
Mens vi tilgir i strie strømmer.
Å true med å sende Hells Angels på en politisk motstander, eller dundre rundt full i bil på en motorvei, blir beskrevet som til en påminnelse om at politikere også er mennesker.
Menneskelige trekk
Kanskje er det fordi tyranner de siste årene har herjet på den utenrikspolitiske arenaen at noen i fult alvor mener vi trenger en påminnelse om politikeres menneskelige trekk?
Vi har nettopp vært gjennom en runde med konstruerte reiseregninger og pendlerboliger. Vi står midt i en Epstein-opprulling.
Nye trusler mot Grønland og Arktis.
Så poenget er for lengst tatt. Vi vet at politikere er mennesker av kjøtt og blod som gjør feil.
Også i fylla.
Mark Rutte, Natos generalsekretær, var derimot tilsynelatende klink edru da han forleden smilende avsluttet et møte med avholdsmannen Donald Trump i Det hvite hus.
Han har altså ingenting å skylde på. Ingen formildende omstendigheter som forklarer hvorfor han fortsatt insisterer på å legge seg like paddeflat for Donald Trump som de bedrukne norske politikerne gjør i full offentlighet.
En generalsekretær som takker Trump for innsatsen, mens hans allierte i Israel sender et bomberegn over Libanon som savner historisk sidestykke.
Det nordiske Arktis
For å understreke hvordan Natos generalsekretær for tida tvinnes rundt lillefingeren til den amerikanske presidenten, var Trumps første reaksjon etter møtet å sende ut nye trusler mot Grønland og Arktis. I kombinasjon med en ikke skjult trussel om å ikke stille opp for Nato-land i Europa dersom Russland skulle gå til angrep.
Ganske spesifikt de landene som ikke var villig til å støtte angrepene på Iran. Noe som inkluderer hele det nordiske Arktis.
I løpet av veldig få år, fem for å være eksakt, har Europa vært under et ekstremt press. Først covid, så Russlands fullskalakrig mot Ukraina, og nå et energipolitisk shutdown på grunn av USAs krig mot Iran.
Motstandskraften og enigheten er ganske så imponerende. Den eneste virkelige europeiske avhopperen er putinisten i Ungarn, Victor Orban, Trumps europeiske forbilde.
Grunn til å tvile
USA, gitt at Trump respekterer et valgnederlag, noe vi ikke har noen garanti for, vil ikke melde seg ut av Nato. Til det er det politiske sikkerhetsnettet skrudd for godt sammen. Det viktigste spørsmålet er om USA under Trumps ledelse vil stille opp for Europa.
Det er det all grunn til å tvile på.
Europa under et ekstremt press i fem år.
Det siste vi trenger i en slik situasjon er en logrende generalsekretær i Nato. Universitetene, statsministrene, advokatene og journalistene som har stått opp mot Trump, har alle som en kommet seirende ut.
De paddeflate er taperne.
En ting er å krype når flaska har sendt deg på ville veier.
Noe helt annet er å krype for despoter som styrer verden gjennom bomber og raketter.
