Bønder i Arktis presses fra flere kanter: – Det er mange ting som gjør oss sårbare

På Kløkstad gård, et par mil nord for Bodø sentrum, driver Magne Kristensen landbruk under noen av verdens mest ekstreme forhold. 

Gården har vært i familien siden 1800-tallet. Sammen med kona sørger han for at gården går rundt, men fordi hun jobber fulltid utenfor gårdsdriften, faller det meste av det fysiske arbeidet på ham.

På jordene slår, raker, gjødsler og pakker han fôr fra rundt 1345 dekar, i et landskap der været bestemmer tempoet. Likevel er det nærheten til jorda og dyrene som gjør at han fortsetter.

– Det er en begavelse å se at frøet du plantet begynner å spire, og at kua du har fulgt siden kalven kom, står der og melker, sier Kristensen.

Arktisk kvalitet

Landbruk i Arktis drives under forhold som ikke finnes mange andre steder i verden. Kulde, korte somre og ekstreme lysforhold setter helt egne rammer for matproduksjonen.

– Varmen fra Golfstrømmen gjør at vi kan drive jordbruk på breddegrader der det ellers ville vært umulig, sier Marianne Vileid Uleberg, leder i Senter for arktisk landbruk ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

Nord-Norge skiller seg ut fordi temperaturene er langt mildere enn andre steder på samme breddegrad. Samtidig påvirker midnattssol og mørketid vekstforholdene.

– Plantene reagerer på daglengde og vekstsesong. Derfor trenger vi sortsmateriale som er spesielt tilpasset forholdene her.

Bøndene kan ikke konkurrere på volum, men på kvalitet. Lave temperaturer gjør at behovet for sprøytemidler er mindre, og den kalde vinteren tar knekken på mange sykdommer.

– Dette bygger opp under det vi kaller arktisk kvalitet. Studier av blant annet gulrot, brokkoli, kålrot og jordbær viser at produktene herfra ofte har søtere smak og bedre konsistens enn tilsvarende produkter lenger sør, sier Uleberg.

Men særpreget kommer med en pris: vekstsesongen er kort. Mange bønder kan bare høste en til to ganger i løpet av sesongen, mot opptil fire ganger lenger sør. Det betyr at de trenger større arealer for å produsere nok fôr.

For Kristensen merkes disse rammene tydelig i hverdagen.

Den korte vekstsesongen gjør bøndene i nord ekstra utsatt. Én dårlig uke kan velte hele årets arbeid. De siste årene har vekstsesongen på høsten blitt rundt to uker lengre, men været har samtidig blitt mer ekstremt.

– Det er ofte enten eller. Enten bare regn, eller bare tørke. Det gjør det mer krevende for oss, fordi plantene får enten for lite eller for mye vann, sier han.

Klimaendringer setter nye rammer

Samtidig faller antallet gårdsbruk raskere her enn i resten av landet. Siden år 2000 har antall jordbruksforetak i Nord-Norge mer enn halvert.

– Man ser at bare i Bodø kommune, der er det snart bare noen få som driver landbruk igjen. Allerede i år har det forsvunnet fem gårder i Bodø, sier Kristensen.

Han peker på at kostnadene har økt kraftig de siste årene, noe som gjør det vanskeligere både å drive videre og å starte opp nye gårdsbruk.

Konsekvensen er en hverdag med stadig større press på bøndene. For Kristensen betyr det også at jobben aldri helt tar slutt.  

– Det blir litt som et hamsterhjul. Vi må jobbe fortere og fortere for å rekke over alle arbeidsoppgavene. Personlig har jeg vært på vakt siden jeg startet driften i september 2013, det er telefonvakt 24 timer i døgnet, forklarer han.

Færre gårder og større avstander mellom dem gjør bøndene i nord enda mer utsatt. Når gårdsbruk legges ned, forsvinner også nettverket som tidligere bandt bøndene sammen.

– Jeg husker at da foreldrene mine drev, hadde vi alltid en god frokost og lunsj, og man hadde tid til å besøke naboen, men det har man ikke tid til lenger.

Matsikkerhet

Uleberg mener utviklingen gjør hele landbrukssystemet i nord mer sårbart.

– Det gjelder både det sosiale miljøet og støtteapparatet rundt bøndene, sier hun.

Samtidig peker hun på et paradoks: Nord-Norge har landets beste utmarksbeiter, men bruken går ned. Regionen har også svært gode forutsetninger for å produsere langt mer potet, grønt og bær enn i dag, men gjør det likevel ikke.

– Hvis Norge mener alvor med at landbruk skal drives i hele landet, og at Nord-Norge skal bidra til matsikkerhet, må det gjøres grep. Produksjonen går ned, og det er usikkert hvor lenge de gjenværende bøndene kan opprettholde arealene alene.

I flere områder er det nå bare én bonde igjen. Når den siste gir seg, kan jorda raskt gå ut av drift.

- Det er mange ting som gjør oss veldig sårbare her, sier Kristensen. 

For han handler dette om mer enn økonomi og matproduksjon. Det handler også om samfunnssikkerhet.

Nord-Norge er sårbar for forsyningssvikt, og det meste av maten fraktes nordover fra resten av landet. Når uvær, ras eller stengte veier rammer infrastrukturen, kan situasjonen raskt bli kritisk.

I september i fjor førte et kvikkleireskred i Levanger til at både nye og gamle E6, samt jernbanen, ble ødelagt. Dermed ble en av de viktigste transportlinjene til Nord-Norge satt ut av spill.

– Det er ikke mer som skal til.

Og hva skjer dersom en geopolitisk situasjon plutselig påvirker mulighetene for å transportere mat til landsdelen?

– Det er ikke mye mat som er lagret i Bodø sentrum før det blir tomt, avslutter Kristensen.