– Samarbeidet med USA fortsetter som før

Donald Trump skaper stadig uro rundt USAs forpliktelse til Natos kollektive forsvar, som med sine nylige trusler om å trekke landet ut av alliansen i lys av alliertes manglende støtte i krigen mot Iran. Fortsatt friskt i minne er også hans trusler om å annektere Grønland.

 Mye er i spill på politisk nivå, men på militært plan fortsetter samarbeidet med USA som normalt, ikke minst med hensyn til nordområdene, ifølge viseadmiral Rune Andersen, sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). 

– Vårt militære samarbeid med USA er godt og går sin vante gang. Så er det klart at den politiske usikkerheten som Trump skaper, og de endringene som nå skjer i amerikansk utenrikspolitikk, skaper en usikkerhet rundt framtida, sier Andersen til High North News.

– Samtidig er Norge dels i en særstilling med vår geografi. Fordi det er sterke amerikanske interesser knyttet overvåking av russiske strategiske atomstyrker på Kolahalvøya, som først og fremst er rettet mot USA. Gjennom dette har vi mulighet til å sikre fortsatt amerikansk militært engasjement.

Har langsiktige felles planer

FOH-sjefen viser også til at spesielt USA, sammen med Storbritannia og Frankrike, har mer enn doblet sin militære aktivitet i nordområdene de siste tre årene. 

– De er til stede sammen med oss i nord for å ha kontroll på særlig russisk ubåtsaktivitet. Disse kapasitetene opererer ikke mot Norge, men mot hele alliansen. Sammen utvikler vi vår evne til avskrekking og respons på eventuell russisk aggresjon i regionen.

Ligger det an til tilsvarende høy amerikansk militær aktivitet i nord i år slik som i de siste årene?

– Ja, det gjør det. Vi har også konkrete felles planer der vi ser flere år fram i tid. Samtidig er det slik at hvis det oppstår konflikt et sted, som vi har sett i Venezuela og Iran, kan ting endres på kort varsel og noen styrker omdirigeres. Men det endrer ikke på den langsiktige intensjonen om amerikansk militær tilstedeværelse, svarer FOH-sjefen.

I vinter omdirigerte USA noen luftstyrker fra deltakelse på øvelsen Cold Response i nord til sin styrkeoppbygging i Midtøsten. Like fullt deltok i underkant av 4000 amerikanske soldater på øvingen.

Samhold i praksis

Under Cold Response øvde totalt rundt 32 000 soldater fra 14 allierte land på forsvar av Natos nordflanke, og øvingen ble ledet av nettopp Forsvarets operative hovedkvarter med viseadmiral Andersen i spissen.

– Cold Response utgjør den største øvelsen i alliansen i 2026, og vi fikk øvd på svært mye, sier Andersen og fortsetter: 

– Jeg vil trekke fram at Natos nye luftoperasjonssenter i Bodø var med for fullt bare få måneder etter det ble etablert, noe som er ganske imponerende. Delen av øvelsen som gikk på integrasjon mellom sjø-, land- og luftoperasjoner med dette nye senteret var bra og viktig.

– I det store bildet er Cold Response en viktig demonstrasjon av at Nato holder sammen som allianse, noe som jo er et sentralt poeng for tida.

– Det er en kraftfull kommunikasjon av samhold når for eksempel Storbritannia, Tyskland, USA og Italia forbereder sine styrker på innsats i nord. At de utstyres for det, og kommer hit og øver. Kanskje vi i Norge har blitt vant til det gjennom mange år, men vi bør ikke ta det for gitt. For våre allierte bruker mye penger og andre ressurser på dette, understreker han. 

Samordning

En annen illustrasjon på at Nato fortsatt henger sammen og styrker sitt samarbeid i nord, er det nye allierte initiativet Arctic Sentry (‘arktisk vaktpost). 

‘Vaktposten’ danner rammeverk for forsterket koordinering og synliggjøring av allierte aktiviteter på tvers av Arktis, og ledes av Natos fellesoperative hovedkvarter JFC Norfolk i USA.

– I senere år har flere og flere allierte ønsket å gjennomføre aktiviteter i nord, og det har falt på oss i Norge å sy dette sammen. Da gjennom å delta i planleggingen og informere om forholdene i nordområdene, skisserer Andersen og fortsetter:

– Med Arctic Sentry er planen at Nato ved JFC Norfolk i større grad skal ta denne ledertrøya. Når man ser på dette og de neste årene skal aktiviteter porsjoneres ut på en klok måte. Og hvis aktiviteter sammenfaller i tid, vil man se på muligheter for å slå dem sammen for økt utbytte.

– Norge vil fortsatt ha en viktig rolle i koordineringen av operasjoner i nordområdene sammen med JFC Norfolk, som vi er i kontakt med hele tiden. Med andre ord vil vi ivareta arbeidet med kunnskapsformidling, og sørge for at den høye aktiviteten gjennomføres på vis som ikke skaper unødig eskalering eller misforståelser.

Stabilt aktivitetsmønster

Med hensyn til nåtidas russiske militære aktivitet i nord, er det ingen vesentlige endringer å melde om, ifølge FOH-sjefen.

– Hovedbildet er fortsatt at Russland er opptatt med krigen mot Ukraina. Mange russiske kapasiteter som normalt holder til i nord, brukes i krigføringen. Dette gjelder særlig landstyrkene. Bombefly brukes også tungt i angrepene på Ukraina.

– Imidlertid er spesielt sjøstyrker og til dels luftstyrker mer upåvirket av krigen, og de opererer regelmessig i nord. Og den flerårige trenden med at russiske marinefartøy seiler mer ut av nordområdene og inn i Atlanterhavet med nye kapasiteter, spesielt ubåter, fortsetter.

Russiske kapasiteter

Russland holder stadig også på med utvikling og testing av nye våpensystemer i nordområdene, bemerker Andersen.

– Vi ser en tydelig russisk satsing på langtrekkende missiler av ulik art som kan true strategiske mål i USA og Europa. Russland har også fornyet sitt program for å kunne drive sabotasje mot kritisk infrastruktur på store havdyp. 

– Dette er kapasiteter som ikke er egnet for invasjon, men som er rettet mot å påvirke politisk beslutningstaking og samhold i Vesten. Forsvaret følger nøye med på utviklingen. Vi opererer til daglig med militære enheter for å ivareta oversikt og kontroll, men også ha en evne til å attribuere og eventuelt stanse russiske operasjoner.

Nylig gjorde Norge og Storbritannia kjent en felles aksjon der de overvåket russiske ubåter fra Kolahalvøya og avdekket deres forsøk på å kartlegge undersjøisk infrastruktur i Nord-Atlanteren.

– Mange slike operasjoner vil alltid være skjermet. Det hører altså til sjeldenhetene at vi går ut offentlig på den måten sammen med britene, men denne aktiviteten kan leses som en del av normalbildet i nord, sier FOH-sjefen.