Skipsvrak funnet på Svalbard – kan stamme fra Russland på 1700-tallet

Marinearkeologer fra Norsk Maritimt Museum fant i fjor et skipsvrak på Kokerineset i Grønfjorden på Svalbard. Skipet har opprinnelig 

Uten å vite helt hva man hadde funnet, satte arkeologene i gang å lete etter noe som kunne si hvor gammelt vraket er.

– Vi gjorde som vi pleier, vi så etter gjenger, skruer, maling – ting som er vanlige i byggeskikk etter cirka 1850. Men her var det ikke noe metall eller festemidler, bare treplugger, sier Jørgen Johannessen, arkeolog ved Norsk Maritimt Museum, til High North News.

I tillegg var førsteinntrykket at skipet var bygget i nederlandsk byggeskikk, som ble brukt mellom 1600 og 1800. 

Dette gjorde forskerne nysgjerrige. 

– Det er ikke funnet mange slike typer vrak på Svalbard, kanskje ingen, sier Johannessen. 

– Det er i tillegg funnet svært få skipsvrak på Svalbard som er datert med byggeår før 1900. Kanskje bare tre stykker, legger han til. 

Vraket lå i fjæresonen og var svært utsatt for å bli tatt av flo eller is. Etter at arkeologene hadde gjort sine undersøkelser, hentet derfor Sysselmesteren og Svalbard Museum delene inn til Longyearbyen. 

Nå er forskere på plass i Longyearbyen for å dokumentere delene med skannere samt å ta ut dendroprøver. Prøvene brukes til å finne ut hvor tømmeret kommer fra og i hvilket årstall det ble hugget.

Pomorskip

Johannessen forteller at basert på undersøkelsene de har gjort tidligere, så jobbes det med en arbeidshypotese om at skipet ble brukt under pomorhandelen og egentlig ble bygget i områdene rundt Kvitsjøen i Russland, til tross for at skipet er i nederlandsk byggeskikk.

– Skipet er laget av furu, noe som ikke stemmer helt overens med den nederlandske byggeskikken. Furuen er tettvokst og kommer fra et område der trærne ikke vokser spesielt fort, altså er det kaldt der, sier Johannessen og fortsetter:

– Da mistenker vi Kvitsjøen. Vi vet at tsar Peter den store bestemte at alle skip skulle bygges i vestlig stil, altså i nederlandsk stil. 

– Vi tror derfor at dette er et skip som er bygd et sted i Kvitsjøen etter at Peter den store hadde tatt denne avgjørelsen. 

På bakgrunn av blant annet dette og etter litt hjelp fra historikere tror forskerne at skipet kan dateres til pomorhandelen mellom 1710 og 1760 og dermed være godt over 200 år gammelt.

– Omtrent en prosent av handelen fra Kvitsjøen gikk opp til Spitsbergen. Det var en liten, men viktig del av handelen som hovedsakelig baserte seg på hvalross og polarrev, forklarer Johannessen. 

Hvis hypotesen stemmer, kan vraket være det eldste som er funnet på Svalbard og samtidig si noe om pomorhandelen som foregikk på Svalbard.

Bevart i kaldt arktisk vann

Å finne skipsvrak i kalde arktiske farvann betyr som oftest at vraket er godt bevart.

– Et skipsvrak fra 1700-tallet ville blitt raskt spist opp av pælemark hvis det hadde befunnet seg på havbunnen i Sør-Norge, sier Johannessen og legger til:

– Pælemarken lever i varmt saltvann, og det fins lite av den i nord. Det er ingen mikroorganismer som har spist på treverket på dette vraket. Det er ekstremt godt bevart nettopp fordi det har ligget i kaldt saltvann. At det har slengt rundt i fjæresonen gjør jo derimot at det har tatt litt skade.

Da arkeologene dykket i Grønfjorden i fjor målte de derimot åtte grader i vannet ned til 77 meters dyp.

– Det er varmt! Hvis det blir varmere enn ti grader, så formerer pælemarken seg, sier Johannessen og legger til at klimaendringer kan påvirke arkeologiske funn også i havet.

Svar i juni

Prosjektet er finansiert av Sysselmesteren på Svalbard og Svalbard Museum er samlingsansvarlig for vrakrestene. 

Svarene på prøvene kommer i juni og da får forskerne vite om hypotesen om skipet stemmer.