Arctic Art Forum: – Arktis speiler det som skjer rundt om i verden

Denne måneden organiserte Arctic Art Institute sitt femte Arctic Art Forum på Klimahuset i Oslo. 

Gjennom en utstilling og et symposium utforsket kunstnere konsekvensene av klimaendringer for natur og kultur i nord under tittelen Climate Microchanges (Klimamikroendringer).

Oppvarmingen av Arktis skjer 2-3 ganger raskere enn i resten av verden. Derfor har det allerede begynt å påvirke lokal og tradisjonell kunnskap, som har blitt overlevert i generasjoner.

Utstillingen gir rom for urfolks- og lokale stemmer og gir innsikt i hvordan deres kunst og kunnskap kan gi håp og fungere som et verktøy i møte med fremtidige utfordringer.

Brita Slettemark, avdelingsleder for Klimahuset ved Naturhistorisk museum, sier at kunst og kultur gir folk nye perspektiver på verden og samfunnet i stedet for bare gjennom forskning og 'tørre fakta.' 

– Vi tror at kunst og kultur også gir oss på museet mulighet til dialog med et annet publikum enn det vi som oftest møter.

Ekaterina Sharova, medgrunnlegger og medkurator av Arctic Art Forum, understøtter uttalelsen og sier at mange forskjellige mennesker tok seg tid til å besøke forumet.

– Publikum har vært mangfoldig: kunstnere, forskere, lokale. På dagtid har stedet vært et læringsrom for unge mennesker, noe som var perfekt. Det har vært fantastisk å se venner som har deltatt på tidligere forum eller som vi har møtt på andre arktiske arrangementer tidligere, men også nye besøkende som også er interessert i temaene som diskuteres, sier hun.

– Jeg tror dette møtet mellom ulike former for kunnskapsskaping, akademisk og kunstnerisk forskning, var spesielt viktig.

Glemte historier

Ekaterina forklarer at forumet har fokusert på kunnskapshull, med mål om å synliggjøre kunnskap fra nord og gjenskape glemte historier.

– Beslutningene tas i sentrum, ofte uten å spørre de som faktisk ble født, vokste opp og bor i området. Skolepensum har oversett urfolks- og lokalkunnskap over hele Arktis i flere tiår, så vi som vokste opp der har måttet avlære og lære på nytt om oss selv, sier hun og fortsetter:

– Kunst fokuserer på nyanser som ofte forsvinner i mediestøyen. Selv om tabloide medier har stort potensial og kraft til å opplyse, blir ofte den samme historien gjentatt på nytt og på nytt.

Klimaendringer og kunst

Ekaterina mener at Arktis fortsatt blir sett på som et stort, hvitt område uten mennesker.

– Det er en 'isdronning som venter på å bli overvunnet', som i tegningen av Joseph Swein, eller en ressursbank for internasjonale selskaper eller politiske eventyrere.

– Temaet Climate Microchanges handler om flere usynligheter, som, sett sammen, viser oss de irreversible endringene som skjer globalt. Arktis speiler det som skjer rundt om i verden.

Brita sier at forumet har kunnet belyse miljøutfordringene i nord gjennom en ny linse.

– Oppvarmingen i Arktis skjer mange ganger raskere enn det globale gjennomsnittet. Arktis er utsatt for store endringer på grunn av dette og sosiale og andre forhold. Dette påvirker menneskene som bor der, deres kultur og deres levebrød. Vi på Naturhistorisk museum har hatt dette temaet oppe i mange år, spesielt på Klimahuset, sier hun og legger til:

– Denne gangen, gjennom et samarbeid med Ekaterina og hennes kontaktnettverk i Arctic Art Forum, hadde vi muligheten til å belyse utfordringene på en helt ny måte der kultur og kulturelle uttrykk var i fokus.

Føle og oppleve

Olga Shirokostup, medkurator for det femte Arctic Art Forum, legger til at kunst bringer folk sammen, slik at de kan dele erfaringer og lære å lytte. 

– Kunst kan bidra til å overføre erfaring, ikke bare ved å kommunisere kunnskap, men ved å involvere folk, engasjere på forskjellige nivåer av persepsjon, og skape en delt opplevelse for at resonansen skal bli sterkere, sier hun og fortsetter:

– Forumet åpnet med en forestilling av Tuula Sharma Vassvik og Nicola Renzi, og det føltes som et øyeblikk hvor vi kunne koble oss oss på hverandre og til samisk minne og erfaring.

– Daria Orlovas lydverk presentert i den botaniske hagen bidro også til dette. Som langvarig miljøaktivist inviterte hun oss til å høre stille lyder, stille stemmer, og til å høre hverandre, uansett om lydene er menneskelige eller ikke-menneskelige. Det handler om en spesiell type sensitivitet.

Brita mener også at kunst kan gi et mer patosbasert perspektiv på klimaendringer i Arktis. 

– Kunst kan belyse effektene av klima- og miljøendringer på andre måter og kanskje vekke mer følelser og nysgjerrighet. Forhåpentligvis kan dette igjen føre til at folk og politikere innser hva de er i ferd med å miste og få ideer til hvordan de kan drive politikk og bidra.

Noen verk fra utstillingen:

En av kunstnerne som bidro til forumet er Katie Basile, basert i Bethel, Alaska.

I over et tiår har hun jobbet med lokalsamfunn i Yukon-Kuskokwim-deltaet, en av de første regionene i USA som opplevde tvangsflytting på grunn av klimakrisen. Hun har dokumentert hvordan klimaendringer forvandler landskap og hverdagsliv i området.

Hun presenterte sitt verk, Napakiak Memory Maps, som er videoer som belyser hvordan smeltende permafrost, flom og erosjon truer landsbyen Napakiak.

Se et av minnekartene til høyre.

Konsert for planter

Daria Orlova og Roman Kamilov stilte ut sitt verk med tittelen Concert For Plants.

Verket dokumenterer en liveopptreden i Polar-Alpine botaniske hage i Kirovsk, den nordligste botaniske hagen i Russland.

Det elektroniske settet er en gave til den sårbare floraen og anerkjenner dens motstandskraft i et krevende klima. Verket er både en poetisk gest og en økologisk refleksjon av lydkunstnere og miljøaktivister, som fortsetter en sårbar praksis i en kontekst preget av utvinning og militarisering.

Språk, skam og latter

Lena Ylipää bor i Lainio, Sverige, 140 kilometer nord for polarsirkelen. I hennes praksis er været både en daglig rutine og et sosialt språk som binder folk sammen, mens klima ofte er et mer politisk og splittende tema.

Under et opphold ved Vitsaniemi værstasjon ved Torneelven, hvor svensk, samisk og meänkieli sameksisterer, tok hun tilbake sitt morsmål, meänkieli, gjennom daglige værmeldinger på Instagram, en personlig ordbok og en værdagbok.

Prosjektet er en del av hennes langsiktige forskning på språktap og språkrestaurering.