Få kombinerer yrkesfiske og turistfiske

Få velger å kombinere yrkesfiske og turistfiske til tross for at næringene opererer i de samme områdene og er begge viktige for verdiskaping i kystsamfunn.

En ny rapport fra Senter for hav og Arktis ved UiT Norges arktiske universitet, viser at det som kan fremstå som en naturlig kombinasjon er vanskelig å få til i praksis.

Få kombiner aktivitetene

Både kystfiske og turistfiske tar utgangspunkt i de samme ressursene og foregår ofte i de samme områdene. 

Begge aktivitetene er viktige kilder til verdiskaping i mange kystsamfunn gjennom arbeidsplasser, bosetting og utvikling.  I tillegg påvirkes begge aktivitetene av endringer i naturgrunnlag, marked og forvaltning.

Tradisjonelt sett har kystsamfunn vært bygget på en kombinasjon av næringer og evnen til å tilpasse seg skiftende natur- og markedsforhold. 

I dag er reiselivsnæringen i vekst og flere turister ønsker autentiske naturopplevelser. Samtidig er fiskeriene preget av lave kvoter og økt regulering. 

Likevel er det få som velger å kombinere turisme og fiskeri, selv om det fins ordninger som åpner for en slik kombinasjon.

Flere årsaker

Rapporten viser at det er flere årsaker til at så få velger å kombinere de to aktivitetene. 

Regelverket for yrkesfiske og turistfiske er i stor grad bygget for én hovedaktivitet per fartøy eller virksomhet. Aktivitetene er organisert etter ulike regler og rammeverk som kan være utfordrende å forholde seg til.

Samtidig er yrkesfisket fremdeles lønnsomt nok til at fiskerne ikke ser det som nødvendig å spe på med ekstra inntekter gjennom turistfiske. Selv om kvotene har vært historisk lave de siste årene, har fiskerne allikevel hatt god inntjening, blant annet som følge av høye priser. 

Nedgang i kvoter betyr derfor ikke at flere automatisk ser etter alternative inntekstkilder.

Andre årsaker er blant annet at fiskefartøy ofte ikke er bygget for å ha mange passasjerer om bord og at prisnivået som må til for å forsvare planlegging, tidsbruk, økt drivstoffbruk, slitasje og investeringer i sertifikater, kurs, sikkerhetstiltak, systemer og forsikring vil være for høyt. 

Flere av fiskerne peker også på at de som yrkesfisker må tilpasse seg fisken og være klar når den kommer. Dette gjør det vanskelig å skape forutsigbarheten som turistene trenger for å planlegge reisen og kjøpe tilgang til aktiviteter i god tid i forveien.

Friksjon mellom næringene

Et annet viktig element er konfliktnivået knyttet til turistfiskeaktivitet.

Fortellinger om at 'turistfiskerne tømmer havet' forsterkes av medieoppslag om uregistrert fisk og store tollbeslag. Klimaendringer, reduserte kvoter og bestander er med på å skjerpe konfliktnivået. 

I tillegg dreier en del av konflikten seg om forskjeller i regulerings- og kontrollregimer. Yrkesfisket er strengt regulert, og fiskerne reagerer på forskjellsbehandling og ulik kontroll i de to næringene som begge baserer seg på den samme ressursen.

Aktører i havfisketurismebransjen fremhever derimot at havfisketurisme representerer høy verdiskaping per kilo fisk, og at aktiviteten i stor grad skjer med håndholdte redskap og begrenset volum. 

Flere aktører mener derfor at presset på bestandene i liten grad kan forklares av turistfiske alene, og etterlyser et mer presist kunnskapsgrunnlag om faktisk uttak.

Rapporten konkluderer med at barrierne for kombinasjonsdrift ikke kan forstås isolert, men må ses som et samspill mellom regulering, økonomiske og praktiske forhold, ansvar og sikkerhet, samt opplevd legitimitet i kontrollregimene. Ingen av disse forholdene står alene, og ingen av dem peker på entydige løsninger.

Les hele rapporten her.

Les også

Skreifisket i Lofoten: – En av de dårligste sesongene noensinne