Sivilforsvaret skal øve på krigsscenario i nord

Sivilforsvarsøvelsen Istind ble for første gang arrangert i Indre Troms i 2024.

Årets øving foregår 18. til 21. mai innenfor rammen av Totalforsvarsåret 2026, og er bygd ut i omfang og kompleksitet.

Mens rundt 100 personell fra Sivilforsvaret deltok på 2024-utgaven, skal nå om lag 400 tjenestepliktige øves.

– Vi skal øve på vår rolle ved hendelser i det øvre krisespekteret og krig, sier Jørgen Mauno Johansen, sjef for Troms sivilforsvarsdistrikt, til High North News. 

– Å beskytte sivilbefolkningen i krig har vært Sivilforsvarets hovedoppgave siden etableringen i 1936. Så har vi over en lengre periode primært vært en beredskapsmessig støtteressurs i fredstid, som ved skogs- og industribranner og store ulykker.

– Nå er det urolige tider med krig i Ukraina og Midtøsten, og det aktualiserer øving på vårt primæroppdrag. Samtidig er det viktig at denne typen øvelser også gjør oss bedre stilt til å løse oppgaver i fredstid, understreker han.

Styrkeforflytning

Den innledende øvingsfasen handler om viktig styrkeforflytning fra sør til nord, nærmere bestemt til Målselv kommune, forteller Johansen.

– I det nye oppdragsbrevet til Sivilforsvaret er det sterkt fokus på hvordan vi kan forsterke Nord-Norge. Vi har laget planer for styrkeforflytning nordover, og skal teste dem i praksis. 

Mer konkret skal personell flyttes fra sivilforsvarsdistriktene Øst-Agder, Vest-Agder, Vestfold, Møre og Romsdal, Nordland og Midtre-Hålogaland.

– Mens de i nord skal kjøre egne kjøretøy, vil de fra sør komme med sivile rutefly. Under Istind 2024 ble folk fra sør fraktet av Luftforsvaret med et Hercules-fly. Denne gangen er det et poeng å bruke sivil transport.

– I tillegg deltar personell fra den danske Beredskabsstyrelsen. De kommer kjørende hele veien fra Danmark for å øve med oss og bidra med innføringer på felt de har ekspertise innenfor. For eksempel er de svært gode på søk og redning i sammenraste bygninger.

Ruiner og eksplosiver

Når de er på plass i øvingsområdet, skal styrkene få opplæring og trening i grunnleggende sivilforsvarsferdigheter.

– Vi trener alltid på oppgaver som istandsettelse og drift av tilfluktsrom, varsling av sivilbefolkning og bistand til evakuering, søk og redning, samt utførelse av førstehjelp og triage [sortering av pasienter ut fra behov for helsehjelp, journ.anm.], sier sjefen for Troms sivilforsvarsdistrikt og fortsetter:

– Under denne øvelsen skal vi også arbeide med hva det innebærer å løse disse oppgavene ved krig. Det betyr for eksempel å ta høyde for sammenraste bygninger og udetonerte eksplosiver. Vi skal ikke bli eksperter på å søke i ruiner og håndtere eksplosiver, men vi må vite hvordan vi skal forholde oss til dette.

Settes på prøve

En sentral dimensjon ved Istind er at hærstyrker i Brigade nord skal øve samtidig i området, og bidra til å gi Istind en mer virkelighetsnær innramming. 

Deler av sivilforsvarsøvelsen skal foregå ved Forsvarets skyte- og øvingsfelt Mauken.

– Sivilforsvarsstyrkene skal testes på en stor case ved Mauken, der det er en såkalt SIBO-landsby. SIBO står for ‘strid i bebygde områder’, og ‘landsbyen’ består av noen murhus og noen gater, forteller Johansen.

– I øvingsscenarioet har landsbyen blitt rammet av angrep og det pågår stridshandlinger i nærheten, som Hæren skal bidra til å simulere. Sivilforsvarets oppgave blir å organisere evakuering av rundt 200 markører til et mottakssenter opprettet av Målselv kommune i et trygt område.

 – Vi skal med andre ord flytte på ganske mange mennesker i en utfordrende situasjon. Dette vil kreve mye av deltakende sivilforsvarsmannskaper og tett samarbeid med Målselv kommune, som vil få testet sitt beredskapsplanverk.

Kontaktflate mellom oppdrag

– I dette scenarioet vil vi altså operere i samme kontekst som Forsvaret. Vi har ulike oppdrag i en krigssituasjon, og må ta høyde for hverandre når vi skal løse disse, påpeker distriktssjefen i Troms.

– Grenseskillet mellom at det pågår kamphandlinger og at vi skal inn i bildet for å beskytte sivile har blitt mye diskutert og utprøvd på skrivebordsøvelser, men nå skal vi øve på det fysisk med ‘boots on the ground’.

For eksempel vil et spørsmål under øvelsen være om den pågående simulerte militære aksjonen må settes på pause for at det skal kunne opprettes en evakueringskorridor, skisserer Johansen.

– Sivilforsvaret og Forsvaret skal bli bedre kjent med hverandres oppdrag, muligheter og begrensninger. Dette er et kjernepunkt i øvelsen.

Sivilbefolkningens rolle

– Det overordnede målet med Istind at vi skal best mulig forberedt til å beskytte sivilbefolkningen, og dette blir årets største sivilforsvarsaktivitet i nord som del av Totalforsvarsåret, sier distriktssjefen.

– Vi deltok også tungt etter vår målestokk på helseberedskapsøvelsen under Cold Response 2026, som foregikk i Narvik, Tromsø og Fjelldal.

Øvingsaktiviteter som tester samspill mellom sivile beredskapsaktører og Forsvaret er en viktig del av Totalforsvarsåret, men året handler også om bevisstgjøring av innbyggerne, poengterer Johansen.

Han oppfordrer folk både i nord og sør til å sette seg inn i totalforsvaret og egen rolle i dette.

– Vi kan best løse vårt oppdrag hvis sivilbefolkningen kjenner til hvordan samfunnet og de ulike etatene fungerer i en vanskelig situasjon, og evner å ta vare på seg selv så godt som mulig.