næringsliv
Internasjonal sikkerhetsaktør åpner i Bodø:
– Vi må være der de faktiske sårbarhetene og truslene er
Mener Bodø og Nordområdene har stor strategisk betydning for norsk sikkerhet og beredskap. Nå etablerer konsulentfirmaet Afry avdeling for sikkerhetsrådgivning i nord.
Konsulentfirmaet Afry er i gang med etablering av sikkerhetsrådgivning som tjeneste ved deres avdeling i Bodø, som den første store regionale totalleverandøren av sikkerhet i Nordområdene.
Selskapet holder nå på med ansettelser av to sikkerhetsrådgivere i fylkeshovedstaden i Nordland, og søknadsfristen gikk ut fredag.
Finn Børre Holen er sikkerhetsrådgiver og seksjonsleder i Afry, og kan melde om god interesse med tosifret antall søkere.
Hvorfor Bodø?
Hvorfor etablere et konsulentfirma for sikkerhetstjenester i Bodø?
– Vi har tradisjonelt holdt til i Oslo, Bergen, Ålesund og Trondheim, blant annet. Men ikke i nord, noe som egentlig er litt rart i og med at vi er et av de største konsulentselskapene på sikkerhet i Norge, sier Holen.
Fagmiljøet vi har er blant de største i Norge
Han forklarer at Afry er totallerverandør på sikkerhet som innretter seg mot organisasjoner og firma, både private og offentlige.
Der sårbarhetene er
– Fagmiljøet vi har er blant de største i Norge. Og når vi jobber med sikkerhet må vi være representert der de faktiske sårbarhetene og truslene er. Som definitivt er i nord, sier Holen.
Han sikter blant annet til Natos nye luftvernsenter (CAOC) og trusselbildet i nord generelt, med hybride trusler, bedriftsspionasje og sårbar infrastruktur. For å nevne noe. Arktis er regnes som en geopolitisk hotspot.
– Vi blir mer eksponert for verden når verden kommer til oss. Og vi er fremdeles litt naive og ikke flinke nok til å sikre oss verken fysisk eller digitalt. Og det er den delen av samfunnsoppdraget rundt beredskap og sikkerhet hvor vi ønsker å bidra, sier Holen.
En dugnad
Selv har han bakgrunn fra både forsvaret og Politiets sikkerhetstjeneste, før han gikk inn i det private markedet for sikkerhet.
– Vi vil være med på dugnaden med å bygge et mer robust samfunn, og det kan vi gjøre med å levere våre sine tjenester til privat og offentlig næringsliv, i tillegg til store byggeprosjekt. Vi er involvert i bygging av sykehus, veiprosjekter og skoler, og vår jobb er å bake inn sikkerhet helt fra tegnebrettet til et prosjekt står ferdig, forklarer Holen.
Afry deltok på årets Øvelse nord ved Nord universitet, da statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) åpnet øvelsen med å slå fast at det norske folk må ta større ansvar for egen sikkerhet og beredskap. Vi må bli mindre avhengige av hjelp utenfra.
Blant annet må bedriftene i nord ha en klar plan for hvordan de skal opprettholde driften i krise og krig.
Ingen sjekkliste
Men dere mener at også bedriftene ligger bakpå her?
– Det har vært mye fokus på egenberedskap i hjemmet. Det er ganske enkelt å forholde seg til og du får en ferdig sjekkliste fra myndighetene. Men bedriftene har ikke en slik liste. De må selv lage oversikt over det de trenger. Hva er kritiske innsatsfaktorer? Deretter må de danne sin egen beredskap, slik at de slipper å vente på hjelp fra myndighetene, mener Finn Børre Holen.
– Du må faktisk kunne fortsette drift og levere tjenester som en del av det norske samfunnet, også i krise. Selv om du har mistet tilgangen på strøm, internett eller vann.
Gjør tankejobben i forkant
Holen mener det er stort gap her, hvor de store samfunnsaktørene er godt i gang, mens dette er vanskeligere å forholde seg til for små, private bedrifter. Det er ikke så lett å lage en analyse og forstå hvor skoen trykker.
Han mener mye er gjort ved å gå igjennom scenarioer som kan ramme din bedrift. Jo mindre bedrift, jo lettere er tankejobben i forkant.
Kollegene Holen og fagleder i Afry, Iselin Iversen mener at lokale bedrifter må samarbeide om beredskap.
– Det har du mye igjen for den dagen krisen er et faktum. Kanskje slipper du å ligge nede med brukket rygg i flere uker fordi du har en plan for å drifte via en alternativ leverandør av kommunikasjon, strøm eller en samarbeidspartner. Om små bedrifter slår seg sammen, kan det bli enklere å opprettholde drift, også i en krisesituasjon, sier Holen.
– Her synes jeg for eksempel Bodø næringsforum er gode til å lage møteplasser for bedrifter, supplerer Iversen.
Store prosjekter
Afry er allerede til stede i store byggeprosjekter i nord. Blant annet Bodøs nye lufthavn og Bodø/Glimts nye stadion, men på andre områder enn sikkerhet.
– Der kan vi også bistå med sikkerhet- og beredskapsrådgivning, i tillegg, sier Iselin Iversen.
Afry er en del av svenske Afry AB med rundt 19 000 ansatte globalt. Med de store forsvarssatsingene i Norden, ser Afry klart sin plass i det globale sikkerhetsspuslespillet.
En stor og spennende satsing
– Det er en stor og spennende satsing vi får lov å være med på. Vi får mange nye nordiske kollegaer som vi skal jobbe tett med angående sikkerhet i Sverige, Danmark og Finland. De bringer inn verdifull erfaring med EUs regelverk.
– Og nå som Nato har utvidet seg til Sverige og Finland, er grensene mellom landene mindre viktige, sier hun.
I forkant
Er dere tidlig ute med å identifisere et sikkerhetshull i bedriftene i nord?
– Ja, det tror jeg, og det er nok måten å jobbe på nå. Du må kjenne til den lokale kulturen, utfordringene og markedet. Det er mye som er annerledes i nord enn i Oslo. Vi ønsker å bygge lokal tilhørighet og tillit, sier Holen.
Han nevner avstand mellom folk, svakheter i kommunikasjonslinjene og infrastruktur som annerledes i nord.
– Vi trenger folk som har bodd eller bor her, og gjerne jobber innenfor nødetatene eller i forsvaret lokalt ute i regionene. Noen som har forståelse for kundens behov og som det blir enklere å forholde seg til. Og dermed enklere for oss å levere det kunden faktisk trenger.
Holen sier at sikkerhet blir mer og mer tverrfaglig.
Beredskapshull
Hva er målet med etableringen i Bodø?
– Å bygge et bærekraftig team med riktig kompetanse som har svar på det markedet trenger her oppe. Vi begynner som sagt med to ansatte.
Hva er det største beredskapshullet dere opplever hos bedrifter?
– At de ikke fullt ut forstår hvilke verdier de har. Mange er ikke klar over det, sier fagleder Iselin Iversen.
– Hva dine verdier faktisk betyr for samfunnet, både lokalt og nasjonalt. Hvem er avhengig av hvem og i hvilken grad? Det er viktig å være klar over dette, for det her kan bli en perfekt storm hvis det skjer noe, forklarer Iversen.
Ikke klar over det de har av verdi
Holen nevner havbruk som et godt eksempel hvor det produseres avansert sensorteknologi og løsninger som skal fungere langt ute til havs i all slags vær.
– Bedriftene er kanskje ikke klar over det de har av verdi eller vil ikke forholde seg til at de kan møte på ondsinnede aktører som ønsker å stjele teknologi eller kjøpe den gjennom dekkfirma eller andre anskaffelsesstrukturer. Informasjonen vi har om kysten og havbunnen er veldig interessant for folk som ikke skal vite om det.
Ringvirkninger fra Midtøsten
Iversen sier at også krigen og konfliktene i Midtøsten påvirker sikkerhetsbildet her oppe i nord. Det er også flere bedrifter med heimevernspersonell blant sine ansatte. Hva skjer med bedriften hvis fem ansatte plutselig forsvinner på ubestemt tid?
– Tenk verste fall, da ser du fort hva utfordringene er. Begynn i det små. Når bedrifter begynner å planlegge for god beredskap blir det en tryggere, mer profesjonell og stødigere arbeidsplass. Det blir lettere å beholde folk og kanskje enklere å tiltrekke seg ny kompetanse, sier Iversen.
Kollega Finn Børre Holen tror det er lett å bli mettet på informasjon om trusler og sikkerhet.
– Hvis du skal være redd for alt, ender du opp med å ikke bli redd for noe som helst da, for da orker du ikke det. Du klarer ikke å drifte i frykt.
Må samarbeide
Selv sitter dere på mye viktig informasjon om bedrifter. Hvordan sikres deres systemer mot sabotasje og hacking?
– Vi må gjøre som vi sier. Og vi har en trygg og god rigg som vi jobber etter, med trygge plattformer, kommunikasjonslinjer og god nok beskyttelse.
De to dere ansetter, skal de bo i Bodø eller pendle?
– De skal bo og virke her lokalt. Vi ønsker noen som brenner for lokalsamfunnet sitt. Vi ønsker noen som har lyst til å bidra lokalt. Det tror jeg det gagner oss, og gir mye tilbake til regionen, avslutter Finn Børre Holen.