Nord-Norge topper bruken av ukvalifiserte lærere: – Ikke så attraktivt for folk å flytte hit

Ola Johnsgård Slette (22) fra Otta går andreåret på grunnskolelærerutdanningen 5-10 ved Nord universitet i Bodø. Han valgte bevisst å flytte nordover for å studere.

– Jeg søkte meg hit fordi jeg hadde lyst til å prøve bo her, spesielt siden jeg har litt slekt her, forklarer han.

Men til tross for at han trives i nord, ser han for seg å flytte hjem igjen etter endt utdanning.

– Jeg vil jobbe her, men jeg tror nok at jeg kommer til å flytte hjem til skolen jeg vokste opp på.

Han er langt fra alene. Mange lærerutdannede flytter sørover etter endt utdanning, noe som forsterker lærermangelen i nord.

Nord-Norge i toppen

Selv om andelen ufaglærte lærere i Norge synker, er det fortsatt urovekkende høyt i flere deler av landet.

Tall fra Grunnskolens informasjonsystem (GSI) viser at de tre nordligste fylkene Finnmark, Troms og Nordland ligger på topp når det gjelder andelen ufaglærte lærere inneværende skoleår.

Statistikken viser at enkelte nordnorske kommuner mangler opp til 30 prosent av lærere med godkjent lærerutdanning.

I praksis kan dette bety at elevene i disse kommunene får en tredjedel av undervisningen av ufaglærte lærere.

De siste ukene har Slette hatt praksisperiode på en ungdomsskole i Bodø.  Der ble mangelen på kvalifiserte lærere et tema.

– Rektoren snakket mye om at alle vi praksisstudentene burde bli vikarer der, fordi det var mangel på folk.

Slette forteller at skolen i utgangspunktet hadde nok lærere, men at sykdom og fravær raskt skapte problemer. Når faglærte vikarer mangler, må skolene ofte ty til ufaglærte.

Det bekymrer ham.

– Det er en grunn til at de har endret studiet slik at man må ta en mastergrad for å få godkjent utdanning i læreryrket, nettopp fordi elevene må få bedre læring, sier han.

Han mener alle elever burde få undervisning av kvalifiserte lærere, uansett hvor i landet de bor.

Rekrutterer lærerstudenter

– Kommunene utenfor sentrale strøk sliter med rekruttering av kvalifiserte lærere, sier Hanne Paulsen Gravrok.

Siden oppstarten i 2022 har hun jobbet med Nord universitets satsning "LæreriNord", for å rekruttere flere studenter til barnehage- og grunnskolelærerutdanningen.

Prosjektet har hatt tre hovedmål: rekruttere flere studenter til lærerutdanningene i nord, rekruttere flere kvalifiserte lærere til kommunene, og bidra til å løfte omdømmet til læreryrkene.

Gravrok og kollegene har jobbet målrettet med å få fram de positive sidene ved yrket.

– For lærere i skolen er det god grunnlønn og fridager som følger skoleruta. I tillegg kan man kan få slettet mye av studielånet, inntil flere hundre tusen kroner, hvis man bor og jobber i Nord-Norge.

Flere kommuner tilbyr også gode ordninger for innbyggere som vil ta en av universitetets lærerutdanninger, som å dekke reisekostnader og fri med lønn under samlinger.

– Det er disse tingene vi prøver å få fram til de vi treffer i LæreriNord som vurderer å ta en lærerutdanning, sier hun.

Fortvilte rektorer

Selv om universitetet har snudd søkertallene sliter fortsatt mange kommuner med å rekruttere kvalifiserte lærere, og må ty til ufaglærte.

– De har rett og slett ikke noe valg. En ufaglært lærer kan være en veldig god lærer, men det er en grunn til at det er en mastergradsutdanning, sier Gravrok.

Gjennom årene har hun snakket med flere fortvilte rektorer i utkantskommunene i Nordland. Historiene er ofte de samme.

– De forteller at elevene deres ikke får undervisning i engelsk av kvalifiserte lærere før de begynner på ungdomsskolen.

Rektorene vet at de ikke kan tilby elevene det de egentlig har krav på. Men alternativene er få.

– Hva skal de gjøre når de ikke har disse menneskene? spør Gravrok.

Ingen faglærte søkere

I Fauske kommune utgjør ufaglærte lærere 14 prosent av årsverkene i undervisning. I nabokommunen Bodø ligger andelen på bare to prosent.

Hans Fredrik Sørdal, kommunalsjef for oppvekst og opplæring i Fauske, understreker at de ufaglærte er kompetente mennesker som gjør en god jobb. Men han erkjenner at situasjonen er utfordrende.

– I en presset kommuneøkonomi er det en reell utfordring. Vi kan ikke ha like store forventninger til de som ikke har gjennomført en lærerutdanning.

Hvert eneste år opplever kommunen at utlyste lærerstillinger ikke får søknader fra faglærte.

– Vi har ikke anledning til å ansette i faste stillinger når de ikke oppfyller kvalifikasjonskravet. Da ansettes de i kortidskontrakter, noe som utfordrer oss i forhold til andre regelverk, forklarer han.

Fanget i en ond spiral

Problemet er at arbeidstakere etter tre år som vikar har krav på fast ansettelse.

– Det er dyktige folk, men som ikke har lærerutdanning. Da må vi enten si de opp eller ansette de fast. Det er en ond spiral vi er inne i.

Kommunen sliter også med å rekruttere til barnehagene, noe som skaper intern konkurranse om de få kvalifiserte søkerne.

– Vi kan ikke se forbi barnehagelærerne som søker på stillingene, fordi de oppfyller kvalifikasjonskravene for 1.-4. trinn. Men vi mangler mellom syv og ti pedagoger i barnehagene også, så det er en evig runddans.

Problemet forsterkes av at mange pendler ut av kommunen, mens få pendler inn.

Sørdal har ikke et klart svar på hvordan utfordringene skal løses, men peker på en avgjørende faktor:

– Nøkkelen er å få mennesker som ønsker å bo og leve livet sitt på Fauske.

Nettverket trekker sørover

Tilbake i Bodø funderer lærerstudenten på hvorfor det mangler såpass mange lærere i landsdelen.

– Det er kanskje ikke så attraktivt for folk å flytte hit, sammenlignet med større byer lenger sør? undrer Ola Johnsgård.

Selv synes han det er tungvint å bare være hjemme tre-fire ganger i året.

– Her oppe kjenner jeg nesten ingen og det er nok det som driver meg tilbake, for å være nærmere familien og nettverket jeg har hjemme. Jeg tror ikke det er noe spesielt som kunne blitt gjort for å holde meg her, sier han.

Han er likevel åpen for at mye kan endre seg i løpet av de neste tre årene.

–  Hvis jeg får meg en partner og stifter familie her, da kan jeg bli her, sier han smilende.