politikk
Regionalt nordområdeforum:
– Vi må bygge beredskap på et radikalt annerledes grunnlag
Torsdag møttes politisk ledelse i fem departementer, fylkeskommunene i nord og Sametinget til høyaktuelle drøftinger i Bodø rundt totalberedskap.
To ganger i året samles nasjonale myndigheter, fylkeskommunene i nord og Sametinget innenfor rammen av Regionalt nordområdeforum.
Torsdag møttes partene i Bodø for å diskutere problemstillinger og forventninger til det videre arbeidet med å styrke sikkerhet og beredskap i Nord-Norge.
– Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde. Aldri før har det vært viktigere at vi får et bærekraftig, sterkt og motstandsdyktig nord i møte med en stadig økende geopolitisk usikkerhet, sier Sigrid Ina Simonsen (Ap), statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet, i en pressemelding.
Finnmarks fylkesordfører Hans-Jacob Bønå (H) trekker også fram den krevende sikkerhetssituasjon.
– Sikkerhetsaspektet er helt snudd på hodet siden etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022. Vi har også sett at en alliert av oss [USA, journ. anm.] truer med militære aksjoner mot Grønland. I dag må vi bygge sikkerhet og beredskap på et radikalt annerledes grunnlag, sier Bønå til High North News.
Utveksling
På møtet var regjeringen representert ved kommunal- og moderniseringsminister Bjørnar Skjæran og statssekretærer i Justis- og beredskapsdepartementet, Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.
Fra nordlig side deltok Bønå, fylkesordfører i Troms Kristina Torbergsen, Nordlands fylkesrådsleder Marianne Dobak Kvensjø og sametingsråd Paul Bendikk Jåma.
– Vi fikk orienteringer om beredskapsarbeidet som foregår på nasjonalt plan og om samarbeidet som utvikles på tvers av landegrensene i nord. For eksempel at det jobbes godt med den viktige etableringen av en statlig beredskapshub i Kirkenes, forteller Bønå og fortsetter:
– Departementene fikk på sin side noen tilbakemeldinger på hvordan vi ser på situasjonen og samarbeidsmuligheter med finsk og svensk side – samt hva vi har av felles behov, blant annet innenfor transport og logistikk.
– I forlengelsen har det vært viktig for oss å få nasjonale myndigheter til å forstå, i den grad de ikke har skjønt det tidligere, at Finnmark, Troms og Nordland ikke er sammenliknbare med andre fylkeskommuner i landet. Det handler blant annet om nærheten til Russland og en spredt kommunestruktur.
Ved mulig Nato-aksjon
Dialogen under Regionalt nordområdeforum er fortrolig, men fylkesordføreren i Finnmark kan lette litt på sløret rundt et av de sentrale samtalepunktene.
– Ved en mulig alliert landgangsoperasjon i Narvik, forventes det at vi fylkeskommuner skal stille med busser for å frakte Nato-soldater til ulike destinasjoner, det være seg i Sverige eller Finland, sier Bønå.
– I møte med dette er det viktig å ha med seg et blikk på hvilken ladeinfrastruktur vi har i de forskjellige fylkene, og forsøke å bygge ut samme infrastruktur i den grad det er mulig. Vi må unngå at busser for eksempel kjører fra Troms til Nordland og ikke kan fylle på strøm fordi infrastrukturen er inkompatibel. Dette er noe vi har drøftet på møtet.
Inn mot regjeringens varslede langtidsplan for sivil beredskap, som skal legges fram i 2026, etterlyser Bønå avklaringer på hva som skal gjøres ved mulig samtidighetsproblematikk.
– Vi skal altså stille opp med busser for transport av militært personell, men hva hvis man samtidig trenger å evakuere sivilbefolkningen i Øst-Finnmark? Skal man da likevel sende bussene til Narvik? Vi trenger en god plan som tar høyde for slike tilfeller, og gir retningslinjer for hvordan man skal håndtere flere ting samtidig.
– Må ikke bli en skrivebordsøvelse
Overordnet er fylkesordførerens fremste forventning til nevnte langtidsplan at den må være så virkelighetsnær og gjennomførbar som mulig.
– Dette må ikke bare bli en slags teoretisk skrivebordsøvelse, men en praktisk anlagt og realiserbar plan. Heldigvis har jeg inntrykk av at regjeringsapparatet er veldig opptatt av å få innspill, og at de tar det med seg videre og forsøker å hensynta de behovene vi har i nord, påpeker Bønå.
– Og med hensyn til møtet i Regionalt nordområdeforum tror jeg at vi alle sitter igjen med noe nyttig som vi vil arbeide med i fortsettelsen. Mange pågående prosesser får litt mer ‘bensin’ til å driftes videre gjennom denne typen dialog, legger han til.