politikk
– Er det fortsatt gamle holdninger som gjelder, at vi står nederst på rangstigen og ikke er verdt å snakke om?
Skoltesamene mistet land og rettigheter da grensa mellom Norge og Russland ble fastsatt for 200 år siden. Da jubileet ble markert i Kirkenes i torsdag, skjedde det også uten skoltesamisk representasjon.
Publisert
I 1826 ble grensen mellom Norge og Russland trukket, uten skoltesamisk deltakelse. Deres tradisjonelle områder delt mellom tre land, og skoltesamene mistet store deler av sitt livsgrunnlag.
Torsdag 16. april ble 200‑årsdagen markert i Kirkenes, også denne gangen uten skoltesamisk representasjon.
– Jeg synes jo det er rart. Det gjør meg faktisk forbanna. Det må jeg si, sier sametingsrepresentant Venke Tørmænen til NRK.
Hun har i flere tiår engasjert seg for skoltesamisk kultur og rettigheter, og er den første skoltesamen som har tatt plass i Sametinget.
Gamle holdninger
Før 1826 levde skoltesamene i et sammenhengende område på tvers av dagens Norge, Russland og Finland. Grensenfastsettelsen fikk store konsekvenser for deres språk, kultur, religion og tradisjoner.
I årene som fulgte ble skoltesamene utsatt for tvangsflytting, tap av reindrifts‑ og fiskerettigheter, diskriminering og omfattende usynliggjøring.
– Da var det andre som kontrollerte og påvirket hverdagen vår, ikke vi selv, sier hun til NRK.
Sametinget har vedtatt at 2026 skal være et skoltesamisk kulturår. Likevel ble ikke skoltesamene invitert inn i planleggingen av 200‑årsmarkeringen, en hendelse som hatt stor betydning for deres historie.
Tørmænen lurer på om det er rester av gammeldagse holdninger som fortsatt henger igjen.
– Er det fortsatt gamle holdninger som gjelder, at vi står nederst på rangstigen og ikke er verdt å snakke om?
– Stor sympati
Det er Finnmark fylkeskommune og Sør-Varanger kommune som står bak markeringen.
Fylkesordfører Hans-Jacob Bønå avviser at skoltesamene bevisst holdes utenfor.
– Det er ingen særorganisasjoner eller enkeltgrupperinger er tatt inn. Man kunne sikkert ha gjort det, men slipper man inn en, så vil kanskje flere komme. Det må man forvente, sier han og legger til at programmet er tettpakket.
Bønå mener likevel at skoltesamene er synlige.
– Det er ikke slik at programmet ikke har fokus på dem som folkegruppe, de er relativt sentrale. I publikasjonen om 200-årshistorien er de viet ganske stor oppmerksomhet. Jeg nevner dem også i åpningstalen min.
Fylkesordføreren har forståelse for reaksjonene, men avviser at det ligger negative holdninger til skoltesamer bak.
– Jeg har stor sympati og forståelse for at man kan kjenne på en frustrasjon, men jeg kjenner ikke til noen dårlige holdninger som ønsker å overkjøre skoltesamene. Når det er sagt så har vi hatt en rapport som addresserer ansvaret for skoltesamene veldig konkret, så jeg tenker at dette er et ansvar for regjeringen, avslutter han.
