meninger
Arne O. Holm mener
Da Russland angrep Svalbard – om forsvarssamarbeid sett fra Finland
Kommentar (Helsinki): Julaften 2029 angriper Russland Svalbard. Det var budskapet til 700.000 lesere av Finlands største avis, Helsingin Sanomat, forleden. Med grep fra det vi forbinder med kakeoppskrifter fortalte avisen sine lesere at «slik vil Russland angripe Nato».
Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Et «hva-om»-scenario, viste det seg ved nærmere studie, men like fullt et blikkfang rundt finske frokostbord en helt alminnelig torsdag i april.
Interessant, i tillegg til en smule oppsiktsvekkende, fordi en av de heteste forsvarspolitiske besvergelsene for tida, etter at Sverige og Finland gikk inn i Nato, er det nordiske forsvarssamarbeidet.
Sett fra Finland
Så hvordan står det egentlig til med samarbeidet, akkurat nå, sett fra Finland hvor jeg befinner meg?
Det understrekes stadig hvor viktig og avgjørende dette er for sikkerheten i nord.
Generaler trenger et felles språk.
Utenriksminister Espen Barth Eide sa noe av det samme under konferansen High North Dialoge, om den sikkerhetspolitiske betydningen av at Finland og Sverige har gått inn i Nato. En betydelig styrking av sikkerheten i nord, kalte han det.
Vi rapporterer ofte i High North News om felles militærøvelser på tvers av grensene mellom de tre landene i nord. Men hvor samkjørte er vi egentlig?
Den tidligere finske utenriksministeren, Pär Stenbäck, valgte i et foredrag å trekke fram noen av forskjellene. Norden sett under ett har fem forskjellige valutaer, mens bare tre av fem land er medlem av EU.
Men det finnes flere forskjeller.
Svært forskjellig
Det finnes i tillegg språklige barrierer som ikke hviskes ut i en krig. Finsk er et av verdens mest kompliserte språk, med 16 kasus sammenlignet med ingen i Norge. Ingen lærer seg finsk. Bodø/Glimts suksesstrener har gang på gang understreket betydningen av å ha spillere som forstår norsk.
Generaler trenger et felles språk for å få samspillet til å fungere. Bare fem prosent av finnene snakker svensk. Engelsk er et fremmedspråk i alle nordiske land.
I Finland er både befolkningen og forsvarsstyrkene stort sett samlet i området rundt hovedstaden Helsinki. 80 prosent for å være nøyaktig. Det er her alle tilfluktsrommene vi stadig sammenligner mangelen på det samme i Norge med.
Finsk historie er en fortelling om at det er fra Karelen russiske angrep kommer, mens vi i Norge snakker om å forsvare Norge lengst i nord.
Hos oss bor det 475.000 mennesker i nord, mot bare drøyt 70.000 nord i Finland.
Der vi har en levende kyst med et viktig næringsliv, lever finnene i nord av turisme og julenissen. Der finnes det heller ikke tilfluktsrom.
Lånefinansiert
Så er kanskje likevel den største forskjellen statsfinansene. Det som skal finansiere de økte, finske, forsvarsambisjonene.
Finland lå på topp i forsvarsutgifter da landet meldte seg inn i Nato. I praksis det eneste landet som allerede brukte mer enn to prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvar. Så har Russlands krig mot Ukraina økt Natos felles ambisjoner til fem prosent.
Det vil bli vanskelig inntil umulig for et land som ikke har hatt økonomisk vekst de siste årene. Den finske velferdsmodellen, den samme som i Norge, har lenge vært lånefinansiert. Å opprettholde det finske Forsvaret spiser en stadig større del av for eksempel helsesektoren. Å øke det vil kreve dramatiske kutt.
Uten annen konsekvens enn at vi ikke tør diskutere.
Køene utenfor matstasjonene er allerede lange.
I tillegg utfordres demokratiet med krav om større inngrep i den personlige friheten for å begrense hybrid krigføring fra russisk side.
Vi vet lite
Sannheten er at vi vet lite om Finland, at vi mangler erfaring med samarbeid med Finland, og at Finland på ingen måte ligner på Norge.
Heller ikke når det gjelder beslutningsprosesser.
Jeg tilbrakte tre måneder i Finland vinteren 2022, etter den russiske fullskalainvasjonen i Ukraina. Det var like lang tid som det tok Finland å gå fra å være nøytral til å søke om medlemskap i Nato.
I Norge har vi diskutert medlemskap i EU siden begynnelsen av 70-tallet uten annen konsekvens enn at vi knapt tør diskutere det.
Næringslivssamarbeidet mellom Norge og Finland i nord, som vi har snakket om i flere tiår, står fullstendig på stedet hvil. Så er det heller ikke lett å få til et forretningsmessig samarbeid med julenissen. Eller turistnæringen, som er den dominerende industrien nord i Finland.
Nå er forsvarssamarbeid det nye mantraet.
Hvordan endte krigen?
Og for all del, det er mye som kan utvikles her.
Men på samme måte som det stadig reises krav om at oljenasjonen Norge skal ta større ansvar for forsvaret av Ukraina, er det bare et tidsspørsmål før det samme kravet reises også når det gjelder forsvaret av Norden i nord.
Så lurer du kanskje på hvordan det gikk med Russlands angrep mot Nato på Svalbard julaften 2029?
Foreløpig sitter den finske forsvarsministeren rundt bordet i sitasjonsrommet og lurer på hvordan de skal svare på angrepet.
Tause, som bare finske menn kan være.