politikk
Arctic Frontiers 2026:
EUs utenrikssjef på besøk i nord – henter innspill til unionens nye arktiske strategi
Tromsø (High North News): – Den viktigste inputen på denne turen har vært innenfor sikkerhet, sier Kaja Kallas, EU-kommisjonens utenrikssjef og visepresident, til HNN. Hun viser til gode orienteringer rundt situasjonen i nordområdene.
EU-kommisjonen leder nå an en prosess for å oppdatere unionens arktiske strategi, med mål om å lansere denne sommeren/høsten 2026.
I spissen for dette arbeidet er Kaja Kallas, kommisjonens høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, samt visepresident.
– Det er på tide med en ny arktisk EU-politikk. En som gjenspeiler tidene vi lever i og verden som vi ønsker å se, inkludert et trygt Arktis. For EU er det viktig å forankre dette i sterke partnerskap. I Arktis betyr dette nært samarbeid med Norge, Canada og Island, som vi har tette bånd til – og som vi har, eller vil snart ha med hensyn til Island, partnerskap med innenfor sikkerhet og forsvar.
Dette understreket Kallas i en tale på Arctic Frontiers tirsdag – med referanser til nåtidas sikkerhetsutfordringer, geopolitiske endringer og skifte i verdensordenen – ikke minst i lys av «radikal endring i amerikansk tenkning».
Tett program
På besøk på KV Bjørnøya, til kai i Tromsø.
Før turen gikk til Norges arktiske hovedstad, var EUs leder for utenriks- og sikkerhetspolitikk på besøk i Oslo – der hun møtte henholdsvis statsministeren, forsvarsministeren og utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, samt deltok på Oslo Security Conference.
Til stede i Tromsø fra mandag kveld med utenriksminister Espen Barth Eide som vertskap, deltok Kallas på en middag og Arctic Frontiers’ hovedsesjon om ståa i Arktis med blant andre Barth Eide, Canadas guvernørgeneral Mary Simon og Grønlands utenriksminister Vivian Motzfeldt.
I forkant besøkte Kallas og Barth Eide det nye norske kystvaktskipet Bjørnøya, der de fikk orienteringer fra Forsvaret.
Oppdatert på sikkerhet i nord
Hva er den fremste inputen du har fått her i Norge med hensyn til oppdateringen av EUs arktiske strategi?
– Den viktigste inputen på denne turen har faktisk vært innenfor sikkerhet. Vi fikk svært gode brifinger rundt situasjonen i nordområdene, og dette er også veldig relevant for videreutviklingen av vår arktiske strategi. Vi holder tett kontakt, og vi har også konkret bedt om norske innspill til den arktiske strategien. Så dette arbeider vi med, sier Kallas til High North News.
HNN møter henne og Barth Eide på et pressemøte onsdag ettermiddag.
Sivil robusthet
KV Bjørnøya er «et symbol på hva som må til for å ivareta sikkerheten under noen av verdens tøffeste forhold», framholder Kallas.
Kystvakten utfører militære oppgaver og driver militær myndighetsutøvelse, men også sivil myndighetsutøvelse.
EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske leder vektlegger nettopp et bredere perspektiv på sikkerhet og trygghet utover det rent militære. Denne tilnærmingen har EU et sterkt eierskap til, samtidig som unionen tar betydelige steg også som forsvarspolitisk koordinerende aktør.
Det handler om motstandskraft i samfunn
– Hybride trusler vokser jevnt og trutt både med hensyn til intensitet og hyppighet, for eksempel GPS-jamming og sabotasje. Disse handlingene under terskelen for direkte væpnet konflikt er reelle, her så vel som på Europas fastland. Dette ledsages av Russlands vedvarende militære oppbygging i nordområdene, sier hun på pressemøtet.
– I respons trapper europeiske allierte opp arbeidet med arktisk sikkerhet, og EU er klar for å gjøre sin del. Men for å være helt tydelig: Sikkerhet handler ikke [kun, journ. anm.] om soldater og skip; det handler om motstandskraft i samfunn, pålitelige institusjoner, trygg infrastruktur og bærekraftige levebrød. På dette feltet bidrar EU sterkt, blant annet gjennom økonomisk støtte, vitenskapelig samarbeid og verktøy for forskning, fortsetter Kallas.
Strategisk partnerskap
I 2024 inngikk Norge og EU en partnerskapsavtale om forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid.
– For å holde regionen trygg, er partnerskap uunnværlig – og Norge er en av EUs nærmeste og mest pålitelige partnere. Sammen med Nato, arbeider vi for å sikre stabilitet, sikkerhet og avskrekking i nordområdene. Partnerskapet mellom EU og Norge innenfor sikkerhet og forsvar går fra papir til handling, og vi fordyper samarbeidet innenfor cybersikkerhet, maritim sikkerhet og beskyttelse av kritisk infrastruktur, sier Kallas og fortsetter:
– Som et konkret eksempel er EUs finansieringsinstrument SAFE [Security Action for Europe, journ. anm.] også åpent for Norge, og norske selskaper vil også fortsette med å prestere sterkt i europeiske forsvarsfond-programmer. Disse eksemplene viser hvor gjensidig fordelaktig vårt partnerskap er. Og EU er selvfølgelig klar til å ta dette partnerskapet enda lenger.
Tettere kobling til arktisk dimensjon
På spørsmål om potensialet for utvikling av EU og Norges partnerskap innenfor sikkerhet og forsvar i nordområdene og Arktis, viser Kallas til nevnte samarbeidsfelt og betydningen av å sette dette forsterkede samarbeidet ut i livet.
Utenriksminister Barth Eide sier seg enig med EU-lederen.
– Vi ser at ansvaret for kollektivt forsvar ligger hos Nato, men nær alle andre aspekter ved sikkerhet – sivil beredskap, cybersikkerhet, beskyttelse av kritisk infrastruktur, militær mobilitet, samt investeringer, innovasjon og felles anskaffelser – har også en EU-dimensjon, påpeker han til High North News og fortsetter:
– Vi utvikler dette gjennom det strategiske partnerskapet som ble signert for et og et halvt år siden, og vi er nå enige om at vi vil fortsette med å bringe den arktiske dialogen mer inn i dette.
Tilfreds med foreløpig output
Utenriksministeren kommenterer også EU-kommisjonens prosess rundt oppdateringen av den nye arktiske strategien i bredere forstand.
– Jeg er veldig fornøyd med det jeg hører om hvordan det går med oppdateringen av EUs arktiske strategi. Fordi den tidligere strategien, som jeg synes var god på mange vis, hadde kanskje rom for forbedring i forståelsen av at deler av vårt Arktis er åpent for bærekraftig bruk heller enn fullstendig beskyttelse.
– Vi har en samtale i veldig vennlige vendinger, og rundt dette tror jeg at vi vil se noen utviklinger i EU-strategien. Merk at vi er fullt samkjørte rundt behovet for å ta vare på naturen og håndtere klimaendringer, men vårt Arktis er også et område der folk bor og trives – og dette har vært en viktig input fra vår side, poengterer Barth Eide.