Russland er fremdeles tjent med stabilitet i nord, sier forsker

USAs krigføring i Midtøsten har ringvirkninger over hele verden. Økte olje- og energipriser, stengte transportruter, økt spenning mellom stormakter og risiko for nye konflikter mellom stormakter. 

Men hva slags konsekvenser har konflikten for Arktis, og hvordan tolkes USAs handlinger i Midtøsten av Russland? Kan en svekkelse av internasjonale normer gjøre militære konflikter i Arktis mer sannsynlige?

Serafima Andreeva er forsker ved Fridtjof Nansens institutt og mener at Russlands forhold til Arktis fremdeles er stabilt, men at USAs krigføring styrker et eksisterende narrativ om Vesten, i tillegg til at det brukes som argument for egne militære operasjoner.

– USAs handlinger signaliserer til Russland at de kan fortsette å handle som de ønsker i sine interessesfærer, men Russland har fremdeles veldig forutsigbare interesser i nord, sier forskeren og fortsetter:

– De er tjent med stabilitet i Arktis, enten det gjelder Svalbard, forskningssamarbeid eller lignende. Russland er ikke spesielt tjent med å utfordre Vesten i Arktis uansett hvor 'distrahert' Vesten skulle være i Midtøsten.

– Spørsmålet er om Russland gjør det de er tjent med. Det er det jo ikke alltid de gjør, men sånn som man ser det nå, så er det i hvert fall et stort ønske om stabilitet.

Styrker et eksisterende narrativ

Andreeva mener imidlertid at USAs handlinger hjelper Russland med å videreføre eksisterende kritikk av Vesten og dens regelbaserte verdensorden. Midtøsten-konflikten hjelper Russland med å bryte ned USAs legitimitet.

– Russland tjener på at USA bryter folkeretten ettersom de gjør det samme. Samtidig tjent med dette i deres kritikk av Vestens regelbaserte verdensorden, sier forskeren og fortsetter:

- De sier at den ikke hindrer USA i å bryte den og at den til dels er laget for at USA skal kunne gjøre som de vil. Så konflikten i Midtøsten svekker ikke Russlands argument med det første.

Men Russland er ikke villig til å risikere noen storkrig over Iran, sier forskeren og trekker paralleller til USA, som ikke er villig til å risikere noen storkrig over Ukraina. 

Økte hybride trusler

Kan en svekkelse av internasjonale normer gjøre det mer sannsynlig at konflikter i Arktis håndteres militært heller enn diplomatisk?

- Jeg tror de risikoene og konfliktene som i større grad kan oppstå er de hybride. Det er de sjansene Russland tør å ta, svarer Andreeva.

Hun mener at det er mer lønnsomt å se på de truslene som allerede eksisterer i Arktis enn å prøve å spå noe i krystallkula om hva som kan eller ikke kan skje frem i tid.

– De har absolutt trappet opp hybride trusler, selv om det ikke er alt som kan attribueres til Russland, svarer hun og forklarer at selv om GPS-jamming kan tilskrives Russland, så er det ikke alt av kabelkutting og droneaktivitet som kan det. 

– Men jeg tror Russland ser på det hybride handlingsrommet som større.

Russland er fremdeles tjent med arktisk samarbeid

Hva skjer så med samarbeidet i Arktis hvis USA nå setter en presedens for å bruke militærmakt uten et tydelig folkerettslig grunnlag?

Andreeva sier at Russland fremdeles er tjent med Arktisk råd og bilateralt samarbeid i Arktis, som er de konkrete samarbeidsmekanismene som er igjen av samarbeid med landet. 

– Hvis man ser på tidligere intervjuer med Russlands ambassadør til Norge, Nikolaj Kortsjunov, så har han uttalt både i år og tidligere at så lenge Russland er tjent med samarbeid og så lenge samarbeid støtter deres strategi for utvikling av det arktiske Russland, så er det lønnsomt for dem å være med i Arktisk råd, sier hun.

– De har gjentatte ganger sagt at de ikke ser etter noen alternativer. Jeg vet ikke om det er et ønske, men det er i hvert fall en aksept for samarbeid mellom alle stater. 

Hun legger til at dette selvfølgelig kan endre seg raskt ettersom premisset for samarbeidet er klima.

– Russland bruker klima til å få utenrikspolitisk legitimitet, men USA under Trump-administrasjonen går nå ut av diverse klimaavtaler. Så det kan bli en utfordring for samarbeidet, men jeg tror ikke det kommer til å ryke over Iran, uttaler forskeren.

Normale reaksjoner på Cold Response

På mandag gikk årets Cold Response av stabelen. Den norskledede Nato-øvelsen innebærer stor militær aktivitet i nord, noe som vanligvis fører til reaksjoner fra Russland og i år er intet unntak.

Cold Response 2026: Over 30 000 soldater fra 14 land skal øve på forsvar av det nordlige Norden

– Russland har speilet noe aktivitet. De advarte om missiloppskyting i Barentshavet fra 11. til 13. mars. Også rett før øvelsen måtte norske F-35 opp for å identifisere russiske jagerfly som fløy i nærheten av grensen og testet Nato, sier FNI-forskeren og legger til:

– Men dette er ikke noe nytt fra Russland. Så klart vil Russland se på alle militærøvelser som kommer fra Nato på deres grense som en provokasjon. Men samtidig er det ganske stabilt. 

Forskeren forteller at reaksjonsmønsteret ligner det man har sett fra Russland tidligere og at det ikke har vært noen stor eskalering fra noen av sidene, selv om det har vært tydelige signaler.

Ikke direkte effekter på arktisk olje og gass

Krigen i Iran har ført til at oljeprisene har skutt i været. Krigen har gitt Russland en massiv inntektsøkning gjennom høyere oljepriser og lempede sanksjoner (som India).

Dette styrker selvfølgelig Russlands krigskasse, sier Andreeva. Men akkurat den arktiske infrastrukturen vil nok ikke se de største endringene på kort sikt. Da må oljeproblemene vedvare, konkluderer forskeren.