næringsliv
Skreifisket i Lofoten: – En av de dårligste sesongene noensinne
For fiskeriavhengige samfunn som øykommunen Røst, slår den labre skreisesongen hardt inn. – De autentiske fiskeværene i Lofoten er i ferd med å forsvinne, frykter styreleder Geir Børre Johansen i Røst Sjømat.
Skreifisket har kommet godt i gang og det rapporteres om at fisket etter den arktiske torsken går godt i Troms og i Vest-Finnmark.
I Lofoten lenger sør er situasjonen imidlertid en annen.
Mens Vest-Finnmark har omsatt fersk torsk for om lag 20 000 tonn hittil i år, er det bare omsatt for rundt 5 000 tonn i regionen Lofoten/Salten. I fjor på samme tid lå dette tallet på rundt 7 000 tonn, ifølge Norges Råfisklag.
– Ser man på landingene er dette en av de dårligste sesongene noensinne, forteller styreleder Geir Børre Johansen i Røst sjømat og Glea AS til High North News.
Røst sjømat og Glea AS produserer tørrfisk av torsken, og er blant hjørnesteinsbedriftene i den fiskeriavhengige øykommunen Røst i Lofoten.
Selskapene kjøper inn torsk under vinterfisket, og henger denne på hjell fram til forsommeren. Mesteparten eksporteres senere på året til kundene i Italia.
- Det har sjelden blitt landet så lite torsk i Lofoten, selv når kvotene var lave på starten av 1990-tallet. Nå er det krise, legger Johansen til.
- Og antakelig verre enn mange overskrifter skulle tilsi.
En trend å dra nordover
Torskekvotene er som kjent på det laveste på over 30 år, og gir utslag i rekordhøye priser på innkjøp av fisken, som igjen setter fiskemottakene- og anlegg under press.
Tallene for Lofoten viser at kiloprisen for torsk har gått opp fra 73 kroner i 2025 til hele 101 kroner i år.
Den reduserte mengden med torsk slår ut langs hele kysten, men merkes kanskje særlig hardt i Lofoten, der det over flere år allerede har blitt meldt om mindre og mindre skrei i tradisjonelle områder.
Hvem blir igjen når røyken har lagt seg?
– Nå nærmer det seg snart påske. Mange av båtene tør ikke lenger å vente på at det blir fisk, sier Johansen og fortsetter:
– Så lenge fisken gyter lenger nord, er det en trend å dra nordover for å fiske. Det må vi bare akseptere. Vi kan ikke gjøre noe med svingningene, det har vært slike år før også. Men, selv i regioner som Vest-Lofoten, som bestandig har tatt en stor andel av torskelandingene er det også magert nå.
Den erfarne fiskekjøperen sier det også kan se ut som at fisken står dypere i år. Den kommer rett og slett ikke opp til land.
– Et år for sparing
Ifølge tall fra Fiskeridirektoratet har det blitt landet om lag 1 000 tonn torsk i Vestvågøy hittil i år. I Flakstad, Vågan, Værøy og Moskenes ligger tallene på mellom 1 000 til 1 500 tonn i hver kommune.
På Røst er det landet i underkant av 2 000 tonn torsk hittil i år, men man skal ikke tilbake så mange år før tallet var det flerdobbelte, forteller Johansen.
– Alle lofotkommuer merker denne situasjonen, men spesielt Røst og Værøy som er de to mest fiskeriavhengige samfunnene i Norge med 56 og 57 prosent sysselsatte direkte eller indirekte med fisk. Derfor er det skremmende å tenke på hva dette går utover, og hvilke ringvirkninger det får i lokalsamfunnene og næringslivet ellers.
Hvordan merker dere i Røst sjømat og Glea AS situasjonen?
- Først merket vi utfordringer på seifisket. I 2024 kjøpte Glea og Røst sjømat 1 800 til 1 900 tonn sei. I år har vi kjøpt 400 tonn. Nå merker vi det på torsken. Totalt sett blir det et år for sparing og kostnadskutt, bemerker Johansen.
Hva tenker dere om mengden torsk som skal henges på hjell?
– Det er helt klart mye mindre som blir hengt. Vi følger med på makrobildet og ser at det er mange usikkerhetsmomenter som slår inn på en gang. Manko på råstoff, dyrt innkjøp av råstoff, økte fraktkostnader som følge av høyere oljepris, og en sterkere krone er ikke en bra miks for oss, slår han fast.
Hva tror du om tørrfisksalget til høsten?
– Foreløpig tenker vi ikke så mye annet enn at produksjonen blir forholdsvis lav. Det er alltid spennende å se om kundene aksepterer prisøkninga som har vært på råstoffet. De som videreselger tørrfisken i Italia må gjerne ha fisk uansett pris, men det er også en grense for hva konsumentene i Italia kan betale, der man også sliter med inflasjon og høyt rentenivå.
Også Jangaard Export AS driver anlegg på Røst i tillegg til Henningsvær og Stamsund. I et intervju med Kyst og Fjord, gjengitt i Lofotposten, melder sjef i Jangaard-konsernet Gunnar Haagensen at situasjonen er utfordrende i Stamsund, og svært vanskelig i Henningsvær, der selskapet nå vurderer omregulering av anlegget.
– Vi har nå 12 kroner kiloen i lønnskostnader, mot 2,50 kroner for noen år siden. Og det er vanskelig flere steder, sier Haagensen.
Formann Stein Tore Fredriksen ved Jangaard Export AS i Henningsvær presiserer at det er dyrt å holde anlegg i gang når det ikke kommer fisk på land.
– I dag har vi tre båter som leverer her. Hele miljøet er i ferd med å bli helt borte, legger han til.
– Har ikke tatt det innover seg
Til HNN sier Johansen i Røst sjømat og Glea at situasjonen som nå slår inn en rekke plasser i Lofoten kan bli en stor utfordring.
– De autentiske fiskeværene i regionen er i ferd med å forsvinne. Det eksisterer omtrent ikke fisk. Dette merkes over hele Lofoten. Og hvem blir igjen når røyken har lagt seg?
– Mange politikere i regionen har nok ikke tatt situasjonen helt inn over seg. Det snakkes gjerne mye om turisme og andre saker, mens fisk nevnes knapt.