Nato-sjefen om Cold Response: Viser Norges sentrale rolle

- Nato vil forsvare hver eneste centimeter av alliert territorium, uansett hvor utfordringene kommer fra. Våre væpnede styrker er klare til å operere under ekstreme forhold, og Cold Response 26 tar denne beredskapen enda et steg videre. 

Det understreket Natos generalsekretær Mark Rutte da han onsdag besøkte den norskledede vinterøvelsen Cold Response.

Etter å ha blitt briefet om øvelsen på Bardufoss flystasjon i indre Troms, dro Nato-sjefen videre til Setermoen der han møtte pressen sammen med Norges forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap). 

- En nøkkel

Under en felles pressekonferanse uttrykte Rutte hvordan Norge er en nøkkel når det kommer til sikkerheten på Natos nordlige flanke. 

- Dere har utviklet spesialiserte militære kapabiliteter som er skreddersydd, ikke bare for operasjoner i kaldt vær, men arktiske og sub-arktiske forhold. Dere bidrar til Nato med en hel rekke kapabiliteter for arktiske operasjoner, og dere gjennomfører vitale støtteaktiviteter og øvelser, understreket han.

– Og de siste dagene har Cold Response igjen vist Norges sentrale rolle, med over 30 000 personell her og i Finland fra 14 allierte land som trener som en del av denne øvelsen, la han til. 

– Vi har sett mange eksempler i dag på vår militære beredskap. Hvordan øving og det å lære av hverandre bygger bånd mellom allierte og sikrer evnen til at Nato-land kan operere effektivt sammen. 

Samordnes

Et av de sentrale punktene som ble trukket fram av både Rutte og forsvarsminister Sandvik, var også Arctic Sentry, Nato-aktiviteten for økt årvåkenhet i Arktis. 

Denne ble lansert i februar i kjølvannet av møtet i Davos i januar mellom USAs president Donald Trump og Natos generalsekretær Mark Rutte, og skal koordinere og styrke alliansens nærvær i Arktis og nordområdene.

I tillegg til den danskledede øvelsen Arctic Endurance, er Cold Response blant de første store aktivitetene som samordnes under Arctic Sentry, som ledes fra Nato-kommandoen JFC Norfolk i USA. 

- I februar 2026 lanserte Nato Arctic Sentry, en militær aktivitet som styrker alliansens avskrekking og forsvar i regionen. Cold Response-øvelsen har vist alliansens samhold og avskrekking i nordområdene, påpekte forsvarsminister Sandvik og la til: 

- Tilbakemeldingen fra soldatene vi har møtt i dag illustrerer viktigheten av å gjennomføre øvelser i arktiske områder, og gi relevant trening for Nato-styrker i disse krevende tider for internasjonal sikkerhet og fred. 

Styrker alliansen

- Men det er ikke bare under øvelsen at vi kan lære fra Norges ekspertise, sa Nato-sjef Rutte.

- Dere er vertskap for Nato-senteret for kaldværsoperasjoner (NATO Centre of Excellence Cold Weather Operations), og deler konsekvent om hvordan operere i ekstreme forhold. 

Natos generalsekretær trakk også fram viktigheten av Natos nyeste luftoperasjonsenter (CAOC) i Bodø, og hvordan senteret styrker alliansens felles sikkerhet, og Natos evne til å planlegge og koordinere luftoperasjoner i Norden, Baltikum, Barentshavet og Nord-Atlanteren. 

Krevende sikkerhetssituasjon

Vinterøvelsen Cold Response, som nå nærmer seg slutten, foregår med et internasjonalt bakteppe preget av store sikkerhetspolitiske spenninger, endringer, og ikke minst med et Russland som fortsetter sin fullskala angrepskrig i Ukraina. 

Som HNN har omtalt, er den overordnede hensikten med øvelsen å bidra til avskrekking, styrke norsk og alliert forsvarsevne og trygge befolkningen. Øvelsen skal synliggjøre Norges og Natos evne til å forsvare alliansens nordlige flanke.

- Dette er arktisk sikkerhet. Dette er Nato på sitt beste. 32,000 soldater, 14 land, som trener sammen i et arktisk miljø. Land, luft, sjø; fellesoperasjoner viser vår kapasitet til å planlegge og gjennomføre komplekse operasjoner, sa Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap). 

- Norge har lenge vært ivrig på å styrke Natos arktiske utsyn og vi er glad for å dette nå skjer, understreket han. 

- Vi erkjenner at vi lever i kanskje den mest dramatiske sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig. Vi har en pågående krig i Ukraina, vi har økende utfordringer også andre steder - og vi har denne økte årvåkenheten og bevisstheten om hva som skjer her, i våre nærområder, avsluttet Eide.