Hva er formålet med urfolksturisme?

Under en studietur til Edmonton i Canada for prosjektene Samikun og Strategi for samisk reiseliv, deltok vi på International Indigenous Tourism Conference. Vi hadde også møter med den nasjonale urfolkturismeorganisasjonen ITAC (Indigenous Tourism Association of Canada) og den internasjonale organisasjonen DO-IT (Destination Original Indigenous Tourism), samt deltok i noen urfolksopplevelser.

ITAC har som visjon å bli best på urfolksturisme globalt. Et av målene deres er å skape 30.000 jobber – dobbelt så mange som i dag. DO-IT jobber foreløpig i tre land, men de ønsker å inkludere flere.

Økonomisk vekst

Flere land har en betydelig andel av befolkningen som ønsker å delta i urbefolkningsturisme. Noen ligger langt unna, men vi hørte ingen refleksjoner om klimautfordringer slik vi ofte gjør i Norge. 

Canada har sine egne klimautfordringer, som branner og flom. Det var lite fokus på prinsippet om «rett gjest, til rett tid og sted». Det var imidlertid en underforstått forståelse av at urfolkturisme må tilpasses det som aksepteres av lokalsamfunnene.

Det som fikk mye plass var vekst, konkurranse og internasjonalisering. Dette overrasket oss. Fokuset minnet mer om tradisjonell økonomisk tenkning enn om bærekraft og urfolksverdier. Vi spurte hvorfor?

«Det sitter folk fra det offentlige i salen. De forventer at vi snakker om vekst hvis vi skal få støtte. Men vekst er ikke det viktigste for oss.»

En annen sa:

 «Kulturell bærekraft er viktigere enn økonomi.»

Vi har hørt lignende fra små bedrifter i Norge – både samiske og ikke-samiske – de må snakke om vekst for å få støtte, men ønsker å gjøre det de brenner for samt tjene «nok».

Ivareta og styrke samisk kultur og lokalsamfunn

I Canada ble urbefolkningsturisme omtalt som «forsoning i praksis». En innleder beskrev formålet slik:

«Blomstrende urfolksturisme er til fordel for samfunnets helse og forvaltningen av landet.»

En annen sa:

«Urfolksturisme bygger stolthet…Ikke bare som en tilleggsnæring eller som noe som bare utnytter vår kultur som en ressurs. Urfolksturisme med våre egne opplevelser er en viktig næring der vi aktivt holder liv i vår egen kultur.»

ITAC setter krav om at minst 51 % av eierskapet i bedriftene må være fra urfolk.

Hvordan kan samisk reiseliv lære av Canada på en måte som erkjenner at forsoning og bærekraft må forstås i lys av stedlige relasjoner til land, natur og samfunn?

Samiske livsformer er bygget på en forståelse og respekt for moder jord og hennes grenser. Reiseliv og opplevelser bør derfor gå hånd i hånd med denne filosofien. 

Å skape flere rom for at samiske stemmer, historier og perspektiver kan bli hørt – og at samer selv får eierskap til hvordan deres historier fortelles – kan styrke samisk kultur på egne premisser. Reiseliv kan bli en arena for forsoning ved å skape møter mellom mennesker og gi innsikt i praksiser, fortellinger og verdensforståelser som i generasjoner har vært marginalisert eller mistolket. 

Slik blir reiselivet ikke bare en økonomisk aktivitet, men flersidig verdiskaping for alle involverte. For samiske lokalsamfunn kan reiseliv samtidig styrke kulturell selvtillit, stolthet og revitalisering.

‘En måte å se på er en måte å ikke se på’

Under konferansen var det flere innslag om bærekraft og sertifisering. Ett konsept var «The two-eyed seeing», som inkluderer både vestlig og urfolks kunnskap for å oppnå en mer helhetlig og samarbeidsorientert utvikling.

Konseptet anerkjenner perspektivene uten å slå dem sammen. Det harmoniserer godt med regenerativ tilnærming som får økt fokus globalt.

Det er interessante likheter, men også forskjeller mellom urfolkskulturer. Det er samtidig en overforenkling å se såkalt «vestlig» kultur som bare én måte å se på. 

Det er for eksempel store forskjeller i forståelsen av bærekraft. I stedet for å forsterke stereotypier bør mangfoldet løftes frem for å øke inkludering og komplementaritet i samiske opplevelser.

Vi bør våge å stille kritiske spørsmål om formål og praksiser innen reiseliv, inkludert samisk reiseliv.