Krevende skreisesong: Lofot-ordførere deler bekymringene

Skreifisket i Lofoten: – En av de dårligste sesongene noensinne

– Det er rett og slett vesentlig mindre aktivitet: færre båter, mindre fisk på hjellene og lavere trykk på kaiene enn det vi er vant til på denne tiden av året. 

Det forteller Røst-ordfører Elisabeth Mikalsen (Røst samarbeidsliste) til High North News om situasjonen i øykommunen, midt i havgapet i Lofoten. 

I likhet med tørrfiskprodusent Geir Børre Johansen på øya, som HNN har pratet med, sier Mikalsen at situasjonen nå oppleves som alvorlig. Sammen med Værøy, regnes Røst som det mest fiskeriavhengige samfunnet i Norge.

– Vi er vant til svingninger i fiskeriene, men årets skreisesong skiller seg igjen ut, og dessverre i feil retning. Vi hadde nok håpet at fjoråret representerte bunnen.

– Merkes umiddelbart

Som High North News har omtalt, er torskekvotene i år på det laveste på over 30 år. Samtidig går omsetningen og landingene av den arktiske torsken spesielt ned i Lofoten, i det som tradisjonelt har vært fiskerike områder. 

Mindre innsig av skrei får konsekvenser for fiskemottak- og anlegg i hele regionen. 

– For et samfunn som Røst merkes dette umiddelbart. Fiskeriene er ikke bare en næring her, det er selve grunnlaget for bosetting og aktivitet, presiserer ordføreren.

– Når det blir mindre råstoff, får det konsekvenser hele veien: for mottakene, for arbeidsplasser på land, for ringvirkningene i lokalsamfunnet, og ikke minst for framtidstroen, legger hun til. 

Behov for flere bein å stå på 

Lenger nordøst i Lofoten får også ordfører Einar Benjaminsen (H) tilbakemeldinger fra fiskemottakene om en vinter med lite landinger. 

– Vi har sett et litt oppsving den siste uka, men det hjelper trolig ikke noe særlig på totalt kvantum for bedriftene, forteller Benjaminsen til HNN.

Flakstad er en typisk fiskerikommune, med mange av Lofotens eldste og mest kjente fiskevær som blant annet Ramberg, Sund og Nusfjord. 

I dag står det igjen en håndfull firma som driver fiskemottak i kommunen. 

– Tilbakemeldingen fra alle disse er at de sliter lokalt, og derfor gjør tiltak for sin egen virksomhet. Et av firmaene har kjøpt et mottaksanlegg i Finnmark for å skaffe råstoff til produksjon av tørrfisk og saltfisk, sier Benjaminsen.

Blant årsakene som knyttes til den reduserte mengden torsk i Lofoten er nemlig at fisken gyter lenger nord, og at fisken er mer tilgjengelig utenfor Troms og særlig Vest-Finnmark. Mange båter drar derfor nordover til disse havområdene for å sikre seg kvota. 

– Flere av anleggene har startet å investere mot reiselivsnæringen for å ha flere bein å stå på, og et av firmaene som driver mottak på Napp, er en del av et konsern som driver med lakseoppdrett. I tillegg har nok de fleste av kjøperne justert ned arbeidsstokken, legger ordføreren til. 

Felles bekymring

Han påpeker hva ei ulønnsom næring kan bety for små lokalsamfunn som Flakstad. 

– Om næringa over tid ikke tjener penger, og det blir færre ansatte som skaper skatteinntekter, som vår og andre kystkommuner skulle ha levd av, så sier det seg selv at det vil bety kutt i tjenester i kommunene, påpeker Benjaminsen. 

Mikalsen på Røst sier det som bekymrer mest er at situasjonen i torskefiskeriene i regionen ikke handler om en sesong. 

– Når kvotene går ned over tid, samtidig som reguleringene øker og usikkerheten blir større, påvirker det både investeringsvilje, rekruttering og muligheten til å opprettholde stabile arbeidsplasser. Det er alvorlig for små kystsamfunn som vårt.

De seks kommunene i Lofoten danner til sammen Lofotrådet, der ordførerne vanligvis møtes i et arbeidsutvalg hver uke. Da Mikalsen satte temaet på dagsorden i forrige uke sier hun at bekymringen oppleves som felles. 

– Vi ser de samme tendensene: lavere aktivitet, økt usikkerhet og en uro for hvilke konsekvenser dette vil få framover, særlig for landindustrien og for de samfunnene som er helt avhengige av fiskeriene, sier hun.

Røst-ordføreren understreker samtidig at dette ikke bare er en lokal eller regional utfordring.

– Det handler om hvordan vi forvalter og utvikler kystsamfunn langs hele kysten. Derfor er det avgjørende med et godt kunnskapsgrunnlag og treffsikre tiltak som tar hensyn til de samlede konsekvensene, ikke bare for flåten, men også for lokalsamfunnene og verdikjedene på land.

– Vi står i en alvorlig situasjon hvor omstilling kan bli en del av svaret. Det er ikke nytt for oss langs kysten, men det er ingen tvil om at situasjonen nå er ekstra krevende, legger hun til.

Fiskeriavhengige kommuner

Både Mikalsen og Benjaminsen trekker fram at det nå skal gjennomføres en mulighetsstudie for et utvalg av fiskeriavhengige kommuner. 

Dette gjøres i regi av Nordlands fylkeskommune og involverer kommunene Flakstad, Moskenes, Værøy, Røst og Øksnes, hvor sistnevnte befinner seg i Vesterålen. 

– Prosjektet skal følge opp en rapport som fylket fikk laget i fjor om konsekvensene av kvotenedgangen, sier Benjaminsen. 

– Her håper jeg vi får en god dialog med lokal fiskerinæring, og får konkrete råd fra næringen om hva de behøver på kort og lang sikt for å overleve den situasjon vi har nå. Om det så er utvikling innen fiskeri på en eller annen måte, eller samdrift med en eller flere andre næringen slik at selskapene har flere føtter å stå på, legger han til. 

– Dette blir både et spennende og viktig arbeid framover. Målet er å få et tydeligere bilde av hva kvotereduksjonene faktisk gjør med lokalsamfunnene, og ikke minst hva vi kan gjøre med det, forteller Mikalsen. 

Hun legger til at det nylig har vært ute anbud på ledelsen av arbeidet, med frist for litt over en uke siden.