– Vi må prioritere hardt og fort

Flyplassen er stengt for all passasjertrafikk. Kun fly fra Forsvaret kan ta av og lande. Kassa på Coop har kun strøm til 40 minutter før butikken må stenge.

Det blir kaldt og mørkt i alle blokker uten vedfyring.

Bare kampene til Bodø/Glimt vil fortsette som før, fordi «UEFA har strengere krav til strømforsyning enn Bodø kommune», ifølge fotballklubben.

Dette er scenarioet ved en lengre strømstans i Bodø.

– Ja, ved lengre strømutfall blir det fort kaldt og mørkt, bekrefter Bodø kommunes sikkerhetssjef, Anne Olsen.

Krise og krig

Nylig møttes Bodøs næringsliv til dialog om beredskap ved strømutfall over tid. I totalberedskapsåret 2026 er anbefalingene fra myndighetene klare:

Vær forberedt på krise og krig.

Det var Bodø næringsforum som arrangerte årets første Fagforum for sikkerhet og beredskap, som er et nyopprettet forum for å styrke samhandlingen mellom næringslivet, offentlige aktører og beredskapsmiljøer i Bodø. Dette er et av de første forumene i sitt slag blant norske næringsforeninger.

På scenen sto representanter fra kommune, luftfart, helse, politi og næringsliv.

Prioriterer helse

Anne Olsen fra kommunen forklarer at langvarig strømstans har den nest høyeste totale påvirkningen for kommunen og er en av de viktigste innsatsfaktorene.

Men det er mye som kan gå galt i Arktis, som snø- og sørpeskred, ekstremvær og atomhendelser. Og sabotasje fra fiendtlige stater.

– Alt kan da ikke holdes i gang, og vi må prioritere hardt og fort. Lengre strømstans krever flere folk og alt kan ikke gå på aggregat. Vi kan trolig heller ikke holde alle skoler og barnehager åpne, sier Olsen, og legger til at liv og helse er første prioritet.

Informasjonsbehov

Idet krisa er et faktum, oppstår også et ekstremt informasjonsbehov i befolkningen. Noe som ble erfart under pandemien.

Hvordan løser dere kommunikasjon og behov for informasjon uten strøm?

– Vi planlegger flere møtepunkter som driftes av kommunen. Et sted folk kan møte fysisk for å få informasjon eller melde fra om behov for helsehjelp. Vi er en stor kommune med folk spredt godt utover, så nå kartlegger vi hvilke lokaler vi allerede har som egner seg til bruk. Vi har også satellittelefoner, men vi må se om det er tilstrekkelig i scenarioene vi nå ser for oss fordi trussel- og risikobildet endrer seg raskt, sier sikkerhetssjefen.

Kronikk:

Lever vi i en permanent krise? Norge foran et veiskille

Russland, Kina og Iran

En representant fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) slår fast at Norge står i et komplekst trusselbilde med et alvorlig bakteppe, hvor trusselen fra statlige aktører regnes som alvorlig.

– Russland, Kina og Iran utgjør de største truslene i 2026, sier Daniel fra PST, som kun opererer med fornavn.

Og Russland tilpasser effektivt sine etteretningsmetoder til Norge og natoland.

– Vi forventer økt russisk etterretningsaktivitet på grunn av økt militær aktivitet, spesielt i nord. Men først og fremst ønsker Russland å påvirke norske leveranser til Ukraina ved å påvirke norsk meningsdannelse.

Svekke ukrainsk støtte

Russlands mål er altså at den norske støtten til Ukraina skal bli svakere blant folket og vår aggressive nabo driver med målrettet og forstyrrende etterretningsaktivitet. Det handler om å identifisere sårbarheter og treffe der samfunnets er svakest.

– Russlands mål for etterretning kan være individer med verdifull informasjon, som har personlig verdi, kunnskap eller er plassert i en posisjon som gir tilgang til viktige personer. Russisk etterretning retter seg mot bedrifter som har interessant teknologi, infrastruktur og verdikjede av interesse, samt strategisk plasserte eiendommer og tilgang til beslutningstakere, sier PSTs utsendte.

Samtidig er Russlands handlingsrom begrenset, og Norge har erklært flere russiske etterretningsoffiserer uønsket i landet.

– Vi har gjort det vanskeligere for Russland, men det øker innsatsviljen deres og de er ikke så redde for å bli tatt lengre. Og Russland vil nok øke sin tilstedeværelse via nye diplomater og rekruttering av nye kilder. Dette kan også være tilreisende fra tredjeland, advarer Daniel.

Ikke prioritert

Representanten peker også på at ukrainske flyktninger kan være utsatt for russisk etterretning, spesielt de med familie og eiendom i russisk okkuperte områder.

– Det kan være ukrainerne i Norge som blir lovet belønning eller som vurderer at krigen går mot russisk seier.

Samtidig får vi vite at Norge ikke er et prioritert etterretningsmål med hensyn til Ukraina.

– Det var mange eksempler på sabotasje mot leveranser til Ukraina i Europa i fjor, men sabotasjetrusselen mot Norge er vedvarerende. Det norske folk og bedrifter må være oppmerksom på faren for sabotasje på for eksempel betalingsløsninger, varemottak, infrastruktur og digitale tjenester.

Kinesisk trussel

Kinesisk etterretning øker på sikt, og kinesiske kommersielle aktører kan utføre tjenester på vegne av regjeringen. PST opplyser om at Kinas tilgang til nordområdene er innskrenket, men at de fortsetter å prøve å få tilgang til utdanningssektoren som en vei inn for fordekte operasjoner.

Det er PSTs vurdering at nordmrådene og Bodø er spesielt utsatt for etterretning og trusler, også med det nye natosenteret (CAOC) som nylig ble bestemt skulle ligge i Bodø i stedet for utenfor byen.

– Jo større verdier, jo mer tiltrekkende for Russland.

Ingen nødlys i nord

Med tre år igjen til Bodøs nye lufthavn står klar, står nåværende flyplass også uten nødlandingslys like lenge. Hvorfor? Fordi ingen arktiske lufthavner er regnet som store nok til å ha UPS-systemer for banelysene.

En UPS sørger for kontinuerlig leveranse av elektrisk kraft til banelysene, selv om hovedstrømforsyningen svikter. Dette forhindrer mørklegging av rullebanen.

Går strømmen, stopper all passasjertrafikk opp og kun militære fly kan ta av og lande. Faktisk er det ikke nødlandingslys nord for Trondheim.

Arne O. Holm mener

Når politikernes bostedsadresse bestemmer hva som er nasjonal krise

– Vi er kun pålagt å ha to strømkilder. Det er aggregat og støtte fra Arva, sier lufthavnsjef ved Bodø lufthavn, Daniel Østensen.

– Satelittbaserte landingssystemer er ikke et krav, opplyser Østensen og forklarer at både Bodø og Tromsø lufthavn er i kategori C, og altså ikke blant de største flyplassene.

Må ha åpne flyplasser

Så hva gjør en stengt flyplass med akutte helsesituasjoner?

Det er bare fire sykehus innenfor Helse nord, fordelt på en halv million godt spredte innbyggere i 20 kommuner. Mange i det vi må kalle grisgrendte strøk.

– 11 kommuner er avhengig av fly til sykehuset. Vi trenger åpne flyplasser, påpeker beredskapssjef Janne Sofie Øiesvold ved Nordlandssykehuset.

Pakker ikke sammen

Ved strømutfall skal Nordlandssykehuset klare seg selv og ha egenberedskap i sju dager, noe som kom på plass allerede i 2024, to år før resten av landet nettopp fordi nordområdene regnes som strategisk viktig.

– Vi skal tilby tjenester der folk er. Vi pakker ikke sammen. Men strømbrudd er kritisk for Nordlandssykehuset når alt stopper opp, også teknologi til livsopphold. Vi kan ikke drifte uten strøm eller vann, sier Øiesvold.

Faktum er at sykehuset trenger 150 000 liter vann i døgnet. Dette er mer enn det årlige forbruket for en gjennomsnittlig norsk husstand, og nok til å fylle et stort svømmebasseng.

– Vi kan ikke lagre dette, men må ha gode planer. Og ved bortfall av strøm skal vi ha 100 prosent oppetid. Det betyr jevn leveranse av diesel for å drive aggregatene.

Hun avviser at det vil bli behov for å hamstre medisiner, og at sykehuset har manuelle systemer for dette sammen med apotekene.

Tar ikke kontanter

Ferskmat kan det bli verre med om strømmen uteblir.

Coop Nordland har systemer på plass for å håndtere strømstans i ett døgn. Men kassaapparatene vil kun fungere i maksimum 40 minutter.

– Etter det må vi stenge, sier driftsleder Geir Inge Enge i Coop Nordland.

Ingen aggregatavtale

Og siden Coop ikke har lyktes med å inngå avtale for leie av aggregat ved strømbrudd, må dette lånes av Arva etter at krisen har inntrådt.

– Ingen vil være hovedleverandør av aggregat, forklarer Enge.

Det er kun Coop Værøy som har sitt eget aggregat, av 23 butikker i Nordland.

Vil finne løsning

Når butikken stenger, sikres kjøle- og frysevarer, men butikkene har ikke lov å gi disse varene ut gratis, selv om de ikke har betalingsløsning. Det har med økning i temperatur og gjøre.

– Men vi kan holde liv i folk lenge med tørrmat!

Vi blir bedt om å ha kontanter til beredskap. Hvorfor kan ikke Coop ta imot penger ved strømbrudd?

– Vi kommer til å finne en løsning på dette med betaling via kontanter. Da må vi gå tilbake til den gamle måten, med telling og regning, svarer Enge.

Jonas Gahr Støre om nordnorsk beredskap:

– Dere får kjøpe polvotter

Advarer mot hamstring

Enge advarer også mot hamstring.

– Under pandemien var det blåst for varer på to timer. Det har vi tatt lærdom av, og vil ha rasjonering av varer.

Om matvarer i det hele tatt vil nå Nord-Norge i en krise med infrastrukturen vi har i dag, er uvisst.

Hus uten fyring

For halvannen måned siden opplevde deler av Bodø strømbrudd som mørkla byen og flyplassen. Da tar det ikke lang tid før kuldegradene kryper inn i boligblokker uten vedfyring.

Er det forsvarlig å fortsette å bygge hus uten vedfyring i etterpåklokskapens lys? Burde dette være et krav til utbyggere?

– Jeg skal ikke uttale meg om det byggetekniske, sier beredskapssjef i Bodø kommune, Anne Olsen.

– Vi må heller tenke at det bygges sånn som det bygges nå, også må man ha en beredskap tilpasset det. Bor du en plass der du ikke kan fyre med ved, bør du ha andre alternativer og en måte å holde varmen på. Borettslag kan ha en egen beredskapsplan og det ligger en egen veileder for borettslag på egenberedskap på nett, som jeg anbefaler alle, sier Olsen.

Hun sier at kommunen er veldig klar over mulige utfordringer på grunn av demografi og at folk bor som de bor.

– Det vil si at vi må ha et større blikk på innbyggere som kan bli sårbare i de ulike situasjonene. Det er større behov for en beredskapsvenn, jo eldre folk blir. Poenget er at alle må ta ansvar, også for hverandre, avslutter Olsen.