politikk

Ny satellitt skutt opp for å sikre norsk havovervåkning i årene framover 

AISSat-4 er siste tilskudd i rekken av norske satellitter for havovervåkning.

Nå er mikrosatellitten AISSat-4 sendt ut i verdensrommet for å opprettholde et solid overblikk over skipstrafikken i norske havområder, ikke minst i nord.

Publisert Sist oppdatert

Norges nye nasjonale satellitt AISSat-4 startet sin romferd mandag ettermiddag.

Den ble skutt opp med SpaceX sin Falcon 9-rakett fra Vandenberg Space Force Base i California, USA.

Satellitten er del av Kystverkets romprogram for havovervåkning, og skal samle inn AIS-signaler fra skip som ferdes i norske farvann, fra Nordsjøen til Barentshavet.

AIS (automatisk identifikasjonssystem) gir informasjon om skipenes identitet, posisjon, fart og kurs, som blant annet bidrar til tryggere sjøtrafikk, oppdagelse av ulovlig fiske og annen kriminalitet, samt overvåkning av maritime grenser.

– Med AISSat-4 sikrer vi at Norge fortsatt har god oversikt over skipstrafikken i våre havområder. Det er viktig for beredskap, sikkerhet og kontroll, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) i en pressemelding fra Kystverket.

Kart over norske havområder sett fra nord.
Kart over norske havområder sett fra nord.

AISSat-4

  • Satellitten måler kun 10 x 20 x 30 cm, og veier litt over seks kilo. Den er mindre enn de andre norske nasjonale satellittene.
  • AIS-mottakeren skal kunne registrere minst 1,5 millioner unike AIS-signaler per døgn, med høy oppløsning også over sterkt trafikkerte farvann.

Bygd i rekordfart

Satellitten eies av Kystverket, og opereres i bane av Statsat. Den ble bygd i rekordfart på under et år av Space Flight Laboratory i Canada, med AIS-mottaker utviklet av Kongsberg Seatex i Trondheim.

Direktoratet for romvirksomhet har koordinert byggingen, og er formell operatør av satellitten.

Når AISSat-4 blir operativ, vil den sende oversikt over skipstrafikken til bakkestasjoner i Vardø og Tromsø.

Dataene går direkte til Kystverket og brukes i operativ trafikkovervåkning. AIS-informasjon deles også med et bredt spekter av andre offentlige myndigheter.

3D-animasjon av AISSat-4 i rommet. Illustrasjon: Gro Kibsgaard-Petersen/Kystverket

Kontinuitet

Kystverket har over mange år bygd opp evnen til satellittbasert havovervåkning, med oppskytning av den første satellitten med AIS-mottaker i 2010.

Nå er AISSat-4 er et betydningsfullt tilskudd i en fase der flere operative AIS-satellitter nærmer seg slutten av sin forventede levetid.

– AIS-satellittsatsingen har vært en av de mest vellykkede investeringene i norsk maritim beredskap. Det er svært gledelig å se hvor stor samfunnsnytte vi har klart å skape gjennom disse små satellittene, fra tryggere ferdsel og bedre beredskap til styrket overvåking av enorme havområder, framholder Einar Vik Arset, direktør i Kystverket.

– Oppskytingen av AISSat-4 er et viktig steg for å sikre denne kapasiteten også i årene som kommer, fortsetter han.

Illustrasjon av de ulike AIS-satellittene til Kystverket som har blitt skutt opp siden 2010.
Illustrasjon av de ulike AIS-satellittene til Kystverket som har blitt skutt opp siden 2010.

Rivende utvikling

I det store bildet er utplasseringen av AISSat-4 i verdensrommet enda et nytt tegn på stor framdrift innenfor norsk romsektor, påpeker Christian Hauglie-Hanssen, administrerende direktør ved Direktoratet for romvirksomhet.

Torsdag signerte Norge og EU-kommisjonen en avtale som sikrer norsk deltakelse i EUs program for sikker satellittkommunikasjon, med den planlagte store satellittkonstellasjonen IRIS².

Utvikling av sterkere strategisk romsamarbeid mellom Norge og Tyskland ble lansert da statsminister Jonas Gahr Støre og forbundskansler Friedrich Merz besøkte Andøya i midten av mars. Rundt samme tid ble også en norsk-canadisk intensjonsavtale om romsamarbeid inngått.

For tida forsøker det tyske selskapet Isar Aerospace å skyte opp satellitter fra Andøya Spaceport med bæreraketten Spectrum. Lykkes det, blir det den første satellittoppskytningen fra europeisk fastland.

– Dette er viser hvor viktig romvirksomhet har blitt, både i det norske samfunnet og som strategisk virkemiddel. Utviklingen de siste årene har gått fort, sier Hauglie-Hanssen.

Powered by Labrador CMS