meninger
Arne O. Holm mener
«Den som har begge beina plantet på jorda står stille». Om amerikanske baser i Arktis
Kommentar: De skulle sikre Arktis mot russiske angrep. I dag er det bare de som har stukket ansiktet dypt ned i en Maga-caps, og stengt for all annen utsikt, som kan holde fast ved at amerikanske baser i Arktis representerer sikkerhet og bare det.
Publisert
Sist oppdatert
Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Angrepene på Venezuela, så Iran, i tillegg til kontinuerlige trusler om å overta Grønland, gjør det nødvendig med en oppdatering av diskusjonen om militærbasenes funksjon.
Skjønt, diskusjon. Akkurat det har vært en mangelvare i de politiske prosessene som har ledet fram til at USA i dag har ubegrenset adgang til et 50-talls militærbaser i Arktis. En ubøyelig tro på at Donald Trump ble holdt i ørene av demokratiske, amerikanske institusjoner, har gjort etableringen av slike baser til seremonielle øvelser. En politisk snorklipping som var det ei ny bru som ble åpnet.
Besnærende utgangspunkt
Utgangspunktet var besnærende, men samtidig forenklet til en eneste tese: USA er vår fremste garantist for fred.
Besnærende fordi det var en vedtatt sannhet at gårsdagens Nato ikke alene er i stand til å forsvare seg mot en fiende fra øst.
Forenklet fordi den hoppet bukk over at USA var på vei bort fra et demokrati hvor institusjonene som skulle bremse autokraten og i stedet er omformet til motstandsløse marionetter i et teater.
Motstandsløse marionetter i et teater.
På slagmarken virker Iran ganske hjelpeløse mot en motstander som bruker begreper som «å lage et helvete» og «utslette». Det gjør at motstanden materialiserer seg andre steder i verden, og da mer presist mot amerikanske mål i tredjeland.
I tillegg til det som måtte finnes av hittil skjulte terrorgrupper i andre land.
Et argument om at arktiske land ikke inngår i Irans mål, fordi ingen av disse deltar aktivt i krigen, holder bare et stykke på vei. Dels fordi det ville være direkte uansvarlig å stole på iranske forsikringer om noe som helst. Men også fordi ingen vet når Trump finner det opportunt å hente styrker til krigen fra baser også i Arktis.
Da den nylig avsluttede militærøvelsen Cold Response startet, ble amerikanske krigsfly omdirigert fra Arktis til Midtøsten.
Ei bombe mot ambassaden
Bare timer etter angrepene mot Iran startet klarte en «guttunge» å sprenge ei bombe utenfor den amerikanske ambassaden i Oslo. Alle som har vært utenfor denne ambassaden kunne forsverget at noe sånt var mulig.
At amerikanske baser i Arktis allerede er truet bekreftes også av stadig nye sikkerhetstiltak. I mars ble det innført høyere beredskap på amerikanske baser verden over, også i nord. Det er innført nye og større sikkerhetssoner rundt anlegg, i tillegg til flyforbud og kontroll av skipstrafikk.
Amerikansk militærpoliti tar seg stadig mer til rette på baser i utlandet, anti-drone-teknologi tas i bruk, i tillegg til at overvåkingen av kritisk infrastruktur, som strøm og vann, stiller stadig større krav til de nasjonale vertslandene.
Det er altså ikke min påstand at amerikanske baser i Arktis ikke bare gir trygghet, men også representerer en trussel.
Nordiske Arktis
Det er særlig i det nordisk Arktis at amerikanske styrker har etablert sine baser. Konkret snakker vi om 12 i Norge, 17 i Sverige og 15 i Finland. Legg til baser på Island, Grønland og i Canada.
Gamle standpunkt må tåle konfrontasjonen med en ny virkelighet.
I dagens situasjon står dilemmaene like tette som sild i den berømte tønna. De må møtes med en ærlig og åpen debatt.
Standpunkt som kanskje var gyldig for et år eller to siden må tåle å bli konfrontert med en ny virkelighet.
I 1974 skrev Tor Åge Bringsværd boka «Den som har begge beina på jorda, står stille».
Det gjelder fortsatt.
