forskning
Ny forskning med metode for å forutsi hvor tareskog kan vokse
En ny studie har skapt den første storskala metoden for å forutsi hvor tareskoger kan vokse langs arktiske kyster.
Tareskogen som finnes langs den arktiske kysten gjør en svært viktig jobb. Den er helt nødvendig for næringskjeden langs kysten og spiller en viktig rolle i karbonkretsløpet.
I Norge har tareskogen blitt kraftig beitet ned av kråkeboller som igjen har hatt store konsekvenser for blant annet kysttorsken, i tillegg til at mulighet for lagring av karbon har gått tapt.
Likevel vet man lite om utbredelsen av disse undersjøiske skogene.
Kartlegging
Men nå har et forskerteam fra Senter for is, kryosfære, karbon og klima (iC3) ved UiT Norges arktiske universitet utviklet en metode for å forutsi hvor tareskog kan vokse basert på hvor mye sollys som når ned til havbunnen.
Ved hjelp av disse dataene bygde forskerne en modell som kan forutsi hvor dypt tare kan vokse og potensialet for vekst der det finnes nok lys for fotosyntese.
Slik får de en pekepinn på hvor tare kan vokse og hvor mye den kan bidra til lokale økosystemer. Metoden kan også si noe om hvordan disse mønstrene kan endre seg etter hvert som klimadrevne lysforhold skifter.
Forskerne testet metoden først i Kongsfjorden på Svalbard. Der hadde de detaljerte mål av lysforholdene på havbunnen og biomassen av tareskog som befant seg på flere dybder.
Da metoden ble utprøvd på seks andre arktiske fjorder, samvarte modellens prognoser allerede publiserte beregninger av tarebiomasse.
En superhelt
Tareskogen fungerer som en superhelt i det marine økosystemet. Den er et hjem, gyte- og jaktområde for mange fiskearter og et matfat for mange marine arter. Taren produserer også oksygen i havet, på samme måte som planter produserer oksygen på land.
I tillegg absorberer den støy i områder med økt skipsfart, samt at den absorberer og lagrer store mengder karbon.
Å forstå hvor tareskog kan vokse har økologiske og klimatisk relevans, skriver iC3-forskerne. Modellen er spesielt aktuell ettersom sjøisen forsvinner og det blir økt tilførsel av ferskvann, som igjen gjør at lysforholdene på havbunnen forandrer seg.
Å vite hvor taren kan trives kan derfor bidra til å sette forventninger til fremtidige økosystemforandringer, legger forskerne til.
Hele forskningsartikkelen kan leses her.