Statsraad Lehmkuhls arktiske seilas var dårlig planlagt, mener forsker

Lørdag ble det kjent at krevende isforhold gjør det utilrådelig for Statsraad Lehmkuhl å seile gjennom Nordvestpassasjen. 

Skipet, chartret av UiT Norges arktiske universitet for et større utdannings- og forskningstokt, endret så kurs sørover. 

– Selv om iskartene for store deler av ruten har sett lovende ut, viser ferske data at de kommende isforholdene vil kunne overstige det skipet er sertifisert for. Dette gjelder særlig i den vestlige delen av Arktis i Canada, der issmeltingen har kommet senere enn normalt, opplyste stiftelsen Statsraad Lehmkuhl. 

Den erfarne polarforskeren Ola M. Johannessen, professor i oseanografi, er kritisk til valg av tidspunkt for seilasen. 

– At Statsraad Lehmkuhl måtte oppgi seilasen gjennom Nordvestpassasjen forundrer meg ikke. Det er vanligvis minst havis i Arktis i midten av september, men med variasjoner. Nå er for eksempel Nordøstpassasjen isfri, men ikke Nordvestpassasjen, påpeker Johannessen overfor High North News og viser til et iskart over den aktuelle sjøruta.

– Det er altså fortsatt mye is i Nordvestpassasjen, men det vil bli mindre is inn mot midten av neste måned og kanskje blir passasjen helt isfri. Jeg forstår derfor ikke at planleggerne av toktet til Statsraad Lehmkuhl la det til begynnelsen av august og ikke til september, fortsetter Johannessen.

– Det er noe som har sviktet i planleggingen til tross for at det er mange isforskere ved UiT og Polarinstituttet i Tromsø. Dette er et prestisjetap for miljøet for isforskning i Tromsø, for hele prosjektet og også for Norge, mener han.

Avviser svikt

Haakon Vatle, ekspedisjonsleder og direktør for stiftelsen Statsraad Lehmkuhl svarer på kritikken:

– Vi kan betrygge Johannesen at det ikke har sviktet i planleggingen, og er selvsagt kjent med informasjonen han kommer med, skriver Vatle i en e-post til HNN.  

– Vi er klar over at det er tidlig i sesongen, men utviklingen de siste ti årene viser at skipet kunne ha gjennomført planlagte seilas på gitt tidspunkt – med unntak av to år der vi ville ha måttet ha ventet en uke før forholdene lå til rette.

Mer utdypende viser han til utregninger av RIO-verdier (Risk Index Outcome) med bruk av data om isforhold i årene 2014-2024 – det hele innenfor rammen av Polar Operational Limit Assessment Risk Indexing System (POLARIS).

Dette systemet er godkjent av Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) som metodikk for å vurdere et skips yteevne og begrensninger når det opererer i isfarvann. Vurderingen baseres på informasjon om faktiske isforhold og skipets isforsterkning.

– Ved bruk av RIO finner vi altså at Statsraad Lehmkuhl kunne ha seilt gjennom Nordvestpassasjen i august i åtte av de ti siste årene, framholder Vatle. 

Lang prosess med mye input

– I opprinnelig seilingsplan var det også lagt opp til veldig lav snittfart (rundt 3,5 knop), muligheter for alternative seilingsruter – og aller viktigst: å kunne vente over lengre tid på bedre isforhold ved behov, forteller Vatle. 

Han understreker at stiftelsen har brukt betydelig tid på og engasjert kompetente krefter i planleggingsprosessen. 

– Vi har brukt over to og et halvt år på å planlegge akkurat denne seilasen gjennom Nordvestpassasjen – i tett samarbeid med UiT og en særdeles kvalifisert sikkerhetskomité, som blant annet også inkluderer våre forsikringsagenter, påpeker Vatle og fortsetter: 

– I tillegg til alle de historiske dataene vi har benyttet i planleggingen, har den viktigste ressursen vært vår kanadiske islos, Stéphan Guy. Med over 40 års praktisk erfaring fra Arktis og et tosifret antall passeringer gjennom Nordvestpassasjen, har han vært en nøkkelperson både i planleggingen og i den tenkte gjennomføringen. 

Uansett uforutsigbart

– Guy har vært helt klar på at planen var mulig å gjennomføre på gitt tidspunkt, men vi har samtidig alle vært vel vitende om at det er ingen garanti når det gjelder Nordvestpassasjen, bemerker Vatle.

Denne usikkerheten rundt isforhold kommer man ikke unna selv om seilasen hadde vært lagt til september, poengterer han.

– Man kan alltids diskutere i etterkant om en kunne fått bedre isforhold ved å planlegge reisen på et senere tidspunkt, men dette er det heller ikke noen garanti for. Forholdene i Arktis er uforutsigbare; vi er ikke det første skipet som har måttet snu, og vil ei heller være det siste. Det er selvsagt skuffende, men det er en risiko vi har vært kjent med.

– God og tillitsvekkende dialog  

På sin side synes ikke UiT å ha noe å utsette på planleggingen av toktet. 

Jørgen Berge, prorektor for forskning og utvikling ved UiT. (Foto: Marius Fiskum)

– Vi har hele veien hatt en god og tillitsvekkende dialog med stiftelsen Statsraad Lehmkuhl, også når de av sikkerhetshensyn i arktiske farvann valgte å sette en ny rute, skriver Jørgen Berge, prorektor for forskning og utvikling ved UiT, til HNN. 

Mandag besluttet UiT at de 78 studentene og forskerne som er om bord på seilskuta skal gå i land i St. Johns på Canadas østkyst. 

Der skal studentene fullføre kurset Framtidas stifinnere i Arktis i samarbeid med Memorial University of Newfoundland. 

Det arbeides fortløpende med en plan for den nye gruppen studenter som skulle ha kommet om bord ved Cambridge Bay 29. august for å være med til Whittier, Alaska.

Det økonomiske aspektet

Totalbudsjettet for nevnte studiekurs, som danner utgangspunktet for UiTs chartring av Statsraad Lehmkuhl, er på 30 millioner kroner. 

Dette inkluderer 10 millioner kroner til leie av seilskuta og lønn til UiT-ansatte som deltar i planleggingen og gjennomføringen av seilasen, opplyser prorektoren.  

– UiT forventer en samlet sluttkostnad på cirka åtte millioner kroner når vi trekker fra økonomiske bidrag fra andre deltagende utdanningsinstitusjoner og samarbeidsorganisasjoner, samt indirekte kostnader, skriver Berge og fortsetter: 

– Vi jobber nå med en alternativ plan for kursets to etapper. Hvordan dette vil påvirke budsjettet, må vi få lov å komme tilbake til.