forskning
Ny undersøkelse: Hvorfor rammer diabetes hardere i samiske områder?
Forekomsten av diabetes er høy i flere samiske kommuner i Nord‑Norge. Nå håper forskere at en ny undersøkelse skal forklare årsaken til de høye diabetestallene.
Publisert
Sist oppdatert
Tidligere funn fra helseundersøkelsen Saminor 2, et prosjekt ved Senter for samisk helseforskning (SSHF), viser at diabetesforekomsten er høy i flere samiske områder i Nord‑Norge.
Analysene fra 2012 til 2014 dokumenterte at i enkelte kommuner hadde over ti prosent av innbyggerne mellom 40 og 79 år diabetes type 2.
Uklar årsak
I rapporten kom det fram at samiske deltakere hadde noe høyere forekomst av både pre‑diabetes og type 2‑diabetes enn andre innbyggere i de samme områdene. Forskjellene var likevel små mellom etniske grupper, og generelt var risikobildet relativt likt mellom samer og ikke‑samer.
Alder, livsstil, kosthold og økende overvekt trekkes vanligvis fram som mulige forklaringer på diabetes, men det er fortsatt uklart hvorfor samiske bosettingsområder har såpass høye diabetestall.
– Diabetes øker globalt, og livsstil og kosthold spiller en stor rolle. Men i dette tilfellet vet vi fortsatt lite, særlig når det gjelder det arvelige aspektet. Vi kan ikke påstå at det bare er livsstil og kosthold som forklarer de høye andelene, men det håper vi at Saminor 3 kan gi oss svar på, sier Ann Ragnhild Broderstad.
Hun er faglig leder ved Senter for samisk helseforskning ved UiT Norges arktiske universitet, og prosjektleder for Helse- og levekårsundersøkelsen Saminor.
Større og bredere kartlegging
Datainnsamlingen til Saminor 3 ble avsluttet for bare tre måneder siden. De nye tallene skal gi et oppdatert bilde av helsetilstanden i samiske områder, og kan bli avgjørende for hvordan kommuner og helsemyndigheter arbeider med forebygging framover.
Mens Saminor 2 omfattet 24 kommuner i Nord‑Norge som fikk spørreskjema, hvorav ti av disse også inngikk i en klinisk datainnsamling, inkluderer den nye undersøkelsen hele 49 kommuner, fra Innlandet i sør til Finnmark i nord. Saminor 3 inkluderer også både spørreskjema og klinisk innsamling i alle 49 kommuner.
Ved å også undersøke flere kommuner i nord og Midt-Norge, håper forskerne å finne ut forskjeller i sykdomsutbredelse påvirkes av geografi, alder, kjønn, etnisitet eller arv.
Sammen med nye funn kan forskningen brukes som redskap for å utvikle tilrettelagte helsetjenester i samiske og fleretniske kommuner.
Skepsis i rekrutteringen
Rekrutteringen til Saminor 3 har vært god, men krevende, forteller Broderstad. Den kraftige utvidelsen av antall kommuner gjorde at forskerne var ukjente for mange.
– Flere lurte på hvem vi var og hvorfor vi kom. Det krevde mye forklaring og gode dialoger, sier hun.
Det etniske aspektet skapte også usikkerhet enkelte steder. Spørsmål om språk og etnisk bakgrunn gjorde noen deltakere skeptiske til at undersøkelsen kom fra Senter for samisk helseforskning.
- Vi jobber fortsatt i et terreng der det henger igjen utfordrende tanker i forhold til etnisitet og ettervirkninger av fornorskningspolitikken.
Samtidig understreker hun at de opplevde mye positiv respons i alle kommunene.
- Vi er veldig takknemlig for all hjelp fra kommunene, lokale innbyggere og alle deltakerne som møtte opp. De bidrar til verdifull kunnskap for fremtiden og helsevesenet.
